Hei,

Du kan prøve å ta kontakt med Finn Rune Karlsen, e-post: f-rune-k@online.no.

Mvh

Svein H Andersen

Av ATM 3a har jeg noen 10-øres (0010) som jeg gir bort gratis til nye samlere, mens de brune Trondheims-merkene (ATM 1.4 by) er det verre med; har dessverre ikke noen dubletter for salg eller bytte.

Ellers var det en vemodig dag igår (30. desember), siden den siste gjenværende isbjørnautomaten slo seg vrang på grunn av papirtrøbbel, og ettersom postkontoret skal pusses opp rett etter nyttår og automaten etter alt å dømme må repareres, er det svært tvilsomt om det noensinne vil komme flere merker ut av den, da ombygning av et postkontor er synonymt med at automaten blir tatt vekk for godt, noe som har vært tilfelle ved blant annet Oslo S, Rodeløkka og St. Hanshaugen.

Fra Postens side virker det som om man har gitt opp å videreføre utgivelser av automatmerker i Norge; prosjektet med sommerfuglmerkene ble avsluttet 1. juli 2011, mens isbjørnautomatene er blitt tatt ned én etter én. Imidlertid kan man fortsatt kjøpe frankeringsetiketter hos Frimerketjenesten så lenge det varer - da jeg var der sist onsdag, hadde de fortsatt både sommerfugler og isbjørner igjen. Ser man det i perspektiv, er det ironisk at samtidig som flere og flere land tar i bruk automatmerker og til og med Færøyene nå har fått sine, avlutter Norge - det andre landet i verden som tok i bruk FRAMA-automatene - sine utgivelser. Etter 33 lange år.

Senere skal jeg komme tilbake med informasjon om eksakte avslutningsdatoer for når enkelte automater ble tatt ned i Oslo, samt en filatelistisk nekrolog over automatmerkenes "siste dager", for slik det iallfall ser ut nå, følger de norske automatmerkene etter tjenestemerkene og blir et "historisk" samleområde uten flere utgivelser; det som begynte så optimistisk 2. desember 1978, fikk en sørgelig slutt 30. desember 2011 med en automat med en lysstyrke av en annen verden der det nesten ikke var mulig å tyde hva skjermen viste, og som gang på gang måtte åpnes av personalet som følge av vanskeligheter; av og til var det papirrullen som satte seg fast og kniven nektet å kutte merkene, ved juletider ifjor bestemte automaten seg for å gi samlere en julegave ved å vrenge fargebåndet slik at merkene manglet valør, eller det var andre ting i veien. Kort sagt en automat med personlighet og opprørstrang.

Og det sier seg selv at for bedriften Posten, som til de grader er opptatt av effektivisering og nedskjæringer, blir det ulønnsomt å holde ved like rebelske frimerkeautomater som stadig må repareres, eller som krever så mye oppmerksomhet og kundeveiledning at man like gjerne kunne ha spart halve tiden ved å gjøre jobben bak skranken.

Derfor tyder alt på at det nå er slutt for de norske automatmerkene; med mindre Posten i fremtiden skulle ombestemme seg.

For øvrig ønsker jeg alle samlere av norske automatmerker - og andre her på Frank E Ring - et riktig godt nytt år.