Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Denne saken handler om merker solgt i 2002 - så jeg tror ikke den har blitt omtalt på Frank E. Ring tidligere; enda et eksempel på hva som kan skje når enkelte samlere(?) mener at det å selge Legion-merker fra Skudeneshavn eller tegne luksusstempler blir for amatørmessig, og derfor går løs på det store frimerkekuppet:
Å selge i utgangspunktet hengslede, klassiske 4-blokker til mangedobbel pris etter å først ha viftet med tryllestaven og gjort dem "postfriske".

Eksempel 1: Hvorfor selge et objekt for kr.17.500 når man kan selge det for kr.57.500.

Eksempel 2: Hvorfor selge et objekt for kr.18.000 når man kan selge det for kr.85.000.

Kort sagt: Hvorfor rane en bank når frimerkesalg gir større gevinst...

Visninger: 557

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Dette er en godt debattert sak i frimerkeklubb-landskapet gjennom begynnelsen av dette århundret, men det skader jo ikke å ta den helt ut online heller. Konklusjonen for en del år siden, var at de skadelidende hadde blitt klokere.

Men slike saker illustrerer også godt hvordan de små detaljene ved frimerkesamlingen blir utslagsgivende: hvem ville vel trodd for 150 år siden at feilfritt lim bakpå merkene skulle gi slike utslag i forhold til de som ble limt inn i album... (eller kladdebok, som tilfellet oftest var blant de yngste -- de som senere ble den første generasjon voksne samlere). LIM var jo noe man blandet selv den gang; frimerker ble regummiert av Posten fordi det første laget var for dårlig; folk brukte eget lim for å forsikre seg om at frimerkene ikke skulle ramle av postsendingen og resultere i straffeporto. De gjør visst det fortsatt i India og andre himmelstrøk der lim trives dårlig.

Ryktene sier at det var tyske handlere som satte i gang postfrisk-fenomenet på 1880- eller 90-tallet. Noen stor utbredelse fikk postfrisk ikke før antall voksne samlere var blitt så stort at det var vanskelig å få tak i merkene. Og da kan du godt si at både samlere og handlere, spesielt, visste å holde liv i fenomenet. Mange kunne ennå kunsten å blande lim selv. Titusenvis av penselstrøk bakpå såkalte postfriske frimerker fra tiden før arkene ble trykt rett fra papirrullen, er ikke annet enn godt håndverk. Enhver tobakkshandler hadde sin lille brune glassflaske med lim og pensel på bakrommet.

Hvorfor de gjorde det? Halloooo!!! Penger, seffers. De nedgangstidene som rådet i verden (ja, i Norge også) på 1920-tallet, fikk folk til å bli ekstremt kreative og resirkulere det lille de hadde på de merkeligste måter. Frimerker ble fiksa og flikka på selv om de ikke var verd mer enn ett øre per 1000. Man fylte igjen huller, stivet opp tagger, og sveiset igjen rifter. Hvis merket ikke kunne reddes, dampet man det i godlukt fra kjemikalie-skapet, og satt igjen med store rariteter: blått til brunt, blått til grått, blått til grønt, grønt til gult, gult til brunt, fiolett til gult... you name it, og noen lagde det. Ubrukte merker med hengsler og andre skader ble påført ny gummi -- en praksis som holder seg den dag i dag. I Tyskland får du fikset ny gummi på klassiske merker, pene nye tagger etc, for €20 eller deromkring. Annonsene finner du i frimerketidsskrifter.

Men tilbake til disse norske hengslede blokkene: mon tro hvor mange av dem som nå er splittet opp, og merkene solgt som postfriske til samlere med svakt gangsyn?

Både ubrukte og brukte blokker begynner å bli sjelden vare i norsk filateli. De brukte er uten tvil de mest sjeldne, og temmelig sikre investeringer i forhold til lux-stemplede merker som går opp eller ned 50% i pris avhengig av om det er en eller to som samler lokalområdet som stempelet kom fra. Klassisk filateli, som for Norges del er i en bølgedal hva popularitet angår, vil bestandig behøve blokker og striper dersom det skal kunne samles. Faktisk er det sjelden du ser lux-stemplede merker snike seg inn i klassisk filateli der selve frimerket, dets trykkmetoder og trykkfeil, perforering, sentrering og vannmerke vektlegges. Har du et fint stempel, så er det ganske sikkert et pluss, men trekker neppe opp i den store sammenhengen. Har du blokker og striper å vise til, største kjente enhet, fireblokker på brev osv, ja, da har du kjøtt på beina i klassisk forstand. Så når noen ribber en blokk for å dytte den inn i et såkalt investeringsobjekt kjøpt på postordre, da slår de enda en spiker inn i kista for klassisk filateli.
Det du tar opp med klassisk filateli er helt riktig, Marius. Nesten gi-bort priser nå sammenlignet med tidligere når det gjelder klassisk i normalkvalitet eller litt under. Jeg prøvde meg på å selge NK 117a og b i firblokk stemplet på QXL til samlet kr. 25,- (men ingen bud). Nå er jo kanskje denne nokså vanlig i blokk - men allikevel...kommer aldri på tale å splitte blokker - ikke par engang! Der er vi heldigvis noen som er prinsippfaste....

Øistein; Godt å høre at du er prinsippfast på dette med å ikke dele enheter. Det gjør defintivt ikke jeg heller.
Når det gjelder blokkene fra Enger ble flere av de kjøpt (og delt, sikkert allerede samme kveld) av griske handlere som skulle tjene penger på disse uvanlige blokkene. Kjøperne ble hva jeg har hørt varslet om at blokkene var fikset på kort tid etter auksjonen, men da var det allerede for sent for noen av blokkene. Tror Enger tok alle disse i retur. Vet ikke hva som skjedde videre; burde vært stemplet "falsch" eller noe slikt på baksiden!!!
Dessverre er det for få samlere av ubrukte blokker ift interessen for postfriskt. Dermed tjener handlerne på deling selv om det bare er ett postfriskt merke i en blokk. Jeg har de siste årene kjøpt endel blokker, men blir det for mange postfriske merker i blokkene blir det for dyrt. Innimellom blir heldigvis handlerne overbydd av samlere (eller ihvertfall bydd opp slik at de ikke tjener særlig på handelen).

RSS

Siste aktivitet

Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hej. Mange tak for linket - det var præcis disse jeg ledte efter. Venlig hilsen Steffen"
9 jan
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Her ligger bilder av typene i god…"
9 jan
Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Mange tak for hjælpen, og tak fordi du ville skrive til NF. Jeg bruger ikke Mac, så det…"
4 jan
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Det stemmer at det ikke er de samme bildene som er i håndboken. De er laget ved direkte…"
4 jan
Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hej. Tak for vejledningen, men jeg må indrømme, at jeg åbenbart ikke har meget…"
4 jan
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Jeg har lastet ned filene på nytt og testet. Svg-filene kommer opp fint hos meg. Noen av de…"
4 jan
Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Mange tak, men jeg kan desværre ikke få det til at virke. Jeg har downloaded Inkscape,…"
3 jan
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Vet ikke om dette er nyttig, men det finnes filer i SVG (vektor) format…"
3 jan
Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Linket til disse transparenter virker ikke længere, og jeg har ikke kunnet finde dem på…"
des 29, 2021
Robert Nilsskog svarteØistein Bøes diskusjon Farger på Nk 24 (og generelt) i gruppen Klassisk Norge
"Hei.  Lurer på en sak, kjøpte flere NK 24 fra en auksjon, ser ut som de er fra en…"
nov 7, 2021
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Og nå er Super Safe en saga blott, visst nok som en følge av EU-direktiver.Så da…"
okt 31, 2021
Steffen Haustrup Hansen la til en diskusjon i gruppen Klassisk Norge
Miniatyrbilde

NK 16

Hvordan afgør man om en NK 16 er Ia eller Ib?De er efter NK begge blågrønne og disse gamle farver…Se mer
okt 30, 2021
Carl Gøran Furst Scheve svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Da er Supersafe en saga blått, løp og kjøp det du finner for det kan bli lenge…"
okt 7, 2021
Einar Strand Enkerud kommenterteRolf Erik Sjøstrands bilde
sep 21, 2021
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

NK 118 Trondheim-Namsos

Finner ikke dette stempelet i TIEMER 2. utgave 1989. Uvanlig ??.
sep 21, 2021
Blogginnlegg lagt ut av Helge Østensen

Postverkets statistikk

Jeg har samlet de mest interessante sidene (frimerkesalg og brev sendt) i postverkets statistikk.…Se mer
sep 11, 2021
Helge Østensen svarteHelge Østensens diskusjon Navnesøk med bilder i gruppen Norske poststempler
"Oppdatering. Arkivet har nå ca 20000 bilder fra ca 5500 forskjellige…"
sep 7, 2021
Einar Strand Enkerud svarteEspen Thuves diskusjon Hjelp til denne, NK 38 ?
"Tipper det er 37 II"
sep 2, 2021
Espen Thuve la inn en diskusjon

Hjelp til denne, NK 38 ?

Noen som kan hjelpe med denne ?  NK 38 ?…Se mer
mai 4, 2021
Kolbjørn Schjølberg la inn et bilde

Nyoppdaget OFFSAK fra 1855 !!!

Her må litteraturen skrives om. Trodde du at Norges første frimerke var et blått 4-skillings…
mai 3, 2021

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår