Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Hvis en trykkplate er skadet, får vi en verdifull variant.

Hvis et stempel er skadet, får vi et verdiløst stempel.

Hvis dette er noenlunde riktig forstått, hvorfor er det slik?

Visninger: 256

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Dette kan jeg ikke mye om men det kan vel tenkes litt som følger:

Trykkplater ble produsert i en flertrinnsprosess (se håndbøkene) der hele prosessen var underlagt streng kontroll, det samme var den etterfølgende bruken (trykkeprosessen). Selvfølgelig kan her skje ting som sprekker i platene, detaljer i merkebildene som ødelegges under trykkingen, rusk på platene (ses ofte som hvite ringer, flekker, fluelort osv.), og en sjelden gang litt surring med papirretning og eller klisjeer som ender i omvendte trykk. Etter trykking var det etterkontroll av de trykte arkene for å luke ut de som hadde feil og mangler. Sikkert ikke små mengder som er gått i makulaturen opp gjennom tidene, det er bare å se litt i håndbøkene på de mengder som ikke ble antatt i de forskjellige trykningene. Noen har imidlertid sluppet gjennom og blitt det vi kaller varianter av forskjellig slag. At noen også er manipulert i denne prosessen skal vi ikke se bort fra, men jeg tror at vi er stort sett spart for dette her hjemme.

Stempler er jo også produsert etter en graveringsprosess, og feil kan oppstå her - da vil stemplet i seg selv bli ganske ettertraktet. Eksempel er et skipsstempel fra mitt område der det korrekte navnet skulle være OMBOFJORD, mens første stemplet ble gravert med OMBORFJORD (om jeg husker korrekt), eller for å gå ut til de mest berømte av disse - Mauritius' POST OFFICE i stedet for POST PAID. Stemplene ble distribuert over land og strand og utsatt for ganske hårdhent behandling over tid, så det er ikke unaturlig at disse fikk skader i ny og ne. Ringene fikk avslått biter, hakk og annet oppsto og slitasje over tid kombinert med varierende grad av renhold av stemplet påvirket kvaliteten. En annen feil vi ikke sjelden ser er at dato er feil eller omvendt i forhold til klisjeen for øvrig, artige avarter, men egentlig bare et resultat av at en postfunksjonær har hatt det travelt og fått litt "fingertrøbbel" ved innstillingen av de forskjellige hjul i stemplet. Skader og slitasje på stemplet er imidlertid viktige nok for å spore stemplets utvikling over tid, men de blir nok neppe store sjeldenheter.

Antar det er andre her på forumet som vet mye mer om dette enn meg, så på banen med dere.

Av og til er jeg for rask i avtrekket. Mauritius POST OFFICE merkene er velkjente platefeil, men der er det altså merket som er feil gravert og ikke stemplet. Lover å tenke bare en ting om gangen i fortsetningen.

RSS

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår