Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Visninger: 167

Kommenter

Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!

Bli med Frank E Ring

Kommentert av Rune Kristiansen den 7 april 2011 kl. 20.14

........selvsagt er det slik

 

Marius - takk for oppklarende og meningsfylt info

Torgeir - ds, og naturligvis korrekt observasjon fra en som ser mer enn bare merket. Lærte noe igjen her....

             Skal i samlingen med denne teksten........ Og som Lunde sier "hvis du hadde lest....

             Takk til FeR

            

Kommentert av Marius den 6 april 2011 kl. 21.42

2 stempler fordi posten ikke gikk den dagen brevet ble mottatt og frimerket stemplet. Først neste dag turet posten av gårde i den retningen brevet var adressert, og det måtte verifiseres med stemplingsdato.

 

På denne tiden var det ansatt to "stemplere" ved landets hovedpostkontor... visstnok veldig flinke folk... så her bevitner du nok arbeidsdeling i praksis også ;-)

Kommentert av torgeirmoseid den 6 april 2011 kl. 20.41

Må være NK 37 II - da det er uskravert og hører således ikke til 1877-utgaven. Det er forøvrg stemplet før NK 38 kom ut 5/12 1882 og NK 43 som kom 2/1 1884.

NK36 er også skravert i posthornringen og NK 37 I har ikke oppgravert linje til venstre for sjallstykket.

NK37 II kom forøvrig 12/2 1882 i et opplag på drøyt 7 mill.

Kommentert av Rune Kristiansen den 6 april 2011 kl. 17.15
....takker for svaret, det var utfyllende og nk burde jeg ha sett i, naturligvis, får skaffe meg den utgaven å. Men så lurer jeg naturligvis på hvilket nk nr dette frimerket kan ha, det er grovt retusjert hvis jeg jeg ikke tar feil....? 36, 37, 43? Et siste spørsmål hvordan kan det ha seg at disse stemplene er på samme brev......15, og 16 i 1882, to forskjellige poststeder.... Om stemplet til venstre hadde K istedenfor C hadde det altså vært en sjeldenhet.......
Kommentert av Marius den 5 april 2011 kl. 10.13

Er det toringsstempeloversikten i NK du mener?

I så fall er svaret: det til høyre er schweizeren som Sylvan leverte julaften 1877. De må tidvis ha hatt problemer med å få nedre bro til å holde sammen; den er ofte svak eller fraværende i avtrykk.

Det til venstre er Sylvans leveranse høsten 1878. I mars (eller var det april?) påfølgende år begynner det å brekke i venstre kant. Når man ser på plasseringen av de første tre bokstavene, får iallfall jeg følelsen av at det opprinnelig ble dimensjonert eller gravert for KRI som jo byen offisielt skulle hete fra 1878. Protestene på postkontoret må i så fall ha vært store. Så sent som i 1889 godkjenner Poststyret nye stempler til Kristiania postkontor under forutsetning av at Kristiania skrives med K.

Dersom dette faktisk ble levert med en K, og også tatt i bruk, vil jeg tippe vi står overfor den største sjeldenheten i norsk stempelhistorie.

Kommentert av Rune Kristiansen den 5 april 2011 kl. 0.07
...finner ikke ut av disse stempel og nk? Noen tips.....

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår