Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Hej

 

Jeg har et spørgsmål, som jeg håber en af forummets eksperter kan hjælpe mig med.

 

Det drejer sig om perforeringen på specielt parstykker, hvor nogle findes med perforering helt ud og med manglende perforeringsnåle.

 

Et eksempel er NK861 og 862, hvor Norgeskatalogen anfører parstykkerne som S9 I med Perforering helt ut, og S9 II med Manglende perforeringsnåler

 

De parstykker jeg har set af dette mærke har enten perforering helt ud på begge mærker, eller også har de kun manglende perforeringsnål på det ene mærke.

 

Er det altid sådan at det kun er det ene mærke der mangler perforeringsnål, eller findes der parstykker med manglende nåle på begge mærker?

 

Hvis det kun er det ene mærke, er der så reelt ikke to forskellige parstykker, med manglende nål i enten højre eller venstre side?

 

Hvis begge muligheder foreligger, er der så reelt ikke tre forskellige parstykker?

 

Venlig hilsen

Steffen Hansen

Danmark

Visninger: 506

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Hallo!

Som ivrig samler av Norske frimerkehefter gjennom 20 år kan jeg nok gi et godt svar på det du lurer på.

Det forefinnes 2 perforeringstyper som er utført på heftemerkene. 4 hefteutgivelser forefinnes med BEGGE perforeringstyper er FH 13(NK 145), FH 54(NK 861/2), FH 59(NK931/2) og FH 63(NK964/5).

Perforeringstype 1 vil si at den vannrette perforeringsrad er perforert helt igjennom.

Perforeringstype 2 vil si at perforeringen stopper på de vannrette sidene (manglende perforering).

Når man produserte heftene delte man opp hefteblokkene fra store ark, og arkene med perforeringstype 1 var perforert hele veien gjennom arket, mens med perforeringstype 2 mangler det perforeringsnåler mellom hefteblokkene. Hefteblokkene skulle jo deles opp likevel, så man sparte perforeringsjobb.

Det er bare to perforeringstyper selv om det kan virke som om det er en tredje type hvor den ene siden av perforeringen går helt gjennom, men det skyldes bare at hefteblokken(heftet) er skjevskåret. Se under hvor de to illustrasjonene til venstre er med perforeringstype 2, men på den venstre ser vi STOR marg til høyre og ingen marg til venstre. Det er bare på grunn av at heftet med merkene inni er skjevskåret. Til høyre ser vi perforeringstype 1.

Beskrivelsen "bred tagg på begge sider" for perforeringstype 2 er noe upresis. Dersom blokkene er skjevskåret under produksjonen av frimerkeheftene blir det bred tagg bare på den ene siden. Se på dette FDC:

Under produksjonen av FH 13 ble først perforeringstype 2 brukt, deretter perforeringstype 1 på de siste opplagene.

Foreløpig er dette ikke adskilt i katalogene, men det kommer nok. Her er illustrasjoner som viser tydelige forskjeller:

Vi ser over at de 2 venstre blokkene er med perforeringstype 2 og fra første opplag(rød farge på merket). Venstre blokk er skjevskåret, men har veldig bred tagg venstre side. Midterste blokk er som normal for 1.opplag. Høyre blokk har perforeringstype 1 og har gjennomperforert loddrette taggerader(oransjerød farge på merkene).

Et klart kjennetegn på forskjellene ser man hvis man har merker med marg, da merker med perforeringstype 2 alltid har 1 perforeringshull i øvre marg, mens merker med perforeringstype 1 er uten perforeringshull i øvre marg... 

 

Det kan være vanskelig å skille perforeringstypene fra hverandre når man bare har enkle par. Det er gode forklaringer på hvordan man skiller typene i Norgeskatalogen. Over ser vi at 2,50-paret på Egner-konvolutten tilhører den sjeldne perforeringstype 2. Bred tagg venstre side, mens på høyre side går taggingen helt ut. Paret er altså fra et skjevskåret frimerkehefte!

Hej Finn.

Mange tak for din meget udførlige besvarelse af mit spørgsmål - det har hjulpet mig meget, og jeg forstår no hvordan det hænger sammen.

Tusind tak for hjælpen

Venlig hilsen

Steffen

RSS

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår