Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Jeg er veldig fersk i denne materien, så jeg lurer på det meste. En av de tingene jeg hadde mest problemer med i begynnelsen, var taggingsangivelsene. De skulle leses vannrett x loddrett, noe jeg fant helt umulig å forholde meg til. Vi leser fra venstre og dermed skulle det ha blitt loddrett x vannrett. Heldigvis kom jeg til å tenke på x- og y-akseangivelser. Da falt det lettere å akseptere og forstå (?) vannrett x loddrett.

Hva er årsaken til vannrett x loddrett?

Visninger: 1009

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Geometri og alfabetets oppbygging, ja. x, y, z med x for bredde, y for høyde (og z for 3D-dybde). Og sett fra forsiden.

Det slurves mye med dette i ukeblader og aviser.

Så en 2 x 4 tommers (2 toms 4) "planke" skal måles liggende på "høykant"?

Fra hva jeg har sett av gamle sagbruk, ble plank gjerne sagd på høykant, ja.

(Men i England sier man four by two ifølge Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Dimensional_lumber#Dimensional_lumber )

Takk for svar. Artig info.

Nå begir jeg meg ut på litt gyngende grunn, men jeg så en web-side som hadde informasjon om dette, det er bare det at jeg ikke finner den igjen (var ikke påpasselig og fikk merket den).

Det sies der at det foreligger en fransk konvensjon over gjennomsnittsmåling av bl.a. perforering der standarden med å telle antall tagger over en distanse på 2 cm ble vedtatt. jeg tror det ble nevnt at taggemåleren ble "oppfunnet" omkring 1867 så det er vel rimelig grunn til å anta at den nevnte konvensjonen har vært før dette.

Det ble videre fastlagt at sidene i f.eks. en firkant eller et rektangel, som jo de fleste frimerker er, benevnes i rekkefølgen nedre marg x venstre marg x øvre marg x høyre marg. et frimerke som da f.eks. er forskjellig tagget på alle 4 sider kan, igjen som eksempel, betegnes med 10 x 11 x 12 x 13. De fleste frimerker har jo enten lik tagging på alle 4 sider eller lik tagging på horisontale og vertikale sider. Om alle sider er tagget 12 får vi da en "formel" som blir 12 x 12 x 12 x 12, men som forenklet kan uttrykkes med at merket er tg. 12.

Fra de norske merkene kan vi så se på posthornutgavene som er fintagget fra Centraltrykkeriet eller Chr. H. Knudsen. Om dette settes opp etter konvensjonen får vi 14 1/2 x 13 1/2 x 14 1/2 x 13 1/2. Forenklet blir dette da 14 1/2 x 13 1/2. Da konvensjonen fastsatte at margene skulle oppgis fra nederste horisontale marg, med klokken rundt, vil de horisontale margene komme først og de vertikale margene sist.

Konvensjonen behandler også 3-kantede merker, de var jo tidlig kjent. Her blir oppsettet med nederste marg x venstre diagonal x høyre diagonal (usikker på om jeg uttrykker dette helt formelt korrekt, men dere skjønner sikkert tegningen.

Merker med 5 eller flere kanter vil nok kunne behandles etter samme oppsett, men disse, de runde merkene og helt irregulære merker var nok ikke i konvensjonens tanker i hine hårde dager.

Så er det bare å finne ut litt mer om når den omtalte konvensjonen over gjenomsnittsmåling ble gjennomført.

Kanskje det ikke er noen fastsatt norm for dette. X- og Y-aksetenkningen innebærer vannrett nede x loddrett høyre. Så ellers på nettet nå at noen mente det skulle være vannrett oppe x loddrett høyre. Så lenge det er likt på hhv de loddrette og de vannrette sidene, skulle det ikke være så farlig hvilken rekkefølge man brukte. Tenker på oppe versus nede og høyre versus venstre. Men så har man de trekantede, som noen da kanskje vil si at Norge heldigvis ikke har noen av. Og kanskje vi heller ikke har noen som har fire varianter på samme merke.

Rart hva man finner tilbake når vi sitter og mimrer litt. Til mitt innlegg ovenfor har jeg litt utfyllende opplysninger da jeg "fant igjen" den siden jeg baserte mitt innlegg på, se http://predecimal.nf/Early/perforat.htm . Utgangspunktet finnes i konvensjonen om måling av gjennomsnittsavstander.

Det var interessant.

Chambon-trykking må vel være det vi kaller offset?

Om jeg forstår det rett er Chambon merkenavnet på en fransk produsert offsetmaskin, ikke navnet på trykkemetoden.

Hjulnummereringen i posthornnomenklaturen følger også klokken, men starter øverst til venstre, og ikke nederst slik taggeangivelsene gjør.

RSS

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår