Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Jeg ser det i Norgeskatalogen, i OFKs bibliotekoversikt og nå sist i oversikten over ATM-merker som mpi lenket til nå nettopp her inne. Men hvorfor kommer forfatternavnet før tittelen. Er det noen som først og fremst ser etter forfatteren før de ser på hva vedkommende skriver om?

Personlig finner jeg det veldig tungvint å måtte lese en haug med forfatternavn på veien til å finne interessant litteratur.

Er det et bibliotekmessig krav eller er det bare blitt sånn, at forfatternavnet kommer først?

Visninger: 510

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Grunnen til at man setter forfatternavnet først, er antagelig at forfatterens etternavn har forrang fremfor tittel. På mange måter har Deweys desimalklassifikasjon blitt en standard for katalogisering av faglitteratur i biblioteket til tross for at ikke alle land bruker dette, og dersom man tar turen til nærmeste norske bibliotek, vil man se at skjønnlitteraturen er inndelt etter forfatterens etternavn, mens faglitteraturen er inndelt først etter Deweysystemet, deretter etter forfatteren; alternativt etter tittel om ikke forfatteren er fremhevet. Eksempelvis har "Norges frimerker 1855-1924" av Justus Anderssen hylleplass q 769.569481 And i Deichmanske bibliotek, mens "Frimerker er gøy: lærebok i frimerkesamling" er plassert under 769.56 Fri.


Hvis man tenker seg seks hypotetiske bøker om norske posthornmerker: "Norske posthornmerker - en innføring", "Å samle posthornmotivet", "En nybegynnerguide til posthornfrimerker", "Begynn å samle posthornmerker, du også!", "Posthornmerkenes verden" og "Frimerkene med posthornet"; skulle man ha indeksert disse etter tittelen, ville det ha oppstått et herlig kaos ettersom disse ville ha vært å finne under B, E, F, N, P og Å - da er det enklere å først plassere dem i en bestemt kategori, og deretter under forfatter.


Idag - når bibliotekene har tatt steget inn i det digitale universet og lagt hele boksamlingen i en database der man kan søke etter forfatter, tittel eller emneord, er det intet problem å finne det man leter etter, men jeg husker den analoge tiden da man brukte lange rekker av kartotekkort i små skuffer, og under slike omstendigheter måtte man ha et oversiktlig system, der altså forfatterens etternavn veide tyngre enn tittelen.


Håper dette var et greit svar på spørsmålet ditt, og ønsker deg fortsatt god sommer.

Ja, dette var virkelig til å få forstand av. Samtidig vil jeg fastholde at dersom man i litteraturlister som i Norgeskatalogen, i kildehenvisninger i tilknytning til filatelistiske artikler osv., hadde plassert forfatternavnet (og publikasjonen) etter tittelen, ville det være mye lettere å gå gjennom dem. Og fortsatt god sommer til deg og.

Jeg forsøker i mange tilfeller å oppgi kilder og litteratur etter prinsippene som følges og rådene som gis ved universiteter og høyskoler. Men det finnes visstnok ingen faste internasjonale regler som brukes til dette. Jeg har god hjelp av en bok av Harald Jørgensen: "Hovedoppgaven. Skikk og bruk i oppgavearbeidet", utgitt på Novus Forlag i Oslo, 1993. Han har seks sider om litteraturlista, og deretter kommer et avsnitt om fotnoter osv. Jeg mener det er helt greit å følge de rådene, i det minste i forbindelse med artikler. Her viser jeg litt av første side fra de seks sidene.

Jeg vakler ofte mellom to holdninger. På den ene siden ønsket om å følge regler, og på den annen side ønsket om å gjøre det så enkelt som mulig. Det siste for å lette andres tilnærming.

Jeg har forståelse for at man i biblioteksystemer må ha klare regler som må følges. Men er det nødvendig å alltid følge dem? Hva hvis det blir lettere å lese noe etter en liten ommøblerer? F.eks. i en litteratur liste på fire-fem referanser knyttet til en filatelistisk artikkel?

En interessant sak er denne gjengivelsen fra Norgeskatalogen2016 side 27. Under overskriften "Generelle (mange frimerkeutgaver)" står to bøker:

Håndbok over Norges Frimerker. Del I 1855-1888, Del II 1886-1955; NF 1963, 1966

Anderssen, Justus og Henrik Dethloff: Norges Frimerker1855-1924, Kristiania Filatelistklubs Forlag, 1924

Hadde bok nr. 2 vært ført opp i akkurat denne litterarurlisten slik som vist under, ville jeg vært fornøyd:

Norges Frimerker 1855-1924. Anderssen, Justus og Henrik dethloff, Kristiania osv.

Du sier ellers at man bare skal nevne bøker m.m. som man referer til eller siterer fra, men hva hvis det er en del litteratur som vil gi mer dybdekunnskap? Bør ikke disse også nevnes? Kanskje som en egen liste?

RSS

Siste aktivitet

Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hej. Mange tak for linket - det var præcis disse jeg ledte efter. Venlig hilsen Steffen"
9 jan
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Her ligger bilder av typene i god…"
9 jan
Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Mange tak for hjælpen, og tak fordi du ville skrive til NF. Jeg bruger ikke Mac, så det…"
4 jan
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Det stemmer at det ikke er de samme bildene som er i håndboken. De er laget ved direkte…"
4 jan
Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hej. Tak for vejledningen, men jeg må indrømme, at jeg åbenbart ikke har meget…"
4 jan
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Jeg har lastet ned filene på nytt og testet. Svg-filene kommer opp fint hos meg. Noen av de…"
4 jan
Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Mange tak, men jeg kan desværre ikke få det til at virke. Jeg har downloaded Inkscape,…"
3 jan
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Vet ikke om dette er nyttig, men det finnes filer i SVG (vektor) format…"
3 jan
Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Linket til disse transparenter virker ikke længere, og jeg har ikke kunnet finde dem på…"
des 29, 2021
Robert Nilsskog svarteØistein Bøes diskusjon Farger på Nk 24 (og generelt) i gruppen Klassisk Norge
"Hei.  Lurer på en sak, kjøpte flere NK 24 fra en auksjon, ser ut som de er fra en…"
nov 7, 2021
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Og nå er Super Safe en saga blott, visst nok som en følge av EU-direktiver.Så da…"
okt 31, 2021
Steffen Haustrup Hansen la til en diskusjon i gruppen Klassisk Norge
Miniatyrbilde

NK 16

Hvordan afgør man om en NK 16 er Ia eller Ib?De er efter NK begge blågrønne og disse gamle farver…Se mer
okt 30, 2021
Carl Gøran Furst Scheve svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Da er Supersafe en saga blått, løp og kjøp det du finner for det kan bli lenge…"
okt 7, 2021
Einar Strand Enkerud kommenterteRolf Erik Sjøstrands bilde
sep 21, 2021
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

NK 118 Trondheim-Namsos

Finner ikke dette stempelet i TIEMER 2. utgave 1989. Uvanlig ??.
sep 21, 2021
Blogginnlegg lagt ut av Helge Østensen

Postverkets statistikk

Jeg har samlet de mest interessante sidene (frimerkesalg og brev sendt) i postverkets statistikk.…Se mer
sep 11, 2021
Helge Østensen svarteHelge Østensens diskusjon Navnesøk med bilder i gruppen Norske poststempler
"Oppdatering. Arkivet har nå ca 20000 bilder fra ca 5500 forskjellige…"
sep 7, 2021
Einar Strand Enkerud svarteEspen Thuves diskusjon Hjelp til denne, NK 38 ?
"Tipper det er 37 II"
sep 2, 2021
Espen Thuve la inn en diskusjon

Hjelp til denne, NK 38 ?

Noen som kan hjelpe med denne ?  NK 38 ?…Se mer
mai 4, 2021
Kolbjørn Schjølberg la inn et bilde

Nyoppdaget OFFSAK fra 1855 !!!

Her må litteraturen skrives om. Trodde du at Norges første frimerke var et blått 4-skillings…
mai 3, 2021

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår