Samlerhuset - utsuging av samlere

Svar til denne forumtråden

Permalink Svar fra Marius april 10, 2008 klokka 8:03pm

Det vil i så fall ikke være første gang at noen har ment kampanjene deres er villedende...

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Marius april 11, 2008 klokka 10:43am

Men la oss nå se om vi kan trekke noe brukandes informasjon ut av promoteringen for dette "lite stykke Norge" fra Samlerhuset. Det er jo, som du indirekte påpeker, sjelden så ille at det ikke er godt for noe.

1) Layout av albumarkene er så bedriten som det omtrent går an å få den
Dette er albumsider som ville fått "0" som poengsum etter F.I.P.s reglement for utstillingsmontering, fordi blant annet:
a) Overskriften er så stor at selv svaksynte kan lese den uten briller.
Slik bør du absolutt ikke gjøre det når du monterer dine egne samlinger. De som er drevne i faget, pleier å kalle dette for "juniormontering", fordi man i tidligere tider forventet at unge samlere gjorde det slik...
b) Frimerke-rammene er slavisk plassert etter hverandre på én eneste linje, og høyrejustert. Dette er verre enn selv Skanfils egenproduserte Norge-album. Samtlige guider for montering av frimerkealbum anbefaler variasjon i layout, og har gjerne forslag til mønstre som gjennom årene har blitt testet og funnet å fungere godt for øyet og presentasjon av de übersjeldne merkene du har.
c) ...og hva er det store, tomme feltet under godt for? Ta egne notater? Klistre inn fakturaen, så du ser hvor mye merkene koster i "ustemplet kvalitet"?
d) Arket er rammet inn.
Unngå unødvendige rammer som begrenser muligheten for å plassere f eks store frimerkeblokker med full marg på albumarket.
e) Mer eller mindre relevant tekst plassert perifert i nedre hjørne.
Plasser tekst i tilknytning til objektene. Sørg for at teksten er relevant. Si heller ikke at noe er sjeldent med mindre du er bombesikker på at det er sjeldent. Sjansen for at juryen har sett mange slike tidligere, er stor. Og noe som finnes i mer enn 3 eksemplarer er ikke nødvendigvis så forbasket sjeldent lenger...
Dessuten, ikke bruk ordet "kvalitet" på samme måte som myntsamlere snakker om proof, 0, 0/1 osv. I hvert fall ikke om norske merker, ganske enkelt fordi det knapt finnes merker som vil tilfredsstille kravene til "0" i "ekte postfrisk kvalitet". Og hvis fire eller fem faktisk gjør det, vil det implikere filatelistisk kriminalitet (på lik linje som vi snakker om faunakriminalitet) med oppsplitting av en større ubrukt enhet der kanskje et eller to merker er postfriske, og det finnes en forsvinnende liten sjanse for at et av disse merkene i tillegg er pent sentrert. Samlerhusets neste store frimerkesatsing er ventelig '"graded stamps", og her er de amerikanske kravene til motivsentrering så store at uten å jukse med målingene vil knapt ett eneste ekte postfriskt merke fra den interessante periode klare å oppnå mer enn 90 poeng. Og således blir det hele litt håpløst, for det er først fra 98 poeng (av 100 mulige) at slik "grading" har noen vits for verdisetting eller "gemination".

2) Når Samlerhuset nå skal selge disse norske frimerkene, er det altså til priser som 3000 kr for NK44 og 3200 for NK94. Det er, som forventet, langt fra de markedsprisene som Roald Aune har erfaring fra. Men slike merker blir nok ikke levert i regulært abonnement, men derimot tilbudt som spesialprodukter... og da kan du nok regne med at hvis det er pene eksemplarer, blir tilbudsprisen en helt annen enn den som forespeiles her. Hvis ikke kan man jo bare kjøpe merkene hos Samlerhuset og deretter selge dem hos Samlerbørsen med fortjeneste... ;-)

3) Siden kvalitet for frimerker er vel så viktig som for mynters "kvalitet", skjønt for brukte skillingsmerker avhenger av en rekke faktorer som tante Aagot på Skarnes ikke har snøring på, og disse inkluderer stempelavtrykkets klarhet, plassering og helning; taggenes helhet og ikke omtagging og ingen ørsmå bøyer engang; frimerkebildets sentrerte plassering på papirfilla; svakheter i papiret; og younameit; får vi tro at Samlerhusets eksperter har vært flinke til å finne fram gode merker. Og fra buntevare (vi vet de kjøper 100 og 200 merker i slengen selv av NK1) må de i så fall pelle ut alle de dårlige. En normal bunt vil ha minst 25% merker under middels kvalitet. Disse skal jo også selges, men hvor? Lotter på auksjon? Av ildsjeler i det lokale skolemusikk-korpset fra Oppegård på QXL? Så se opp for masse sekunda vare skillingsmerker som noen forsøker å selge.
De tre blå og det ene røde som vises fram, virker jo såpass pene at jeg hadde slått til på strak arm og plassert dem rett inn i Norge-albumet mitt. Men oppfølgerne da? På bildet jeg får opp da jeg klikker, dukker de desidert billigste merkene opp i en slik "kvalitet" som Norgeskatalogen (DEN ENESTE LEDENDE KATALOG PÅ PRISING AV NORSKE FRIMERKER, utgitt av Norges eldste frimerkeklubb, med snart 150 års erfaring i prising av frimerker) vurderer til mellom 10% og 30% av katalogprisen. Som man roper i skogen får man altså svar: 10-30% av katalogverdi... Og selv om en leksjon i prosentregning sier at 10% av 600 kr i katalogverdi tross alt er 60 kr, kan det bli enda verre i frimerkenes verden: DEN MODERNE FRIMERKESAMLER er så kresen på kvalitet at vedkommende ikke engang vil kjøpe et slikt merke av deg!

Av dette knakende gode tilbudet har vi altså lært:
a) litt om hvordan vi kan lage egne albumsider
b) litt om at det går an å kjøpe fra en og selge med fortjeneste til en annen
c) litt om verdivurdering av frimerker og en liten leksjon i prosentregning

...og det er ikke bare-bare bare det ;-)
Nei, rett og slett samleverdig, er det.

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Atle Edvardsen april 11, 2008 klokka 10:54am

Hehehe, fornøyelig lesning i kaffepausa på jobben. Jeg la også merke til prisene på NK 44 og 94. Har selv rimelig gode eksemplarer av disse, men jeg tror ikke jeg ga så mye som 2000 blanke kroner for begge to til sammen…. Jeg hadde også innlemmet de fire eksempelmerkene de viser frem, men hvor stor er sjansen for at du får merker i noenlunde tilsvarende kvalitet? 0,12%?

Ser forøvrig også at de har et "kjempetilbud" på komplett samling skillingsmerker i "høy kvalitet" til den nette sum av kr. 14.495,- Tror nok ikke jeg skal slå til her, for å si det sånn......

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Marius april 11, 2008 klokka 11:17am

Ja, der har du det, 1 av 4 skillingsmerker ble godkjent av deres kontrollører, skriver de. Hva gjorde de deretter med resten? Det vil si 75 per 100-bunt? Skrev det av som svinn og dumpa dem til papirgjenvinning? Urk...

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Atle Edvardsen april 11, 2008 klokka 11:29am

Hvis de ikke ble sendt til resirkulering, kan det jo hende de har gjort som noen gjorde med one penny black da den kom, tapetserte rom, brukte blokker som innpakningspapir på bøker osv...... Grøss og gru.....

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Atle Edvardsen mai 18, 2008 klokka 12:55pm

Her er nok et eksempel på dette tullet til SH: NK 149 til "offisiell katalogverdi" kr. 2.750. Hvilken katalog da? NK har den til 900,-, mens ikke engang Skanfil har så høy katalogverdi, de opererer med "kun" 2.400,-.... Får håpe ingen går på de tredve eksemplarene de tilbyr her...

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Marius mai 18, 2008 klokka 8:12pm

Å vær du trygg, de ryker nok ut som wienerpølser på 17.-mai. Men her har vi et av disse merkene som postfrisksamlere blir helt vettskremte av, og blar opp tusenlapper nærmest ukritisk for å fylle en firkant i fortrykksalbumet sitt. Er det virkelig så sjeldent som noen vil ha det til? 30 x, som de hevder her, er nok mer 300 x, jfr troverdigheten i "offisiell katalogpris". Bare se på hvor mange hengslede det passerer på eBay i løpet av et år...

He, he... ser at de har TRYGGHETSGARANTI... humre, humre, nå tror jeg jeg hører trygghetsalarmen i det fjerne ;-)

▶ Svar til dette