Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Jeg er veldig fersk i denne materien, så jeg lurer på det meste. En av de tingene jeg hadde mest problemer med i begynnelsen, var taggingsangivelsene. De skulle leses vannrett x loddrett, noe jeg fant helt umulig å forholde meg til. Vi leser fra venstre og dermed skulle det ha blitt loddrett x vannrett. Heldigvis kom jeg til å tenke på x- og y-akseangivelser. Da falt det lettere å akseptere og forstå (?) vannrett x loddrett.

Hva er årsaken til vannrett x loddrett?

Visninger: 978

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Geometri og alfabetets oppbygging, ja. x, y, z med x for bredde, y for høyde (og z for 3D-dybde). Og sett fra forsiden.

Det slurves mye med dette i ukeblader og aviser.

Så en 2 x 4 tommers (2 toms 4) "planke" skal måles liggende på "høykant"?

Fra hva jeg har sett av gamle sagbruk, ble plank gjerne sagd på høykant, ja.

(Men i England sier man four by two ifølge Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Dimensional_lumber#Dimensional_lumber )

Takk for svar. Artig info.

Nå begir jeg meg ut på litt gyngende grunn, men jeg så en web-side som hadde informasjon om dette, det er bare det at jeg ikke finner den igjen (var ikke påpasselig og fikk merket den).

Det sies der at det foreligger en fransk konvensjon over gjennomsnittsmåling av bl.a. perforering der standarden med å telle antall tagger over en distanse på 2 cm ble vedtatt. jeg tror det ble nevnt at taggemåleren ble "oppfunnet" omkring 1867 så det er vel rimelig grunn til å anta at den nevnte konvensjonen har vært før dette.

Det ble videre fastlagt at sidene i f.eks. en firkant eller et rektangel, som jo de fleste frimerker er, benevnes i rekkefølgen nedre marg x venstre marg x øvre marg x høyre marg. et frimerke som da f.eks. er forskjellig tagget på alle 4 sider kan, igjen som eksempel, betegnes med 10 x 11 x 12 x 13. De fleste frimerker har jo enten lik tagging på alle 4 sider eller lik tagging på horisontale og vertikale sider. Om alle sider er tagget 12 får vi da en "formel" som blir 12 x 12 x 12 x 12, men som forenklet kan uttrykkes med at merket er tg. 12.

Fra de norske merkene kan vi så se på posthornutgavene som er fintagget fra Centraltrykkeriet eller Chr. H. Knudsen. Om dette settes opp etter konvensjonen får vi 14 1/2 x 13 1/2 x 14 1/2 x 13 1/2. Forenklet blir dette da 14 1/2 x 13 1/2. Da konvensjonen fastsatte at margene skulle oppgis fra nederste horisontale marg, med klokken rundt, vil de horisontale margene komme først og de vertikale margene sist.

Konvensjonen behandler også 3-kantede merker, de var jo tidlig kjent. Her blir oppsettet med nederste marg x venstre diagonal x høyre diagonal (usikker på om jeg uttrykker dette helt formelt korrekt, men dere skjønner sikkert tegningen.

Merker med 5 eller flere kanter vil nok kunne behandles etter samme oppsett, men disse, de runde merkene og helt irregulære merker var nok ikke i konvensjonens tanker i hine hårde dager.

Så er det bare å finne ut litt mer om når den omtalte konvensjonen over gjenomsnittsmåling ble gjennomført.

Kanskje det ikke er noen fastsatt norm for dette. X- og Y-aksetenkningen innebærer vannrett nede x loddrett høyre. Så ellers på nettet nå at noen mente det skulle være vannrett oppe x loddrett høyre. Så lenge det er likt på hhv de loddrette og de vannrette sidene, skulle det ikke være så farlig hvilken rekkefølge man brukte. Tenker på oppe versus nede og høyre versus venstre. Men så har man de trekantede, som noen da kanskje vil si at Norge heldigvis ikke har noen av. Og kanskje vi heller ikke har noen som har fire varianter på samme merke.

Rart hva man finner tilbake når vi sitter og mimrer litt. Til mitt innlegg ovenfor har jeg litt utfyllende opplysninger da jeg "fant igjen" den siden jeg baserte mitt innlegg på, se http://predecimal.nf/Early/perforat.htm . Utgangspunktet finnes i konvensjonen om måling av gjennomsnittsavstander.

Det var interessant.

Chambon-trykking må vel være det vi kaller offset?

Om jeg forstår det rett er Chambon merkenavnet på en fransk produsert offsetmaskin, ikke navnet på trykkemetoden.

Hjulnummereringen i posthornnomenklaturen følger også klokken, men starter øverst til venstre, og ikke nederst slik taggeangivelsene gjør.

RSS

Siste aktivitet

Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hej. Mange tak for linket - det var præcis disse jeg ledte efter. Venlig hilsen Steffen"
9 jan
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Her ligger bilder av typene i god…"
9 jan
Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Mange tak for hjælpen, og tak fordi du ville skrive til NF. Jeg bruger ikke Mac, så det…"
4 jan
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Det stemmer at det ikke er de samme bildene som er i håndboken. De er laget ved direkte…"
4 jan
Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hej. Tak for vejledningen, men jeg må indrømme, at jeg åbenbart ikke har meget…"
4 jan
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Jeg har lastet ned filene på nytt og testet. Svg-filene kommer opp fint hos meg. Noen av de…"
4 jan
Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Mange tak, men jeg kan desværre ikke få det til at virke. Jeg har downloaded Inkscape,…"
3 jan
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Vet ikke om dette er nyttig, men det finnes filer i SVG (vektor) format…"
3 jan
Steffen Haustrup Hansen svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Linket til disse transparenter virker ikke længere, og jeg har ikke kunnet finde dem på…"
des 29, 2021
Robert Nilsskog svarteØistein Bøes diskusjon Farger på Nk 24 (og generelt) i gruppen Klassisk Norge
"Hei.  Lurer på en sak, kjøpte flere NK 24 fra en auksjon, ser ut som de er fra en…"
nov 7, 2021
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Og nå er Super Safe en saga blott, visst nok som en følge av EU-direktiver.Så da…"
okt 31, 2021
Steffen Haustrup Hansen la til en diskusjon i gruppen Klassisk Norge
Miniatyrbilde

NK 16

Hvordan afgør man om en NK 16 er Ia eller Ib?De er efter NK begge blågrønne og disse gamle farver…Se mer
okt 30, 2021
Carl Gøran Furst Scheve svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Da er Supersafe en saga blått, løp og kjøp det du finner for det kan bli lenge…"
okt 7, 2021
Einar Strand Enkerud kommenterteRolf Erik Sjøstrands bilde
sep 21, 2021
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

NK 118 Trondheim-Namsos

Finner ikke dette stempelet i TIEMER 2. utgave 1989. Uvanlig ??.
sep 21, 2021
Blogginnlegg lagt ut av Helge Østensen

Postverkets statistikk

Jeg har samlet de mest interessante sidene (frimerkesalg og brev sendt) i postverkets statistikk.…Se mer
sep 11, 2021
Helge Østensen svarteHelge Østensens diskusjon Navnesøk med bilder i gruppen Norske poststempler
"Oppdatering. Arkivet har nå ca 20000 bilder fra ca 5500 forskjellige…"
sep 7, 2021
Einar Strand Enkerud svarteEspen Thuves diskusjon Hjelp til denne, NK 38 ?
"Tipper det er 37 II"
sep 2, 2021
Espen Thuve la inn en diskusjon

Hjelp til denne, NK 38 ?

Noen som kan hjelpe med denne ?  NK 38 ?…Se mer
mai 4, 2021
Kolbjørn Schjølberg la inn et bilde

Nyoppdaget OFFSAK fra 1855 !!!

Her må litteraturen skrives om. Trodde du at Norges første frimerke var et blått 4-skillings…
mai 3, 2021

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår