Prising av merker

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 7 desember 2008 kl. 22.45

Hei Bjørn Arne, jeg lurer litt på, når du nevner Norgeskatalogen, om det ikke forholder seg slik at Katalogkomiteens medlemmer er rimelig godt informert om hvor store bunker helark / ruller / hefter etc som ivrige samlere sitter på og bare venter på høyere katalogprising før de begynner å slippe dem ut på markedet... Skremmende tanke, eller hva?

Og hva med den andre katalogen du nevner, som er en ren prisliste for ett eneste firma... hvilket av disse to merkene tror du de har masser av?

For øvrig laget vel Roald Aune i våres en oversikt med sine prisanslag basert på QXL-omsetning de seneste årene; kanskje noen vil forsøke å forlenge den lista?

Når det gjelder prising på klassiske merker i NK, er en fraksjon av prisen basert på omsetning på Oslo-klubbens interne auksjoner... sukk... Sukk, fordi enkelte ganger er det slik i OFK at det går den reneste prestisje i å få det og det objektet, og da raser prisen oppover tilsvarende. Omtrent som Halden-merket som SiriWesteraas kjøpte på QXL forleden dag (som du skrev om). Det er kanskje ikke så ille i OFK nå som det var for 20-25 år siden, men duverden hvilke hårreisende tilslagspriser man kan finne på auksjonsomslagskort derfra i rotelotter i dag ;-))

Permalink Svar innen Bjørn den 8 desember 2008 kl. 8.57

Har liksom aldri blitt klok med prissettingen på norske merker,selv om jeg har samlet i snart en mannsalder.
Skjønner jo at det er noen som sitter å ruger på enkelte sjeldne merker i håp om å få så mye som mulig for dem,og det er jo greit.Prisene vil jo også være avhengig av hva markedet er villig til å betale.Det er vel heller ingen som har blitt klok av hva enkelte ting går for på auksjoner.Men det er jo selvsagt store variasjoner på auksjoner og da.

Mulig norgeskatalogkomiteens medlemmer har noenlunde oversiktig over hva som finnes,men de vet garantert ikke alt nei.

Så til spørsmålet ditt Marius.
Jeg tipper på NK 1166 x2 fordi jeg vet at det var noen som fikk tak i noen ark av dette merket,og det var fra et postkontor,men går utfra at det merket var til salgs flere steder,(sannsynligvis).

Permalink Svar innen mpi den 8 desember 2008 kl. 1.09

Når det gjelder papirtyper, er spørsmålet likevel hvor høyt man skal prise et merke som det kanskje finnes et større lager av et eller annet sted, for ikke å snakke om merker som faktisk finnes i handelen.

For å komme med eksempel: NK 1432 IIx var priset til kr.100 i NK 2008. På dette tidspunktet var merket fremdeles i salg hos Frimerketjenesten, så i januar i år bestilte jeg likesågodt en rull av NK 1432 med uviss papirtype som jeg til og med fikk kvantumsrabatt på - noe som altså viste seg å være NK 1432 IIx. Mon tro om NK i dette tilfellet satte ny prisrekord for et merke som fremdeles var i salg til pålydende - kr.8,50?

En komplett postfrisk samling av alle papirtyper av NK 1430-32 er ikke enkel å få tak i idag, men man må tross være klar over at det er snakk om om merker som ble trykket i millionopplag, og det finnes garantert postfriske merker eller deler av ruller i skuffer eller skap på kontorer, i private hjem eller hos tålmodige handlere som ikke har hastverk med å selge materialet.

Når det gjelder NK 1398 x2 er jeg enig i at prisen i NK er for lav i forhold til utvalget på dagens marked, og burde muligens ha vært dobbelt så høy. Men, og det er et stort men her - hvem vet hvor mange ruller av merket som eksempelvis finnes på Frimerketjenestens lager? Alle som husker postfrisk-feberen rundt 1980, husker vel hvor vanskelig det var å få tak i merker som NK 637 eller NK 647, og det virket som om det var altfor få av disse merkene - NK 637 stod oppført i kr.100 i Handlerkatalogen for høsten 1978, noe som tilsvarer flere hundre kroner idag, og dette var reell salgspris den gang. Og prisen 30 år etter? En postfrisk serie av NK 636-638 prises til ca. kr.30 på QXL. Rett og slett fordi merket på langt nær er så vanskelig som folk antok.

Og hva med dagens utgivelser, som selges av Frimerketjenesten samtidig som de også selger eldre merker til full HK-pris? Kanskje det finnes et lyst hode der som kommer med forslaget om å lagre et visst antall eksemplarer av bestemte papirtyper som så kan selges til det 100-dobbelte om ti år?

Så er spørsmålet hvor langt man kan gå med prissettingen før historien fra Norwex 80-perioden gjentar seg. Jeg er enig i at visse papirtyper er underpriset i NK, men merker som NK 1200 y eller 1398 x2 - som begge i sin tid ble solgt over disk hos Frimerketjenesten her i Oslo, som for øvrig hadde full oversikt over papirtypene - kan neppe sammenlignes med NK 1166 x2, som ingen var klar over før merket var solgt og brukt opp. Norgeskatalogen bør iallfall ikke følge i Handlerkatalogens eller Skanfilkatalogens forspor, for da er man virkelig på ville veier.

I den forbindelse kan jeg sitere en tidligere kommentar som jeg skrev her på frankering.com:

"Når man snakker om frimerkehandlere og priser, burde noen kanskje filosofere litt over prisutviklingen på helt alminnelige papirtyper etter at Handlerkatalogen skrudde opp prisene til uante høyder for noen år tilbake, og forskjellen mellom HK og NK kan være drastisk. Prisene i Skanfil-katalogen er om mulig enda mer tilknyttet fantasiens og ønskedrømmenes verden.

Jeg er enig i at enkelte papirtyper er vanskelige å få tak i, særlig flere av merkene som er gitt ut i løpet av de siste årene, men det forsvarer ikke at NK 618z1 - 80-årenes billigmerke - står oppført med kr.5 (kr.1 i NK), og NK 618z2 går for kr.40 (kr.4 i NK). Med en pålydende verdi på skarve 10 øre har altså sistnevnte merke steget med ikke mindre enn 36.000% ifølge HK. Ikke rart man føler seg som mangemillionær når helark av den en gang så vanlige, grå 10-øren har blitt forsøkt solgt for fantasibeløp på QXL; for å finne prisen på et helark ganger man prisen på et enkeltmerke med 100. Oj. Er det noen som har hørt ordet "massevare"? Eller hva med tjenestemerke 123y til kr.50 i HK og noe mer edruelige kr.3 i NK.

Med slike priser er det vanskelig å finne samlere som ikke har flere millioner gjemt mellom permene i frimerkesamlingen om man legger HK-prisene til grunn for innbruddsforsikringen, og man burde kanskje spørre seg selv om det ikke skyldes ønskedrømmer når man bruker betegnelsen HK-*verdi* eller Skanfil-*verdi* med tanke på frimerkesalg på eksempelvis QXL. Når Samlerhuset i tillegg snakker om den fenomenale verdien på medaljene deres, sier det seg selv at uttrykket "verdi" simpelthen blir verdiløst."

- - - -

For at frimerkesamling fortsatt skal være en artig hobby både for liten og stor, må det være et reellt samsvar mellom priser, grad av sjeldenhet og interesse blant samlere, noe som er en vanskelig balansegang i et fritt marked regulert av tilbud og etterspørsel. Eksempelvis kunne noen trykke opp et lite antall personlige frimerker, vedkommende kunne komme i rampelyset, og merkene ville blitt sterkt etterspurt. Så kunne vedkommende ødelegge alle merkene bortsett fra ett, og legge det ut for salg som et unikt objekt like sjeldent som den gule svenske gule treskillingen.

Ville merkets status som "unikt" ha vært bygget opp på et mer solid grunnlag enn folks ønskedrømmer? Kan man forvente at merket vil være like etterspurt om noen tiår, når vedkommendes kjendisstatus har famlet hen, og samlere har andre interessefelt? Men den klassiske gule svenske treskillingen vil nok ha sine tilhengere også i fremtiden, selv om verdien vil synke betraktelig i et fremtidig samfunn der folk knapt vet hva et frimerke er; spør dagens barn og unge hvordan et særfrimerke ser ut, og du vil få mange morsomme svar.

Med ønske om en fortsatt fin førjulstid til alle dere her på frankering.com.

Permalink Svar innen Bjørn den 8 desember 2008 kl. 9.13

Det er godt mulig at frimerketjenesten sitter på en del nyere papirtyper og skal vente noen år før de skal ha de ut på markedet,men har en stor tvil om de kan ha alle typene.
I januar 2009 kommer de vel snart til året 1997 med salg av gamle merker,så da får vi se om de har f.eks. 1316/17 y til salgs,som de har sagt til meg at de ikke har.

Forresten, å snakke med de på frimerketjenesten anngående papirtyper på nyere merker,er omtrent som å snakke til veggen.
Selv om de er aldri så hyggelig å prate med,så har de ikke peiling på hva de selger.

Så for oss som samler komplett Norge er vi omtrent avhengig av flaks for å få tak i alle merkene på forskjellige papirtyper,da heller ikke frimerkehandlerne kan å katalogisere papirtypene riktig.

Men jeg skal uansett fortsette å samle Norge komplett.
En vakker dag vil jeg få en komplett samling,(så lenge det er liv er det håp),da jeg kun mangler et eneste merke.