Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Noen som kan si noe om hvor dette stempelet kan ha blitt brukt på Nk.43 som ble utgitt i 1884?

Dette er hva jeg har funnet så langt:

III 188 ble tildelt Lurø poståpneri i 1856 og ble erstattet med datostempel av enring stenskrift-typen i 1859. III 188 skulle således ikke være i bruk ved Lurø poståpneri etter dette, det normale var vel å returnere nummerstempelet etter å ha mottatt erstatningsstempel?

I Norgeskatalogen 2007 er det en spesialartikel om bruken av treringstempler etter 1883.
Her er det notert:
"188 (Lurøy p.å). ukjent, sannsynligvis ikke vært i bruk. Innsendt fra Bodø i 1911"

 

Enringstempelet har jeg opplysniger som tilsier at det ble reparert i 1876 og i 1886.

Det gjør at det er en mulighet for at III 188 fungerte som hjelpestempel i 1886 for den tid det ordinære enringstempelet ble reparert?

Kan man sånn uten videre gå utifra at dette avtrykket er fra Lurø poståpneri?

 

Og hva med at stemplet ble innsendt fra Bodø så sent som i 1911. Kan det ha blitt benyttet andre steder i dette postdistriktet? Jeg har ingen opplysninger om dette.

Skulle vært morsomt å vite hvor lenge dette stemplet kan ha lagt i Bodø, må jo ha vært i årevis.

Lurø poståpner ble underlagt Sandnessjøen postdistrikt i 1910, slik at Bodø må har trolig mottatt stempelet før denne tid.

 

Vanskelig å si noe sikkert om dette tenker jeg, men interessant nok!

Noen som vet noe?

 

Visninger: 629

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

All den tid det faktisk er 188 (= Lurøy p.å., innsendt 1911; ikke reg.) det står og ikke 183 (ikke antatt i bruk) eller 133 (= D/S Trafik i ruten Arendal-Grimstad; les fotnote i NK) ?

Tja! 100% prosent sikker på at dette er 188 kan jeg vel ikke være, men jeg ligger på noen og 90%.

133 har jeg utelukket og står da igjen med mulghet for 183 og 188.
Det siste 8 tallet kan man om man går inn for det "krangle" om hvorvidt det er 8 eller 3. Dog gir helhetsinntrykket av stempelkvaliteten at dette er 188.

Hvis så er tilfelle så er jo mitt spørsmål hvorfor benyttet Lurø poståpneri dette stempelet på denne tiden?

 

Jeg har "forsket" litt på dette uten å funnet et sikkert svar, men en plausibel forklaring kan jo være som hjelpestempel som tidligere nevnt.
Det er utrolig interessant å være hjemstedsamler, man kommer borti mye (lokal)historie og geografi.

Her er noe av hva jeg på noen korte kveldstimer har funnet så langt om Lurø poståpneri.

 

Lurø poståpneri har hatt en noe "flakkende" driftsstatus og lokalisering opp gjennom tidende etter som jeg har forstått.

Først opprettet som Anklakken i 1845 (en liten øy noen få km nord for selve Lurøy) endret så navn til Lurøen i 1847 i 1849 til Lurø (fortsatt lokalisert ved Anklakken).

Lurø poståpneri flyttet lokalisjon i 1857 til selve Lurøy. Poståpner er da opplyst å være Proprietær Daniel Dundas (eier av Lurøy gården som var av betydelig størelse på den tid). Jeg tror derfor at det er nærliggende å gå utifra at poståpneriet var lokalisert i Dundas sin bygningsmasse på gården i Lurøsjøen så lenge som Daniel Dundas var poståpner i årene 1857-1882.

 

I 1883 overtar Isak Jørgen Dundas (Daniel sin sønn) gården og rollen som poståpner, som han besatt frem til slutten av 1893.

I 1886 inntraff det en katastrofe ved gården i og med at den brant ned, her ble bygninger helt tilbake til 1500-tallet flammenes rov, også poståpneriets eiendeler må man regne med gikk tapt/skadet.
Branntaksten av 3 mai 1886 viser at det aller meste av verdier og bygninger ble flammenes rov, Gårdens folk og tjenere ble nødt til intill videre å husere i stabburet (må ha vært et stort stabbur).

Dette sammenfaller med opplysninger Langangen gir om at enringstempelt fikk oppgravering og nye talltyper i 1886.

Isak Dundas sin uflaks ender ikke med dette, derimot blir han på nytt utsatt for den røde hanes utilbørlige sinne, ved at gården enda en gang brenner ned til grunnen 18.mai 1889.

I 1893 er det en av den tids største handelsmenn i Lurøy kommune som overtar stafettpinnen som poståpner, handelsmann Martin Knutssen på Lurøy, opprettet 1870 (det er faktisk fortsatt drift, men familen solgte seg ut i 1982).
Dermed ble poståpneriet i 1893 fysisk flyttet fra gården Lurøsjøen til handelsmannens bygninger nærmere sjøen.
Og for å gjøre en lang historie kort, så er nå sirkelen sluttet med Post i Butikk som i Knutssen sin tid.

1886 passer jo godt med perioden disse tre-ringsene ble distribuert, for så vidt 1889 også, men det er jo i så fall synd at det ikke har latt seg dokumentere (gjennom Langangens enorme stempel-søk-jobb).

 

Hva gjorde så en handelsmann da stedet hans brant ned? Flyttet inn i stabburet, forteller du. Gården lå for langt fra sjøen til at poståpneriet flyttet inn i en båt iallfall. Men enringsstempelet kan altså ha overlevd flammenes rov, og ble sendt inn til reparasjon?

 

Tanken om et trerings som reservestempel er jo nærliggende. At det ikke returneres før i 1911 behøver knapt bety annet enn rot eller sommel, begge deler solid forankret i den norske kulturarven :) Eller føre-vár-prinsippet, forankret i fjellvettreglene, siden poståpneriet hadde blitt flammenes rov flere ganger. Eller grunnet skiftet til ny poståpner; han visste kanskje ikke hva han skulle gjøre med stempelet, et fenomen offentlig forvaltning stadig sliter med ;D

 

Uansett, det er bestandig interessant å høre at noen klarer å spore sammenhenger i regional posthistorie; blir liksom litt mer givende enn å studere nylakkerte baksider på klassiske frimerker...

Ja, det er jammen moro å samle frimerker og historie rundt bruken av disse.

188 er oppmontert med forklarende tekst om mulig årsakssammenheng til bruken av dette på akkurat dette merket. Morsomt innslag i hjemstedsamlingen er det iallefall!

RSS

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår