Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Visninger: 223

Kommenter

Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!

Bli med Frank E Ring

Kommentert av Marius den 9 august 2009 kl. 8.18
Jeg synes det er så herlig at vi klarer å få gammel massevare til å henge sammen!

Flesteparten av disse 5-ørene kan vi regne med at har gått i bøtta pga den dårlige taggingen. Noen havnet i massevare av billigste sort. Noen ytterst få samlere må ha lagt merke til dem, men ikke fortalt det til noen før lenge etterpå. I 1914 var grovtaggede 20mm for nyhet å regne, men det later ikke til at de ble behørig omtalt. Antakelig var disse årskullene for ferske til å interessere samlere flest, det lå ingen penger i dem, og siden grovtaggingene knapt var kjent ville de (og gjør såmenn ennå) skape problemer for den seriøse postfrisksamler. Jeg tror nesten frimerkeyppersteprestene valgte å overse dem i forholdet til den gjengse samler, hvilket også understøttes av det faktum at da NK tok dem inn, ble de stående som varianter inntil Bjørn Kristian (og Georg Størmer før ham) hadde gravd godt i saken mer enn et halvt hundre årganger senere. Noen ganger blir kanskje frimerkesamling litt for innviklet til at det er godt for hobbyen, slik det ble hevdet i et innlegg her tidligere i sommer.
Kommentert av Bj. Kristian Wang den 5 august 2009 kl. 21.30
NK52 er enkelt nok en proeve av den nye taggings apparat som hadde nettopp blitt levert. Disse var tagget i Oktober 1892. NK51 og NK56 grovtagget var sannsynligvis tagget i Juli/August 1893 som en noed bruk av maskinene. De var tagget og sendt til frimerkefovalteren samtidig. Degge merker er kjent brukt i Bergen i annen halvdel av Desember 1893. Taggingskammen med 14 1/2 x 13 1/2 var endelig ubrukelig i sommer/hoest 1893 og ble ikke brukt lenger. Da frimerkene kom igjen i Desember 1893 med NK61 var den grovtagget kammen tatt i bruk. NK58B ble laget fra samme trykkplaten som NK58A men tagget etter Desember 1893 (jeg har ikke haandbok her med meg) 970,000 merker med NK58B var en del av den stoerre antall merker trykket som NK58A.
Kommentert av Thoralf Rye Alsaker den 5 august 2009 kl. 19.05
Der har nok vore fleire ark. Med 134 registrerte og stempla på fleire forskjellige stadar, må der ha vore ein del ark. Men med NK 51 IV med 32 kjende, NK 52IV 134, NK 56B 14, NK 57 ? og til slutt NK 58B som det einaste som offisielt er utsendt grovtagga med eit opplag på 970 000.
Kva er grunnen til disse svært små opplaga?
Kommentert av Bj. Kristian Wang den 5 august 2009 kl. 19.01
Det er langt flere enn et ark som ble laget av disse. Det er min mening at det kan ha vaert saa mange som 100 ark laget i Oktober 1892 da de gjort proever med det nye taggings apparat. Det vil si ca. 10,000 merker i begynnelsen. Hvis vi bruker det nummeret, har vi ca. 1,4% igjen i samlerhender av disse merker. Jeg har hoert flere ganger at overlevelses prosent for eldre merker er vanligvis 1% til 3% av merkene.
Kommentert av Rune Kristiansen den 5 august 2009 kl. 16.42
............hvordan kan det være at det finnes bare et ark med denne typen?
Kommentert av Bj. Kristian Wang den 4 august 2009 kl. 17.34
Ja Per, venstre merket er 139 i registeret, men det er fem nummer av disse som er blitt bevist som dubletter. Da er det tilsammen 134 kjente eksemplarer brukt. Merket til hoyre er nr 72.

Det er enda 3 andre par av disse som kunne godt rekonstrueres. Se NFT i 2007 med med min artikel over disse der jeg viser fram et mulig 3-stripe hvis alle merker kunne vaere sammen

Merket som kom fra Danmark var i en samling der alle merkene var i kontakt med for mye fuktighet. Jeg har ogsaa utagget par NK54 med samme problem med gullig papir og brune merker paa baksiden. Det var en stor samling som ble solgt av Hoiland i 2001 og videresolgt gjennom Skanfil is 2001-2002. Der var det mange ubrukte 20mm merker alle sammen uten gummi. Disse er gode refernse merker som var billig.
Kommentert av reP-evO landHaug den 4 august 2009 kl. 17.12
139-72?, refererer det til nr i rekkefølge som registrert, dvs at det nå finst 139 registrerte merker?
Kommentert av Atle Edvardsen den 4 august 2009 kl. 16.49
Dette skal vel knapt være mulig!!
Men det levner ingen tvil om at merkene en gang i tiden har sittet sammen.

Ser også ut til at merket som har befunnet seg i USA har hatt litt bedre oppbevaringsforhold enn det som har vært i Danmark....
Kommentert av Bj. Kristian Wang den 4 august 2009 kl. 15.03
Jeg kjoepte nyelig frimerket til venstre i paret fra Ebay. Det var overrasket da merket der var en perfekt venstre del av et par med et merke jeg kjoepte i 2002. De ble delt for mange aar siden. Venstre merket var i US i mange mens merket til hoyre var i Danmark i flere tiaar.
Dette paret er det eneste med Fredrikstad stempel og det er bare naa 17 av disse sjeldne merker kjent stemplet der.

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår