Nettsiden min

Kommenter

Kommentert av Arvid Løhre den 21 september 2013 kl. 9.46

OK. En postekspedisjon var bemannet med postfolk, det vil si pakkmestere, postassistenter, postekspeditører og på de største, postfullmektiger. De kunne omkartere verdiposten og drev omsortering av andre postsaker. Ofte var det også skip i lokalruter som også hadde postføring, men der posten ble håndtert av mannskapet om bord. Den posten var som regel ferdig pakket, men de kunne ha postkasse og få underveispost. Den måtte annulleres. Til å begynne med, fra 1883, fikk jo disse utlevert de gamle 3-rings nr.-stemplene. Se NK Postal (2011). Senere ble det IV-ringsstempler og kronet posthorn. I "Norske Skipspoststempler" (1991) av Per Erik Danielsen, er det nesten 35 sider med IV-ringsstempler brukt på skip og skipsruter (Max 8 på hver side), og ca 26 sider med kronet posthorn (max 6 på hver side). Jeg har ikke studert ditt område, men det skulle forundre meg om det ikke var noen lokalruter med annulleringsstempel fra det området , også.

Kommentert av Jan Svendsen den 20 september 2013 kl. 20.35

Hei!

Jeg er noe usikker i forhold til din kommentar ang rutegående transportmidler uten egen postekspedisjon. Jeg tror at mange av de postekspedisjonene vi hadde i Nord-Norge hadde egen postekspedisjon, men det er mulig jeg tar feil....eks Senja-Tromsø, Salten, Helgeland...osv. Vet du om dette er tilfelle.

 

Så til en helt annen sak:Jeg har i mange  år samlet Kirkestatens posthistorie, og har planer om å montere til utstilling. Problemet er å få tak i litteratur for å luke ut falske merker, samt ang stempler.

Har du peiling på dette?

Mvh

 

Jan

 

Kommentert av Arvid Løhre den 20 september 2013 kl. 20.26

Vel, når jeg tenker meg om skal et brevhus uten utvidet tjeneste, alltid ha et "nærmeste poststed" som får tilsendt de bokførte sendingene ment for brevhuset. Det kan jo karakteriseres som overordnet, uten at det er omtalt slik i reglementet: "(div. bokførte sendinger) - som er bestemt til brevhus, sendes til det poststed som ligger brevhuset nærmest. Dette utferdiger meldesedler om forsendelsene og sender disse sedler til adressatene gjennom brevhuset. Postsakene selv må adressatene besørge hentet på nærmeste poststed." 

De tilfeller IV- og P-stemplede sendinger har datostempel fra rutegående postekspedisjon, er vel kanskje ofte i de tilfelle disse annulleringsstemplene er brukt på rutegående transportmidler uten egen postekspedisjon. (Konduktørpost - styrmannspost)?

Kanskje litt flisespikkeri, men det er kjekt å vite hva reglementet sier :-)

Kommentert av Jan Svendsen den 20 september 2013 kl. 16.42

Takk for nyttig  presisering.

Kommentert av Arvid Løhre den 20 september 2013 kl. 14.13

Hei! Flott med posthistorisk hjemmeside! En liten detalj, det er en vanlig misforståelse å si at posten fra brevhusene uten datostempel (men med IV- eller P-stempel) skulle datostemples på et OVERORDNET poststed. "Instruks for brevhusbestyrere" fra 1933, sa det slik:

§5. Ved postens ekspedisjon skal de frimerker som er satt på postsakene, kasseres tydelig med brevhusets kassasjonsstempel. Postsakene skal derefter legges i konvolutt adressert til nærmeste poststed. Dette vil derefter behandle postsakene på samme måte som om de var innlevert der og stemple dem med sitt datostempel." 

Nærmeste poststed kunne være overordnet poståpneri (som tok seg av de bokførte sendingene), eller et overordnet postkontor for hele distriktet, men det kunne også være en reisende postekspedisjon.

Kommentert av Carl-Erik Skrolsvik den 20 september 2013 kl. 8.30

En ting til. Hvem skriver du for når det gjelder postdelen? Er det de innfødte? Ja, da kan du bruke stammespråk. Men er det oss alminnelig dødelige, vil en mer forklarende tekst bli møtt med takknemlighet. Jeg tenker på begrep som sidestempling. Hvorfor brukes to stempler? Hva er forskjellen på et stempel som slås mot siden til et frimerke og et som slås til venstre for frimerket som her, osv. Bruk Rema-metoden. Gjør det enkelt.

Kommentert av Jan Svendsen den 19 september 2013 kl. 22.19

Du gir gode og konstruktive tilbakemeldinger....takk.

Kommentert av Carl-Erik Skrolsvik den 19 september 2013 kl. 21.54

To ting. Etter min oppfatning heter det kronet posthorn-stempel. M.a.o. med små bokstaver og bindestrek. Du bruker litt forskjellig her. Det andre er bruken av bindestrek. Når du bruker det, bruker du ofte mellomrom på hver side av bindestreken. Det blir feil. Egentlig skal vi på norsk unngå bindestrek og heller skrive det sammensatte ordet i ett. M.a.o. burde jeg skrevet kronet posthornstempel. Bindestrek bruker du ved linjeskift og for å gjøre det sammensatte ordet litt mer forståeleig. Og for å unngå å skrive f.eks. et bynavn med liten forbokstav. det heter f.eks. oslofolk eller Oslo-folk. Oslofolk er altså ikke et egennavn. Beklager, men jeg er litt opphengt i slike ting. :-) Men bommer også.

Kommentert av Jan Svendsen den 19 september 2013 kl. 21.29

Skal skjerpe meg...!

Kommentert av Carl-Erik Skrolsvik den 19 september 2013 kl. 20.34

Så artig ut, men som den pirken jeg er, så er det mye språk å kicke på, herunder ord som ikke er riktig skrevet. Burde ta en titt på postdelen.