Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Postfrisk etter å ha vært midlertidig tatt av bakpapiret?

Noen ganger står man med to like merker som begge er postfriske, herunder har bakppapiret på. Merkene har altså selvklebende papir. Du vet at de kommer med to forskjellige papirtyper, men du vet også at for å finne ut hva som er hva, må du belyse baksidene med UV-lys for å finne det ut. Her antar jeg at det er merkenes bakside som gjelder, ikke bakpapirets bakside. Med det som utgangspunkt, løfter jeg merkene fra bakpapiret for å belyse dem. Deretter setter jeg dem tilbake på bakpapiret.

Er merkene nå fortsatt postfriske eller bare *-merker? Jeg mener det siste, men trenger å høre argumenter knyttet til den motsatt løsning.

Visninger: 1146

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Kanskje løsningen er at så lenge limet ikke er ødelagt, er merket postfriskt? M.a.o. selv om det er satt på et annet bakpapir enn det originale.

Problemet med å løfte frimerkene fra bakpapiret, er dessverre at det er umulig å gjøre det uten at merkets opprinnelige tilstand blir endret - bruker man fingre, får limet et pent fingeravtrykk, og bruker man pinsett, vil avtrykket av pinsetten sitte igjen i limet - så etter min mening er ikke frimerket lenger postfriskt i ordets rette forstand, og det å sette på et annet bakpapir anbefales definitivt ikke, da man endrer hele frimerkets struktur slik at det ikke lenger er originalt.

For hva som virkelig er et postfriskt merke, er jo et definisjonsspørmsmål, og nå som man får kjøpt "postfriske" merker både med hengsel og uten lim på auksjoner, kan man spørre seg hva som egentlig definerer et frimerke i postfrisk tilstand. Slik jeg forstår det, ligger betydningen i selve ordet - postfrisk vil si at merket er i samme tilstand som da det i sin tid ble kjøpt ubrukt på postkontoret, og deretter lagt i frimerkealbumet. Om frimerket i mellomtiden har endret seg uten aktiv påvirkning utenfra - slik eksempelvis valørtrykket på ATM 4 har bleknet til tross for at merkene har ligget urørt i albumene, er ikke noe man kan unngå da dette skyldes måten automatene trykket valøren på; hadde man derimot lagt merkene i vinduskarmen og aktivt påvirket dem med sollys, hadde de etter min mening ikke lenger vært genuint postfriske selv om limet på baksiden hadde vært i orden.

Det er mulig at jeg er en smule konservativ i synet på dette, men når kvalitetskravene for et uskadd frimerke er så høye at en liten brett i en av taggene er synonymt med at frimerket som helhet er skadd, virker det litt pussig at man samtidig kan ha et eksemplar av NK 272 i samlingen som er tydelig bleket etter at tidligere eiere gjentatte ganger har dyppet merket i vannmerkeskålen for å forvisse seg om at merket har vannmerke. Det samme gjelder ubrukte frimerker med signaturer, blyantmerker, garantistempler eller andre fiksfakserier - som har endret merkets bakside slik at det ikke lenger er i samme tilstand som da det ble solgt i postluken; er ikke dette i bunn og grunn like ille som å lime på et hengsel, slik man gjorde i gamle dager for å "forbedre" merket så det kunne sitte fast i albumet ...?

Når det gjelder undersøkelse av papirtypen på nyere merker, burde det la seg gjøre å sammenligne papirtypen ved å belyse baksiden av bakpapiret med UV-lampe uten å måtte røre selve frimerket, og hvis dette ikke er mulig, er det opp til utstyrsprodusentene å sørge for at man får kjøpt riktig utstyr - på samme vis som det å feste merkene med hengsel ikke var den beste idéen hvis man ønsket å bevare kvaliteten til tross for at lærebøkene i frimerkesamling anbefalte nettopp dette så sent som i 1950-årene, var heller ikke det å utsette merkene for kjemikalier i vannmerkeskålen det smarteste man kunne finne på, og hvis dagens utstyrsprodusenter ikke klarer å produsere verktøy som lar en kontrollere papirtypen uten å måtte løfte et selvklebende merke fra bakpapiret, er det kanskje på tide å gjøre det.

Så kan man spørre seg hvor begeistret fremtidens samlere vil bli for dagens frimerker, der Posten utstyrer enkelte utgaver med et lim som sitter så godt fast at selv Fantomet må gi tapt for overmakten, eller frimerkehandlere som stempler postfriske merker med garantistempel; dersom man vil ha en bekreftelse på at merket er ekte eller kontrollere papirtypen, burde det være mulig å finne andre løsninger uten å røre verken for- eller bakside; å ødelegge et uskadet frimerke er enkelt - å reversere prosessen er umulig.

Det er en liten Catch 22-situasjon her. Dersom du lurer på om merket som er på bakpapiret, har vært løftet av, noe du kan se på limsiden etter det du sier, vil det i alle fall bli slike merker hvis du løfter det av.

RSS

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår