Ved gjennomgang av massevare har jeg funnet en del stempler fra Løkkens Verk og Løkken Verk. Iflg. Norske Poststempler av Arne Bye står det.
Løkkens Verk 1/4-03 *5 (*3) ( 18 Løkken Verk, s fjernet i *5).
Jeg har funnet et HJ fra 30 V 19 og Løkkens Verk 3 V 19, alle Løkken Verk jeg har funnet er fra 1920 og senere.
Det er vel kanskje noen som samler Sør-Trøndelag på Frank E Ring som vet om dette kan være rundt denne datoen s'en ble fjernet i stemplet??
Egentlig har jeg ikke peiling på dette, men et oppslag i HJELPESTEMPLENE 1905-1954 (Bearbeidet og utgitt av Jarl. A. Aspaker etter Anders Langangens noteringer) står følgende: HJ LØKKEN VERK er utsent fra overo. 16.05.19 - og returnert fra poststedet 06.06.19 . Det angis også at stpl. er sendt tilbake (fra gravør) 28.05.19 med anmerkningen NYTT. Dog sies det intet om at noe stempel er innsendt til reperasjon.
Det pussige er dog at i NORSKE DATOSTEMPLER DEL 2 av Anders Langangen finnes det ingen opplysning om at det er sendt ut noe nytt stempel til LØKKEN VERK i 1919.
Ut fra dine bilder kan det jo nesten virke som om S`en rett og slett bare er fjernet og at det dreier seg om et og samme stempel, men det kan jo ikke sies med sikkerhet kun ut fra disse bildene.
Dog litt pussigt at Langangen ikke har samme opplysning i begge sine publiserte verk.
Jeg har oppfattet teksten: ( 18 Løkken Verk, s fjernet i *5). i Norske Poststempler av Arne Bye slik at det er det samme stemplet, men S'en er fjernet i 1918.
Som du ser av bildene og som du også skriver virker det som om det er samme stemplet. Det skulle vel normalt ikke ha vært så stor avstand mellom Løkken og Verk dersom dette hadde vært et nytt stempel???
Poststedsdatabasen på Maihaugen har følgende opplysninger ( her står det ingenting om navnet Løkkens Verk.)
Opprettet: 1903-04-01 Nedlagt: 0000-00-00
LØKKEN VERK poståpneri, i Meldalen herred, Søndre Trondhjem amt, under Trondhjem postkontor, ble underholdt fra 1.4.1903 med bipost til/fra Svorkmo. Sirk. 12.,28.3.1903.
Poståpneriet ble fra 1.4.1909 flyttet til Løkken jernbanestasjon.
Fra 1.3.1917 ble poståpneriet omgjort til FELTPOSTKONTOR NR 24. Sirk. 10, 8.2.1917.
Fra 1.10.1918 omgjort til POSTKONTOR. Sirk. 47, 26.9.1918.
Poststedsdatabasen på Maihaugen er i dette tilfelle ikke korrekt. Det er mennesker som lagt inn opplysningene, og alle kan gjøre feil. Jeg har sett på kildene, dvs. sirkulærene fra Poststyrelsen.
I sirkulære nr. 12/1903 står det under overskriften "Fra 1 april 1903 underholdes følgende nye postaabnerier:"
"Løkkens Verk i Meldalens herred, Søndre Trondhjems amt, Trondhjems postdistrikt, med bipost til og fra Svorkmo."
Altså Løkkens Verk skrevet med s.
I sirkulære nr. 10/1917 står det:
"Feltpostkontor nr. 24 underholdes fra og med 1. mars d. a. paa Løkkens Verk istedenfor det derværende postaapneri."
Altså Løkkens Verk fortsatt med s. Samme skrivemåte finner vi i "Fortegnelse over norske poststeder" fra 1917.
Videre har vi i sirkulære nr. 47/1918:
"Fra 1 oktober førstkommende underholdes der postkontor i Mysen, Jevnaker, Mjøndalen og Sortland istedenfor de derværende poståpnerier.
Fra samme tid underholdes der postkontor i Løkken Verk istedenfor det derværende Feltpostkontor nr. 24."
Altså Løkken Verk skrevet uten s. Og poståpneri skrevet med å. I sirkulærene ser man å første gang i nr. 35/1918 (20. juli). Der er det noen ganger skrevet aa og andre ganger å.
Det første stempelet med Å ble utsendt i oktober 1918. Mange poststeder måtte imidlertid vente i flere år på å få stempel med den nye skrivemåten. Så det er ikke alltid at navn og stempeltekst stemmer overens.
Tilbake til Løkkens/Løkken Verk. Når det gjelder stemplene så støtter jeg teorien om at S'en ble fjernet i det gamle stempelet i 1919, altså at det ikke ble gravert noe nytt stempel.
Men hvilket stempel ble brukt i perioden det var feltpostkontor?
Etter som Anders Langangen publiserte sine arkivfunn, dukket nye opplysninger opp (innimellom ført i pennen som bisetninger i diverse filateli-trykksaker istedenfor i NFT). Det kan forklare forskjellene du nevner.
Men Langangen innså også at en god del arkivmateriale fra ca 1917 og noen år framover er ufullstendig (pælma i søpla, mest sannsynlig) og dette er nok den vanskeligste perioden å bringe stempelhistorien / markofilien ajour.
Sant som det er sagt! 1917-20-tallet er spot on slik sett! Et annet eksempel pa dette er hjemstedet mitt, Kaarvaag. Her et utsnitt fra poststedsdatabasen:
"KAARVAAG poståpneri, på gården Kummervold, i Kvernes herred, Nordmøre fogderi, under Christiansund N. postkontor, ble opprettet den 1.1.1885. Sirk. 20, 8.11.1884. Posten til/fra stedet ble i 1885 sendt fra Christiansund N. til Brohaven, Kvernes, Eide, Vevang og til Kaarvaag, med de Nordmørske fjordskip, torsdag og lørdag morgen med retur samme dager.
Iht rettskrvningsreformen av 1917 bler navnet heretter skrevet KÅRVÅG. "
Imidlertid, postbetjenten den gang (nabo, forøvrig) skrev nanvet sitt Kaarvaag og det var nok en aldri saa liten misnøye med den nye "reformen" med Å'er, som vedlagt objekt fra 1924 illustrerer!
Ja, det finnes jo mange slike eksempler, og i de fleste tilfeller gikk det jo mange år får nye stempler ble utsendt. I dette tilfelle ble nytt SL-stempel med navn KÅRVÅG utsendt fra Oslo 6/9-1927 via Kristiansund Postkontor. Det gamle stempelet som du viser ble så innsendt 21/10-1927.
Det skjedde nok mange navne-endringer rundt denne tiden.
Det vises til følgende henvisninger:
Iht rettskrivningsreformen av 1917 og
Sirk. 53, 23.9.1921. (se vedlagt kopi i PDF-format).
Det var mange navn som ble endret, og datoen de forskjellige fikk nytt stempel er vel også forskjellig.
Dette er ikke mitt spesialfelt, men massevaren som jeg har fått tak i er stort sett fra tidsrommet 1915 - 1925.
Opprinnelig kjøpte jeg dette i håp om å finner stempler fra mitt samlerområde ( Oppland ) men har funnet så mye annet interessant etterhvert at jeg har nok jobb i lang tid med å gå gjennom dette.
Etter tips og anbefaling her på Frank E Ring har jeg startet opp med Posthorn 1909 - 1929.
P.g.a. tidsrommet massevaren er fra har jeg også etterhvert set litt på stemplene. Her finner jeg mye stempler med både gammel og nytt navn.
Kanskje jeg har funnet enda et prosjekt jeg kan bruke denne massevaren til?? ( Finne stempler med seneste dato med gammelt navn og tidligste med nytt navn )
Her blir det nok mange hyggelige "arbeidstimer" i høst og vinter!!!
Men, det er dette jeg liker med hobbyen min ;-)))
Ser at den omtalte boken om hjelpestempler nå ligger ute for salg hos SKANFIL - så tiltross for at P.C. AA. hevder at den knapt eksisterer i mer en maks 10 eksemplarer dukker den altså opp likevel.
Hjelpestemplerne 1905-1952. Etter Anders Langangens noteringer, bearbeidet og utgitt av Jarl A. Aspaker, 2005-. 134 sider norsk tekst, rigt illustreret, fin stand.
Vedr Wikipedia og "gratis-jobbing".
Her kan en fort komme opp i samme diskusjon som Wikipedia kontra Store Norske på nett. Wikipedia byr på noe feilinformasjon da "Gud og hvermann" kan legge inn hva man vil. Innenfor mitt fagfelt har jeg sett en god…
Svar til Carl Gøran Furst Scheve:
Jeg har stor respekt for alle som bruker fritiden sin til å dele filatelistisk informasjon med omverdenen, enten det er snakk om nettpublisering eller utgivelse av Norgeskatalogen, der jeg ikke er i tvil om at både…
Her er jeg helt enig.
I stedet for å kritisere bør vil heller takke alle som legger ned mye tid for å ajourføre katalogen.
Som jeg har nevnt før synes jeg at NK spesielt de ca. 10 siste årene har inneholdt mange spennende og interessante spesialarti…
Ser at mange kunne tenke seg alle spesialartikler lagt ut på nett gratis
Dette har vært tatt opp men nedstemt, noe jeg forstår siden det er mange enkeltmennesker som jobber "gratis" (jeg også) i forbindelse med katalogutgivelsen. Klubben ønsker jo o…
Spesialartiklene i Norgeskatalogen er interessante nok, men med dagens kvadratmeterpriser i sentrale strøk, er det dessverre ikke alle som har hylleplass til alle årganger av publikasjonen. Derfor er jeg forundret over at redaksjonen ikke har gjort…
2011 utgaven av NK ser jo interessant ut.
Tok en rask sjekk på de utgavene jeg fant igjen i "arkivet", og fant vel ut at de fleste jeg hadde var fra 1977 og oppover til begynnelsen av 1990-tallet. Deretter ble det vel litt lenger mellom hver årgang.…
Norgeskatalogen™ 2011 ble lansert denne uka, og den største overraskelsen var kanskje omslagsbildet: et 30-kroners posthornmerke.Det kan jo tenkes at Postens folk faktisk leser dialogen på Frank E Ring innimellom og har fått med seg noen samleønsker…
Elementært! Javisst, Deichmanske Bibliotek, på et reklamekort utgitt til utstillingen Frimerker i Sentrum for noen år siden. Årets Frimerker i Sentrum finner sted 24. til 26. september -- så møt opp, den som har tid!
Hvis man skal tolke saken fra en kommersiell synsvinkel, ville ulike former for reklame ha vært en naturlig fremgangsmåte. Men det er nå slik at til tross for visse uenigheter oss imellom, har vi frimerkesamlere - hvorav flere har samlet i et kvart…
Her i 1-til-1 storrelse med et vanlig frimerke:
Her ses utskjæringene i papiret:
Dette forresten likt utgaven fra 17/2/09 som jeg har vist eksempel på tidligere.
Vet ikke om jeg har fått med meg alle forslagene her (begynner å bli mange nå) men jeg savner Brev fra Norge til utlandet og eventuelt portosatser på innenlands brev
En liten kommentar når det gjelder Norge - generelt.
Her brukes NK-nr fra-til.
Burde også år fra-til vært med i teksten??
Mange som selger frimerker har fått, funnet eller arvet frimerker og ønsker å selge disse.
De er ikke samlere selv, ok NK-nr er…
Jo, dessverre vil lenkene være kunstige.
Hvis man lager en lenke til eksempelvis Aftenposten for å henvise til en bestemt artikkel, er dette en lenke med reell bruksverdi for leserne av innlegget. Hvis man derimot lager en lenke til Aftenpostens ho…
Og hva med dem som har lagt mye arbeid og tid i å utarbeide denne overskriften, men som likevel ikke ønsker å lage kunstige lenker her på Frank E. Ring - som tross alt er et nettsted fritt for reklame og blir drevet på et idealistisk grunnlag...?