Begriper vi begrepene?

Ikke før hadde jeg registrert at Skanfil etter halvannet år med rullerende auksjoner (nei, vi frimerkesamlere har ikke tid til å følge med hver dag; hele kvelden; mer enn en gang i uka, og nei, vi legger ikke inn høye bud i god tid, noen av oss iallfall, kloke av skade, sier vi til oss selv) og utopiske 500 kr minimumsutrop for sine x-antall tusen utrop per katalogauksjon, nå har massevis av utrop til noen hundrelapper. Klapp, klapp, det er nok en klok beslutning, selv om utropene for enkeltmerker ganske sikkert ligger en tanke høyere enn de kunne ha vært hvis det ikke var for ekstremt opphetet stemning i salen på de store auksjonene i fjor høst der både Skanfil og handlere som er deres storinnleverere gjør sine innkjøp av utstykkingsbare Norge-samlinger. Slikt går både på avansen og helsa løs. Og kanskje hobbyen løs også? Men hvem er vel jeg til å uttale meg om sånt.

Jeg hadde egentlig bare tenkt til å bringe opp en evig brannfakkel igjen, nemlig begrepsoppfatning eller begrepsforståelse. Med det filatelikulturhistoriske, dynamiske visdomsord-nettstedet **o* (eller FRIMERKE DOT ORG som det helst bør uttales) har jeg et håp om at frimerkesamlere flest i fremtiden på en bedre måte kan bygge opp kunnskap om hobbyen. Dels håper jeg frimerkesamlere kan vurdere sine merker, brev og postkort i opplyst tilstand (og da mener jeg for en gangs skyld ikke gode lyspærer). Og selv om det bare er en liten del av det vi kan oppnå, må det være en gedigen seier i seg selv. Det dreier seg om kunnskap, respekt for det vi holder på med og holdninger. Etter bortfallet av frimerkeklubber for ungdommer (da mener jeg klubber der man kunne lære noe om frimerker og hadde tilgang til klassiske papirbiter også), har et par generasjoner med erfaring og viten gått tapt i frimerkemiljøet. Rett og slett: gått tapt. Slitne, gjennomskinnelige merker med bøyde hjørner, falske tagger og gjenlimte rifter uten lesbar stempelsverte tilbys på nettauksjoner som godkjent vare. Skeivsentrerte, regummierte filler tilbys som postfriske prakteksemplarer over en lav sko. De kjøpes av tullinger. Jepp, tullinger; det er ikke forbudt å kalle spader for spader ennå, i Norge, er det vel?

Men de selges jo også av noen.

Du skal være passelig blind for i år 2010 ennå ikke å innse at internett har forandret frimerkesamling for alltid. Snart er de en saga blott, frimerkehandlerne som hadde noen 20-30-kroners objekter på disken; som samlere stakk innom og plukket med seg når de hadde et par tiere løst i lomma, eller hadde kjøpt tobakken sin. I dag har vi i stedet en liten jungel av nettorienterte omsetningskanaler der prosumers tar en stadig større del av kaka.

Men så var det den menneskelige natur, da. Når frimerkehandlerne ser at Ole Idiot kjøper bedritne frimerker av Tom Tomskalle og Hans Halvtomskalle for gode penger, så vil de naturlig nok ha sin del av kaka de også. Gad vite de har mye på lager av både det ene og det andre siden de ikke lenger har lokale juniorklubber å donere plastposer til. Eller tar jeg fullstendig feil her?

Det var litt sånn "Hurra for Frank E Ring"-stemning i stua da en av Norges mest aktive på kjøp og salg av frimerker kunne fortelle at folk var blitt mer kritiske; det var ikke bare lenger å selge dårlige merker på auksjon, mente han. Jeg tar det som et sunnhetstegn, og ikke vitnesbyrd om færre frimerkesamlere. Vi har holdt på med Frank E Ring i drøyt to år nå. Det blir 100+ år kortere enn de eldste tradisjonelle frimerkeklubbene, men vi rocker.

Og så var det dette med begrep, da. Som fikk meg til å skrive alle disse ordene når jeg egentlig har bedre ting å holde på med, som å kurere en dundrende hodepine. Hva er forskjellen mellom sen stempling og etterstempling? Uten tvil er grenselandet flytende og for en evig gråsone å regne. Hjørnestemplede eksemplarer av Nordkapp, krigsmerkene og veldedighetsmerker er gjengangere. Med lux-stemplede ditto beveger vi oss kanskje over til falskstempling. Enda flere begrep å holde styr på. Mange av krigsmerkene ble jo godkjent til bruk igjen på 80-tallet, så da blir kanskje etterstemplingen omgjort til sen stempling forutsatt korrekt dato i stempelet. Hva så med Nordkapp-merkene? Vel, den siste utgivelsen solgte PFT i mange, mange år. Hva da med velgjørenhetsmerkene? Uh, sjekk Norgeskatalogen™ — bedre råd finnes ofte ikke. Og les forordet. Og les alt som står etter frimerkeutgivelsene. Og les det som står foran og bak hver utgivelse. Å feile her er som å drite i vindusspylervæske når du skal kjøre bil til Bergen. I mellomtiden kan du forsøke å begripe disse her: