frimerker og postkort som kultur og hobby

LEGO men ikke frimerker

Etter en langstrakt julefeiring, med forutgående pinefull julestri, eller julehandel som vi kaller det anno 2011 siden både smørmangel og supermarkeder bugnende fulle av tørre julekaker har overtatt, ble det tid for ettertanke sammen med Kongen på nyttårsaften.

Kongen nevner såklart ikke frimerkesamling i nyttårstalen sin, og det er vel heller noe som aldri er nevnt der. Ikke forventer vi det heller.

I varhusenes leketøysavdelinger var det før jul trangt om plassen mellom spillesker, lekebiler, dukker og LEGO og en og annen misplassert bilbane. I dag er det trangt om plassen i fars improviserte frimerkehjørne, fordi det flyter over av LEGO. Men ingen steder i varehusene kunne jeg finne frimerker eller frimerkealbum. Ingen fargerike kataloger. Ingen farlige pinsetter. Ingen spennende poser med frimerkeklipp fra hele verden.

Men vi forventer det vel ikke heller?

Visninger: 868

Kommenter

Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!

Bli med Frank E Ring

Kommentert av Marius den 6 januar 2012 kl. 23.55: @Øistein: Du kan jo bare følge med på hvem som kjøper hva på eBay. Av det jeg anser som virkelig gode objekter innenfor Norge-kategorien, er det gjerne de samme 5 som er kjøperne. Men akkurat det er ikke så interessant; mer interessant er det at skikkelig sjeldne, vanskelig identifiserbare objekter, gjerne bare får bud fra 2-3.

@Torgeir: De har nok bestandig vært der. I 1980 kunne en finne dem i klassisk massevare, så jeg tenker mye berodde på feilsortering eller mangel på identifisering. Dessuten er det vel i frimerkesamlernes interesse at det finnes noe sjeldent noe, eller hur? ;-)

Opp av "skuffen med det rare i" trakk jeg i dag et par alternative investeringsobjekter, om vi kan kalle dem det, da. Her er to originalpakninger, uåpnet, med mobildeksler for Ericsson 337. Populært? Iallfall kraftig markedsført en gang på midten av 1990-tallet. I dag bruker man helst skins eller cases for å dekorere mobiltelefoner. Som vi ser kostet ett sett hele 410 kr den gang. Med 10% årlig avkastning vil det si ca 1500 kroner i dag. Om 30 år til, da absolutt alle samler mobil kommunikasjonshistorie ;-) vil det bli fest på gamlehjemmet den dagen disse selges. For hvor mange slike pakker ble i det hele tatt produsert? Hvor mange ble solgt? Og hvor få raringer sitter med uåpnede sett? Og så var det motivene, da: populære, avdøde kunstnere — Keith Haring og Pablo Picasso. Ingen Haring- eller Picasso-samling vil noensinne kunne bli komplett uten nettopp disse to settene, markedsført intenst i livsstilsblader over hele verden. Opplag, spredning, gjenværende. NK44 er et godt eksempel: lite opplag, god spredning, utsolgt før samlerne og grossistene fikk ut finger'n.

Dette med samling har jo også mye med følelser å gjøre. Som Øistein sier, kan et lekkert, nummerstempla NK1 gå for 3.000,- (eller 800,- om det er nr 42, dvs ikke sjelden), mens et heller grisete NK1 godt kan gå for 20.000 dersom følelsene får fritt spillerom (gjerne i form av hjemstedssamlere eller NK1-spesialister).

Kommentert av torgeirmoseid den 6 januar 2012 kl. 9.38: Kanskje vi skulle overlate frimerkeomsetningen til TINE for å være sikker på at det blir manko og dermed prisøkninger...?

Vel - det jeg lurer på når prisene har gått ned på f.eks. klassiske merker som NK 35, 36 og 37 I - er det da en følge av at det har blitt færre samlere, eller har det dukket opp flere merker fra skuffer og skap ?

Eller er det kan hende aller helst en kombinasjon av dette ?

Kommentert av Øistein Bøe den 6 januar 2012 kl. 5.49: Problemet er vel også at for mange dyre/sjeldne frimerker som investeringsobjekt - så er det et fåtall kjøpere. Ta f.eks. NK 1 med et RR-stempel. De kan gå fra alt i fra kr. 3000,- til 15000,- avhengig av om det er en eller flere kjøpere på auksjonen. Vet ikke om prisene svinger så mye på LEGO-saker. Dog var det slik at "Stempler på blå skillingsmerker" på siste Moldenhauer-auksjon gikk så det luktet svidd stempelsverte. Jeg trodde før auksjonen at det meste ville gå til litt lavere priser pga. det store antall objekter som ble tilbudt samtidig. Der tok jeg feil. Poenget mitt er altså at kjøpergruppen for et spesielt frimerke som investeringsobjekt gjerne er mindre enn for LEGO (may be wrong?) og således er frimerker usikkert som investeringsobjekt. Man er avhengig av at FLERE vil ha objektet når man ønsker å selge det...

Kommentert av Marius den 5 januar 2012 kl. 7.44: @mpi: Problemet med fond som normale folk kan putte penger i via bank, er jo nettopp at de som jobber der ikke evner å tenke utenom-normalt. Små sjanser for varp, med andre ord. Frimerker som investering, betyr derfor at man enten må finne nisjer med eksponensielt potensiale (tenk lux-stempling anno 1970; men, nei, ikke 1370 ASKER-lux ;-), eller gjøre som bransjearbeiderne: skape bobler, tidlig inn, og hoppe av i tide (tenk "traffic lights"-samling i Storbritannia, postfrisksyken i Norge...)

Nå har LEGO og enkelte håndlagde, gullbelagte damptog vist seg å være svært så gode investeringer, nettopp fordi de er ment å leke med i utgangspunktet, så bare de meste ekstreme eksentrikerne har spart på dem. Men markedet er ikke nytt; det var der i 1970 også. Flere generasjoner med nordamerikanske barn har aldri fullt ut pakket opp julegavene sine, men beholdt dem i plast som et slags college-fund, berøvet barndommens gleder. Muligens er det disse som nå endelig har fått ståler mellom henda til å begynne å leke? ;-)

Men hadde du spart smørpakka di over holdbarhetsdatoen, ville du helst fått Mattilsynet eller Helsetilsynet etter deg, alt etter hvilke av naboene som hadde klaget :-) For smør, foruten holdbarhetsdato, er en boble-greie; ikke lett å finne kjøpere da.

Tilsvarende med tobakk, askebegre, krimskrams og makrellbokser: de omsettes, f eks via QXL eller Skanfil eller skolemusikkens loppemarked. Men selv ubrukte oppnår ikke særlig høy pris. Litt som frimerker, kanskje?

Eller er utfordringen at frimerker har blitt tatt vare på av vanlige folk? Revet av i tonnevis om året, sendt inn til misjonen, eller vasket av hvis familien hadde en frimerkesamler? Har vi hatt for mange frimerkesamlere som barn, slik at "ingen" bryr seg om å samle frimerker når de blir store?

;-)

Kommentert av mpi den 5 januar 2012 kl. 1.46: Apropos LEGO - når man ser på auksjonsprisene, virker det som om et uåpnet, originalt LEGO-sett fra 1960- eller 1970-årene har steget langt mer i pris enn ubrukte frimerker fra samme tidsperiode, så samleren som kjøpte LEGO eller andre leker som samleobjekter har antagelig gjort en bedre investering enn samleren som kjøpte helark av norske særfrimerker.

Man skal ikke kimse av leker - når ungene vokser opp og kommer i 30-årene, blir de fylt av nostalgi og er villig til å grave dypt i velfylte lommebøker for å få tak i strøkne eksemplarer av barndommens leker - og det sier seg selv at det er atskillig enklere å få tak i et urørt eksemplar av et helark av NK 780 enn av LEGO-sett 370; 1976-utgaven av politistasjonen. Her er forresten en utmerket side med bruksanvisninger og kataloger for dem som ønsker å utforske LEGO som samleobjekt.

Og for dem som ikke har fått det med seg enda - avkastningen på et halvt kilo smør kjøpt før Jul er himmelsk i forhold til postfriske frimerker fra 1981... ;)