Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Jeg er veldig fersk i denne materien, så jeg lurer på det meste. En av de tingene jeg hadde mest problemer med i begynnelsen, var taggingsangivelsene. De skulle leses vannrett x loddrett, noe jeg fant helt umulig å forholde meg til. Vi leser fra venstre og dermed skulle det ha blitt loddrett x vannrett. Heldigvis kom jeg til å tenke på x- og y-akseangivelser. Da falt det lettere å akseptere og forstå (?) vannrett x loddrett.

Hva er årsaken til vannrett x loddrett?

Visninger: 758

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Geometri og alfabetets oppbygging, ja. x, y, z med x for bredde, y for høyde (og z for 3D-dybde). Og sett fra forsiden.

Det slurves mye med dette i ukeblader og aviser.

Så en 2 x 4 tommers (2 toms 4) "planke" skal måles liggende på "høykant"?

Fra hva jeg har sett av gamle sagbruk, ble plank gjerne sagd på høykant, ja.

(Men i England sier man four by two ifølge Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Dimensional_lumber#Dimensional_lumber )

Takk for svar. Artig info.

Nå begir jeg meg ut på litt gyngende grunn, men jeg så en web-side som hadde informasjon om dette, det er bare det at jeg ikke finner den igjen (var ikke påpasselig og fikk merket den).

Det sies der at det foreligger en fransk konvensjon over gjennomsnittsmåling av bl.a. perforering der standarden med å telle antall tagger over en distanse på 2 cm ble vedtatt. jeg tror det ble nevnt at taggemåleren ble "oppfunnet" omkring 1867 så det er vel rimelig grunn til å anta at den nevnte konvensjonen har vært før dette.

Det ble videre fastlagt at sidene i f.eks. en firkant eller et rektangel, som jo de fleste frimerker er, benevnes i rekkefølgen nedre marg x venstre marg x øvre marg x høyre marg. et frimerke som da f.eks. er forskjellig tagget på alle 4 sider kan, igjen som eksempel, betegnes med 10 x 11 x 12 x 13. De fleste frimerker har jo enten lik tagging på alle 4 sider eller lik tagging på horisontale og vertikale sider. Om alle sider er tagget 12 får vi da en "formel" som blir 12 x 12 x 12 x 12, men som forenklet kan uttrykkes med at merket er tg. 12.

Fra de norske merkene kan vi så se på posthornutgavene som er fintagget fra Centraltrykkeriet eller Chr. H. Knudsen. Om dette settes opp etter konvensjonen får vi 14 1/2 x 13 1/2 x 14 1/2 x 13 1/2. Forenklet blir dette da 14 1/2 x 13 1/2. Da konvensjonen fastsatte at margene skulle oppgis fra nederste horisontale marg, med klokken rundt, vil de horisontale margene komme først og de vertikale margene sist.

Konvensjonen behandler også 3-kantede merker, de var jo tidlig kjent. Her blir oppsettet med nederste marg x venstre diagonal x høyre diagonal (usikker på om jeg uttrykker dette helt formelt korrekt, men dere skjønner sikkert tegningen.

Merker med 5 eller flere kanter vil nok kunne behandles etter samme oppsett, men disse, de runde merkene og helt irregulære merker var nok ikke i konvensjonens tanker i hine hårde dager.

Så er det bare å finne ut litt mer om når den omtalte konvensjonen over gjenomsnittsmåling ble gjennomført.

Kanskje det ikke er noen fastsatt norm for dette. X- og Y-aksetenkningen innebærer vannrett nede x loddrett høyre. Så ellers på nettet nå at noen mente det skulle være vannrett oppe x loddrett høyre. Så lenge det er likt på hhv de loddrette og de vannrette sidene, skulle det ikke være så farlig hvilken rekkefølge man brukte. Tenker på oppe versus nede og høyre versus venstre. Men så har man de trekantede, som noen da kanskje vil si at Norge heldigvis ikke har noen av. Og kanskje vi heller ikke har noen som har fire varianter på samme merke.

Rart hva man finner tilbake når vi sitter og mimrer litt. Til mitt innlegg ovenfor har jeg litt utfyllende opplysninger da jeg "fant igjen" den siden jeg baserte mitt innlegg på, se http://predecimal.nf/Early/perforat.htm . Utgangspunktet finnes i konvensjonen om måling av gjennomsnittsavstander.

Det var interessant.

Chambon-trykking må vel være det vi kaller offset?

Om jeg forstår det rett er Chambon merkenavnet på en fransk produsert offsetmaskin, ikke navnet på trykkemetoden.

Hjulnummereringen i posthornnomenklaturen følger også klokken, men starter øverst til venstre, og ikke nederst slik taggeangivelsene gjør.

RSS

Siste aktivitet

Kolbjørn Schjølberg svarteKolbjørn Schjølbergs diskusjon Kjøllefjord?
"PS, om noen har en postal forsendelse st. KJØLLEFJORD i tidsrommet OKT 2001 - 2011, er jeg…"
2 feb
Geir Lunde svarteKolbjørn Schjølbergs diskusjon Skudeneshavn motivstempel
"Etter hva jeg vet er stemplet fortsatt i bruk på PIB i perioder (om noen spør etter et…"
29 jan
Einar Strand Enkerud svarteKristen Rasmussens diskusjon Forskjell på FH 17 I og II
"FH17 I har en kort strek etter den lange streken under postverket. FH17 II har ikke og har…"
25 jan
Kristen Rasmussen la inn en diskusjon

Forskjell på FH 17 I og II

I NK angis det at forskjellen på hefte 17 I og II er gammel og ny tekst på side 2-3-4 uten at jeg…Se mer
24 jan
Oddbjørn Salte svarteKolbjørn Schjølbergs diskusjon Skudeneshavn motivstempel
"I følge "Poststemplene i Rogaland 1848-2015" var stempelet fremdeles i bruk i…"
18 jan
Leif Roar Strømsodd kommenterteJohn Rune åslands bilde
Miniatyrbilde

image

"Det er en 56 a.  14 tagger horisontalt tilsvarer fintagging - 14 1/2 X 13 1/2."
14 jan
John Rune åsland la inn bilder
14 jan
Kolbjørn Schjølberg la inn en diskusjon

Kjøllefjord?

Hei, er det noen som vet noe om PiB i Finnmark som har hatt stedsstempel KJØLLEFJORD?Se mer
13 jan
Kolbjørn Schjølberg kommenterteVIGDIS MARIE HENGEBØLs blogginnlegg Skanfil øker prisene
"Foruten finansiering av det nye Skanfil-bygget, da."
7 jan
Kolbjørn Schjølberg kommenterteVIGDIS MARIE HENGEBØLs blogginnlegg Skanfil øker prisene
"Det kalles monopol..."
6 jan
Blogginnlegg lagt ut av VIGDIS MARIE HENGEBØL

Skanfil øker prisene

Skanfil har nå økt salæret med 3 %- er nå på 23%: Dette er en drøy økning, dyrt nok med de 20…Se mer
3 jan
Kolbjørn Schjølberg svarteKolbjørn Schjølbergs diskusjon Skudeneshavn motivstempel
"Tusen takk for svar, interessant at det var utstedt til Haugesund. Har noen informasjon om bruk av…"
des 29, 2018
Johnny Thørnquist svarteKolbjørn Schjølbergs diskusjon Skudeneshavn motivstempel
"Det er ikke mye informasjon å få fra Postens sirkulære nr.23, 30. juni 1980, men…"
des 28, 2018
Kolbjørn Schjølberg la inn en diskusjon

Skudeneshavn motivstempel

Har noen informasjon om brukssted og -tid for dette motiv-stemplet fra Skudeneshavn? …Se mer
des 27, 2018
Kolbjørn Schjølberg kommenterteOles bilde
Miniatyrbilde

Seasons Greetings

"Skikkelige godbiter dette! "
des 27, 2018
Einar Strand Enkerud svarteKolbjørn Schjølbergs diskusjon Vannmerkesøk på helark?
"Trenger ikke å være stort! Men sånn at det passer for helark :-)"
des 27, 2018
Ole la inn bilder
des 22, 2018
Einar Strand Enkerud svarteKolbjørn Schjølbergs diskusjon Vannmerkesøk på helark?
"Hvis du skal fotografere vannmerker på helark, så kan du jo lage deg et lysbord."
des 8, 2018
Kolbjørn Schjølberg svarteKolbjørn Schjølbergs diskusjon Vannmerkesøk på helark?
"Takk for svar - ja, helt enig; 'opp mot lyset' er noe jeg bruker en hel del, spesielt for…"
des 7, 2018
Einar Strand Enkerud svarteKolbjørn Schjølbergs diskusjon Vannmerkesøk på helark?
"Hvis du har merker med marg og helark så vises vannmerke ganske godt om du holder det opp mot…"
des 7, 2018

Grupper

© 2019   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår