Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Hva er et frimerkehefte?

Med spørsmålet ovenfor ønsker en meningsutveksling om Posten Norge altfor enkelt har fått aksept for å lage frimerkehefter som egentlig ikke er noe hefte.
I Norgeskatalogen er formatet på de såkalte heftene ”Z-brettet” lagt under en egen overskrift.
I beskrivelsen står det, sitat: i>b>”..ny type hefter som består av et Z-brettet ark med 10 frimerker”.
Er det riktig å beskrive dette som et hefte?
Min forståelse av et hefte er at det skal ha ett omslag med for- og bakside, satt sammen med stifter, brettet eller limt med frimerker inne i heftet.
Slik er ikke Z-heftene.
Jeg oppfatter Z-brettene likstilt med småark à 10 merker, som for eksempel NK1497 Valentins dag V eller NK1489 i ark à 20 merker.

Er Z-heftene kun ett tiltak fra Posten Norge for å opprettholde en inntektskilde via samleområdet Norske frimerkehefter?

Visninger: 517

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Vel, for min del har det aldri vært tvil: Z-brett har alle egenskaper av et lite ark som er brettet til lommeformat. Noen hefting har ikke funnet sted. Hvis Posten i produksjonen hadde sprettet brettene og heftet endene, hadde det vært et hefte.

Jeg hørte forresten en handler, som har hefte-abonnement, fortelle at han hadde returnert den første forsendelsen med Z-bretter rimelig raskt til Frimerketjenesten med beskjed om at dette ikke var hefter.

Jeg tror at Posten, dersom de ikke hadde hatt "hefte-årssett", ville kalt dette småark, og opprettet egen kategori for det. Men produksjonskostnadene ved et eget "Z-brett årssett" og innsatsen som måtte til for å få samlere til å abonnere på produktet, ble nok ansett for såpass store at de bestemte seg for å dumpe det inn i "hefte-årssett" istedenfor.

Jeg føler at å kalle en spade for en spade ville vært det beste for Posten i det lange løp. Og for frimerkesamling som hobby.

Men nå er det sånn at forandringene kommer i en jevn strøm for postens vedkommende. De fleste frimerker vil i framtiden bare lanseres på multimotiv-rull og som z-brett, foruten noen årlige miniark som for det meste oppbevares i ubrukt tilstand hos frimerkesamlere.
Er de z-brettede ”heftene” et hefte i tradisjonell forstand? Og er det slik at disse utgis kun for å være en inntektskilde for posten? Det går etter min mening an å svare både ja og nei på begge spørsmål.

Man må ta inn over seg at produksjonsmåter endres over tid. Norske frimerkehefter ble i sin tid håndlaget, med stifter og det hele. Etter hvert er produksjonen blitt mekanisert og jeg tror helt utvilsomt at de nye z-brettede heftene er fremstilt på en moderne og kostnadseffektiv måte, spesielt er disse høyst sannsynlig billigere å fremstille enn den hefteproduksjon de erstattet.

Er de ”z-brettede heftene” hefter i semantisk forstand? Nei, for de er jo ikke heftet sammen. Tjener de ”z-brettede heftene” samme formål som ”ekte hefter”? Ja, de gjør faktisk det. Jeg går selv med ”z-brettede hefter” i lommeboka, noe jeg også gjorde i tiden før z-formen ble introdusert. Tviler på at jeg er alene i Norge til å bruke disse merkene til frankering. Pga av sin anvendelse har jeg ingen problemer med å kalle dette frimerkehefter. Så får det heller være at dette faktisk er et lite ark / del av ark som er brettet til et håndterbart format.

Utgis Z-ene bare for å skaffe inntekter til posten? Nei, for minst en person i kongeriket anvender altså disse til frankering. Men er det samtidig slik som posten fremhever seg selv på nettsidene sine at ”Norge er anerkjent for en seriøs og moderat frimerkepolitikk”? :) Nei og atter nei. Når 37% av utgivelsene siden 1855 har kommet siden 1990 blir utsagnet helt feil. Det utgis fantastisk mye ræl, herunder unødvendig mange hefteutgivelser, hvor hver utgivelse er med og uten kontrollnummer. Tjener dette kontrollnummeret en funksjon nå for tiden? Er det generelt noen vits med noen særlig grad av nyutgivelser i hefter når merkene ikke lenger angir kronebeløp?

Som er form for konklusjon vil jeg si følgende: Det utgis utrolig mye rart fra posten, og mye av dette er innrettet mot samlermarkedet. Departementet har nok pålagt posten et høyt inntjeningspress med den konsekvens at Norge som samlerområde nærmer seg den glansbildeproduksjon vi kjenner fra andre deler av verden. Synd, mener jeg. Samtidig vil jeg ikke bli nostalgisk og mene at alt var bedre før. Jeg synes det er bra at posten anvender moderne produksjonsmetoder, herunder moderne bretting av ”hefter”. Jeg synes til og med post i butikk er bra - de stenger ikke kl. 17.
Post i butikk er ingen nyvinning. Post i krambod, Post i Stasjonsbygning, og Post på Mjølkerampe har vi hatt så lenge bipostruter har eksistert.


Ei heller helark er nyvinning. I 1854 kom maxiark i salg. Et par år senere fikk vi helark à 100. 60 år etter det første arket ble størrelsen med 50 merker introdusert. I 1972 fikk vi miniark. Deretter har vi fått småark. Og nå har vi fått z-brettede småark. Samtidig med z-brettede småark utgir posten frimerkehefter. Tekniske nyvinninger har ført frimerkeheftene inn i selvklebende form, og det eneste som er heftet, er omslaget, altså grunnstammen for et hefte.

Hvis du bretter førerkortet ditt som en Z, får du ikke et Pass, gjør du vel?
Man får ikke er pass hvis man bretter førerkortet. Men hvis du "trekker ned i do" - trekker du da faktisk i en snor? Og hvordan avslutter man en telefonsamtale nå for tiden? De fleste "legger på" fremdeles, selv om man trykker på en knapp.

Så for meg er det ikke vanskelig å kalle et lite, brettet ark for et hefte.
Helt enig, det er ikke vanskelig å kalle en Z-brett et hefte. Faktisk ville det vært vanskelig å kalle det et ark. Vanskelig fordi det garantert er flere som samler hefter enn helark.

NK priser jo ikke helark, og sikkert for den grunn at veldig få samler dem.

Helark er for det første vanskelig å håndtere, og dernest er en bråta helark med gamle merker er i de siste årtier revet opp og solgt stykkevis til postfrisksamlere.

(Påtrengende digresjon: Ta f eks NK272 - det merket kan det da umulig finnes mange helark igjen av etter at Samlerhuset har revet dem opp og solgt merkene med god krone-margin og ekthetsgaranti. Frimerketjenesten har gjort det samme, med 50-øre V med vannmerke, med attest Aune om jeg ikke husker feil. Alt til full HK, ca et par tusenlapper over det nivået frimerkehandlere flest har solgt merket for.)

Altså ville Z-brett markedsført som ark vært temmelig dødfødt for posten. Hvis arkene ikke kjøpes av heftesamlere, blir det nesten bare Narvesen-kiosk-salg av enkeltmerker til turister å bokføre. Sånt blir det ikke rødbrus og julebord av ;-)
Unnskyld, Marius, men Posten har jo begynt å lage samlerprodukter av "helark", og i en årrekke solgt småark med 15 merker pr. ark til samlere, noe du har nevnt i et tidligere innlegg. Likevel - de siste småarkene ble gitt ut i 2006, så det er uvisst om utgivelsene vil fortsette; antagelig ikke.

For øvrig er dette ikke et særnorsk fenomen, men andre lands postverk gjør det samme for å øke frimerkesalget samt mengden av samleprodukter. Å selge ruller med 100 merker (eller mer...) til samlere gir forresten samme resultat, bare at i stedet for merker i ark, selger man merker i rull. Dessuten vil jeg gjette på at det er mange samlere som gjerne hadde betalt kr.420 idag for en komplett rull av NK 1398 x2, men det har nok andre årsaker enn ren samlerglede...
Joda, joda, men selger SMÅARK noe særlig? Blir det noe til overs etter at kostnadene forbundet med bryderiet det er å selge dem til samlere er trukket fra? Det sitter en masse unge jenter i Schweigårdsgate, de fleste fra Sverige forståss, som river og bretter og steller isammen de produktene Frimerketjenesten tilbyr oss. Slikt koster pææng.

Dernest: hvordan står salget av småark seg i forhold til frimerkehefter? (Temmelig dårlig tipper jeg -- folk tar heller 1 merke av hver; med hefter blir det minst 2, og kanskje hele heftet).

Helarksamlere flest vil vel helst ha helarkene sine uten bretter, så slik jeg ser det, faller Z-brettene i dag mellom to stoler så lenge PFT skal forsøke å kalle en spade noe annet enn en spade. Og vi samlere må ikke tåle så inderlig vel, den... øh, den markedskommunikasjon som store kommersielle aktører kaster etter oss for å få oss til å danse etter deres pipe. Samle som du vil. Samle slik det gjør deg glad. Og jeg? Jeg kaller spader for spader så lenge jeg ikke bruker dem til å spise julegrøt med.

RSS

Siste aktivitet

Blogginnlegg lagt ut av Frode Hauge

AUKSJON I Bergens Filatelist-Klub

Kryss av tirsdag 29.11. 2022 i kalenderen!Da er det storauksjon i Bergens Filatelist-Klub i Nye…Se mer
21 nov
Tom Herzeth svarteTom Herzeths diskusjon Bilde av variant kronprinsesse Martha.
"Tusen takk!"
15 sep
Gisle Martin svarteTom Herzeths diskusjon Bilde av variant kronprinsesse Martha.
"Fant dette bilde på GiBud. Håper det hjelper.…"
14 sep
Tom Herzeth la inn en diskusjon

Bilde av variant kronprinsesse Martha.

Er det noen som kan hjelpe  med bilde av NK 442 v1 ? Kronprinsesse Martha .   Se mer
7 sep
Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår