Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Denne saken handler om merker solgt i 2002 - så jeg tror ikke den har blitt omtalt på Frank E. Ring tidligere; enda et eksempel på hva som kan skje når enkelte samlere(?) mener at det å selge Legion-merker fra Skudeneshavn eller tegne luksusstempler blir for amatørmessig, og derfor går løs på det store frimerkekuppet:
Å selge i utgangspunktet hengslede, klassiske 4-blokker til mangedobbel pris etter å først ha viftet med tryllestaven og gjort dem "postfriske".

Eksempel 1: Hvorfor selge et objekt for kr.17.500 når man kan selge det for kr.57.500.

Eksempel 2: Hvorfor selge et objekt for kr.18.000 når man kan selge det for kr.85.000.

Kort sagt: Hvorfor rane en bank når frimerkesalg gir større gevinst...

Visninger: 581

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Dette er en godt debattert sak i frimerkeklubb-landskapet gjennom begynnelsen av dette århundret, men det skader jo ikke å ta den helt ut online heller. Konklusjonen for en del år siden, var at de skadelidende hadde blitt klokere.

Men slike saker illustrerer også godt hvordan de små detaljene ved frimerkesamlingen blir utslagsgivende: hvem ville vel trodd for 150 år siden at feilfritt lim bakpå merkene skulle gi slike utslag i forhold til de som ble limt inn i album... (eller kladdebok, som tilfellet oftest var blant de yngste -- de som senere ble den første generasjon voksne samlere). LIM var jo noe man blandet selv den gang; frimerker ble regummiert av Posten fordi det første laget var for dårlig; folk brukte eget lim for å forsikre seg om at frimerkene ikke skulle ramle av postsendingen og resultere i straffeporto. De gjør visst det fortsatt i India og andre himmelstrøk der lim trives dårlig.

Ryktene sier at det var tyske handlere som satte i gang postfrisk-fenomenet på 1880- eller 90-tallet. Noen stor utbredelse fikk postfrisk ikke før antall voksne samlere var blitt så stort at det var vanskelig å få tak i merkene. Og da kan du godt si at både samlere og handlere, spesielt, visste å holde liv i fenomenet. Mange kunne ennå kunsten å blande lim selv. Titusenvis av penselstrøk bakpå såkalte postfriske frimerker fra tiden før arkene ble trykt rett fra papirrullen, er ikke annet enn godt håndverk. Enhver tobakkshandler hadde sin lille brune glassflaske med lim og pensel på bakrommet.

Hvorfor de gjorde det? Halloooo!!! Penger, seffers. De nedgangstidene som rådet i verden (ja, i Norge også) på 1920-tallet, fikk folk til å bli ekstremt kreative og resirkulere det lille de hadde på de merkeligste måter. Frimerker ble fiksa og flikka på selv om de ikke var verd mer enn ett øre per 1000. Man fylte igjen huller, stivet opp tagger, og sveiset igjen rifter. Hvis merket ikke kunne reddes, dampet man det i godlukt fra kjemikalie-skapet, og satt igjen med store rariteter: blått til brunt, blått til grått, blått til grønt, grønt til gult, gult til brunt, fiolett til gult... you name it, og noen lagde det. Ubrukte merker med hengsler og andre skader ble påført ny gummi -- en praksis som holder seg den dag i dag. I Tyskland får du fikset ny gummi på klassiske merker, pene nye tagger etc, for €20 eller deromkring. Annonsene finner du i frimerketidsskrifter.

Men tilbake til disse norske hengslede blokkene: mon tro hvor mange av dem som nå er splittet opp, og merkene solgt som postfriske til samlere med svakt gangsyn?

Både ubrukte og brukte blokker begynner å bli sjelden vare i norsk filateli. De brukte er uten tvil de mest sjeldne, og temmelig sikre investeringer i forhold til lux-stemplede merker som går opp eller ned 50% i pris avhengig av om det er en eller to som samler lokalområdet som stempelet kom fra. Klassisk filateli, som for Norges del er i en bølgedal hva popularitet angår, vil bestandig behøve blokker og striper dersom det skal kunne samles. Faktisk er det sjelden du ser lux-stemplede merker snike seg inn i klassisk filateli der selve frimerket, dets trykkmetoder og trykkfeil, perforering, sentrering og vannmerke vektlegges. Har du et fint stempel, så er det ganske sikkert et pluss, men trekker neppe opp i den store sammenhengen. Har du blokker og striper å vise til, største kjente enhet, fireblokker på brev osv, ja, da har du kjøtt på beina i klassisk forstand. Så når noen ribber en blokk for å dytte den inn i et såkalt investeringsobjekt kjøpt på postordre, da slår de enda en spiker inn i kista for klassisk filateli.
Det du tar opp med klassisk filateli er helt riktig, Marius. Nesten gi-bort priser nå sammenlignet med tidligere når det gjelder klassisk i normalkvalitet eller litt under. Jeg prøvde meg på å selge NK 117a og b i firblokk stemplet på QXL til samlet kr. 25,- (men ingen bud). Nå er jo kanskje denne nokså vanlig i blokk - men allikevel...kommer aldri på tale å splitte blokker - ikke par engang! Der er vi heldigvis noen som er prinsippfaste....

Øistein; Godt å høre at du er prinsippfast på dette med å ikke dele enheter. Det gjør defintivt ikke jeg heller.
Når det gjelder blokkene fra Enger ble flere av de kjøpt (og delt, sikkert allerede samme kveld) av griske handlere som skulle tjene penger på disse uvanlige blokkene. Kjøperne ble hva jeg har hørt varslet om at blokkene var fikset på kort tid etter auksjonen, men da var det allerede for sent for noen av blokkene. Tror Enger tok alle disse i retur. Vet ikke hva som skjedde videre; burde vært stemplet "falsch" eller noe slikt på baksiden!!!
Dessverre er det for få samlere av ubrukte blokker ift interessen for postfriskt. Dermed tjener handlerne på deling selv om det bare er ett postfriskt merke i en blokk. Jeg har de siste årene kjøpt endel blokker, men blir det for mange postfriske merker i blokkene blir det for dyrt. Innimellom blir heldigvis handlerne overbydd av samlere (eller ihvertfall bydd opp slik at de ikke tjener særlig på handelen).

RSS

Siste aktivitet

Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
for 9 timer siden
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan
Einar Audun Hanstveit svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"I 1874 vart stemlet nytta på strekninga Laxå - Charlottenberg"
23 jan
Oddbjørn Salte la til en diskusjon i gruppen Reisende postekspedisjoner
Miniatyrbilde

Svenske Postekspedisjoner 1874

Det er mye rart som dukker opp i gamle gjemmer.Dette brevet har jo en utrolig adresse, og er sendt…Se mer
23 jan
Oddbjørn Salte ble med i Mariuss gruppe
Miniatyrbilde

Reisende postekspedisjoner

TPO, reisende postekspedisjoner, jernbanestempler... kjært barn har mange navn, og nå har du som…Se mer
23 jan
Gisle Martin svarteGisle Martins diskusjon Siste bruksdato KONGSVINGER 2-rings i gruppen Norske poststempler
"Nice, liker at jeg har en siste-dato. Får se hvor lenge det holde :)"
21 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår