Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Jeg ser det i Norgeskatalogen, i OFKs bibliotekoversikt og nå sist i oversikten over ATM-merker som mpi lenket til nå nettopp her inne. Men hvorfor kommer forfatternavnet før tittelen. Er det noen som først og fremst ser etter forfatteren før de ser på hva vedkommende skriver om?

Personlig finner jeg det veldig tungvint å måtte lese en haug med forfatternavn på veien til å finne interessant litteratur.

Er det et bibliotekmessig krav eller er det bare blitt sånn, at forfatternavnet kommer først?

Visninger: 541

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Grunnen til at man setter forfatternavnet først, er antagelig at forfatterens etternavn har forrang fremfor tittel. På mange måter har Deweys desimalklassifikasjon blitt en standard for katalogisering av faglitteratur i biblioteket til tross for at ikke alle land bruker dette, og dersom man tar turen til nærmeste norske bibliotek, vil man se at skjønnlitteraturen er inndelt etter forfatterens etternavn, mens faglitteraturen er inndelt først etter Deweysystemet, deretter etter forfatteren; alternativt etter tittel om ikke forfatteren er fremhevet. Eksempelvis har "Norges frimerker 1855-1924" av Justus Anderssen hylleplass q 769.569481 And i Deichmanske bibliotek, mens "Frimerker er gøy: lærebok i frimerkesamling" er plassert under 769.56 Fri.


Hvis man tenker seg seks hypotetiske bøker om norske posthornmerker: "Norske posthornmerker - en innføring", "Å samle posthornmotivet", "En nybegynnerguide til posthornfrimerker", "Begynn å samle posthornmerker, du også!", "Posthornmerkenes verden" og "Frimerkene med posthornet"; skulle man ha indeksert disse etter tittelen, ville det ha oppstått et herlig kaos ettersom disse ville ha vært å finne under B, E, F, N, P og Å - da er det enklere å først plassere dem i en bestemt kategori, og deretter under forfatter.


Idag - når bibliotekene har tatt steget inn i det digitale universet og lagt hele boksamlingen i en database der man kan søke etter forfatter, tittel eller emneord, er det intet problem å finne det man leter etter, men jeg husker den analoge tiden da man brukte lange rekker av kartotekkort i små skuffer, og under slike omstendigheter måtte man ha et oversiktlig system, der altså forfatterens etternavn veide tyngre enn tittelen.


Håper dette var et greit svar på spørsmålet ditt, og ønsker deg fortsatt god sommer.

Ja, dette var virkelig til å få forstand av. Samtidig vil jeg fastholde at dersom man i litteraturlister som i Norgeskatalogen, i kildehenvisninger i tilknytning til filatelistiske artikler osv., hadde plassert forfatternavnet (og publikasjonen) etter tittelen, ville det være mye lettere å gå gjennom dem. Og fortsatt god sommer til deg og.

Jeg forsøker i mange tilfeller å oppgi kilder og litteratur etter prinsippene som følges og rådene som gis ved universiteter og høyskoler. Men det finnes visstnok ingen faste internasjonale regler som brukes til dette. Jeg har god hjelp av en bok av Harald Jørgensen: "Hovedoppgaven. Skikk og bruk i oppgavearbeidet", utgitt på Novus Forlag i Oslo, 1993. Han har seks sider om litteraturlista, og deretter kommer et avsnitt om fotnoter osv. Jeg mener det er helt greit å følge de rådene, i det minste i forbindelse med artikler. Her viser jeg litt av første side fra de seks sidene.

Jeg vakler ofte mellom to holdninger. På den ene siden ønsket om å følge regler, og på den annen side ønsket om å gjøre det så enkelt som mulig. Det siste for å lette andres tilnærming.

Jeg har forståelse for at man i biblioteksystemer må ha klare regler som må følges. Men er det nødvendig å alltid følge dem? Hva hvis det blir lettere å lese noe etter en liten ommøblerer? F.eks. i en litteratur liste på fire-fem referanser knyttet til en filatelistisk artikkel?

En interessant sak er denne gjengivelsen fra Norgeskatalogen2016 side 27. Under overskriften "Generelle (mange frimerkeutgaver)" står to bøker:

Håndbok over Norges Frimerker. Del I 1855-1888, Del II 1886-1955; NF 1963, 1966

Anderssen, Justus og Henrik Dethloff: Norges Frimerker1855-1924, Kristiania Filatelistklubs Forlag, 1924

Hadde bok nr. 2 vært ført opp i akkurat denne litterarurlisten slik som vist under, ville jeg vært fornøyd:

Norges Frimerker 1855-1924. Anderssen, Justus og Henrik dethloff, Kristiania osv.

Du sier ellers at man bare skal nevne bøker m.m. som man referer til eller siterer fra, men hva hvis det er en del litteratur som vil gi mer dybdekunnskap? Bør ikke disse også nevnes? Kanskje som en egen liste?

RSS

Siste aktivitet

Tom Herzeth svarteTom Herzeths diskusjon Bilde av variant kronprinsesse Martha.
"Tusen takk!"
15 sep
Gisle Martin svarteTom Herzeths diskusjon Bilde av variant kronprinsesse Martha.
"Fant dette bilde på GiBud. Håper det hjelper.…"
14 sep
Tom Herzeth la inn en diskusjon

Bilde av variant kronprinsesse Martha.

Er det noen som kan hjelpe  med bilde av NK 442 v1 ? Kronprinsesse Martha .   Se mer
7 sep
Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår