Underlige post-stempler

Svar til denne forumtråden

Permalink Svar fra Marius juni 20, 2012 klokka 11:35am

Forklaringen kan være så enkel som at en god del frimerkesamlere bor i området rundt Elisenberg.

Videre er mange ubrukte norske frimerker i praksis verd mindre enn pålydene verdi, for ikke å snakke om Handlerkatalog-verdi. Slike brukes da gjerne til porto, f eks av firma som steller med frimerker. Auksjonsfirmaet Kjell Germeten holder hus rett rundt hjørnet for Elisenberg postkontor.

Årsakene til at frimerkene brukes til porto istedenfor som samleobjekter, kan være mange.
— Det kan finnes så mange av merkene på samlerhender at det i praksis ikke er noen andre villige til å betale pålydende for dem.
— Det kan dreie seg om investeringsobjekter — helark med frimerker, gjerne innkjøpt på firmaets regning — som gjennom normal lagring i norsk klima med fuktig sommerluft og tørr vinterluft, kleber seg sammen og blir uspiselige for samlere fordi gummieringen ødelegges.
— Det kan dreie seg om gjenbruksmerker, altså frimerker som ikke er stemplet da de gjorde sin første tjenestereise for Posten. Etter at de er vasket av, gjør de sin andre tjenestereise for Posten. Denne prosedyren gjentas inntil en samler heller vil ha frimerket lux-stemplet.
— Hengslede frimerker mindre verd i katalogene enn stemplede frimerker.

Dette siste punktet har katalogene med årene gjort et større poeng ut av å presisere for samlere: frimerkene må i så fall være stemplet i kurseringstiden. 10, 20 eller 60 år senere "teller ikke". Tidligere var det fryktelig mange frimerkesamlere som ikke fikk med seg denne lille, men akk så viktige, biten av informasjon. (Enda mer informasjon om norske frimerker, finner du i de siste års utgaver av Norgeskatalogen.)
NK133, 136, 193, 256, og 257 hører til denne kategorien. De andre er vanskeligere å forklare, men de to siste kan tilhøre investering-i-helark- kategorien.

Tro meg: mange har stilt seg det samme spørsmålet gjennom tidene ;-)

• ▶ Svar