Nyttårsforsetter — noe for frimerkesamlere?

1. januar pleier ikke være noen stor dag for lek med hengsler, pinsett og syltynne skraverte posthorn. Men det går jo an å lage seg det nyttårsforsett at i år 2009 skal jeg øve meg mer, og eksperimentere mer, med montering av objektene mine. Presentasjon, titler som sammenfaller med materialet, nye kriterier i posthistorisk klasse (og især underklassen for stempler — hurra), objekters plassering på sidene, vurderinger av viktigheten, analyse og teksting... Jo takk, det har jeg tenkt til å fokusere på i år. Så får tiden vise hvilke andre veier man tynes inn på. Omtagging av klassisk Norge synes å kunne bli en heit potet, for nå begynner det å bli fryktelig mye av slik dritt i handelen...

Det er ofte konflikter mellom valgt materiale og presentasjon gjør seg gjeldende når ens egne frimerkesamlinger skal vurderes av andre (etter F.I.P.-reglementer) — det verste er gjerne at vi som samler har så altfor mye som vi gjerne vil vise fram, mens de som ser på fort synes det blir i kjedeligste laget. Akkurat som når du trekker fram et album for å vise naboen — egentlig ingen vits, og sikkert bedre å vise fram fotballkortet med Peter Lorimer fra 1977. Hvilket bringer oss over i de nye inspirasjonspunktene i posthistorisk klasse, som, i teorien, skal vektlegge kreativ behandling og viten om objekter mer enn man har sett tidligere. Gjesp. Synes jeg har hørt slikt før. (Var det Åpen Klasse de kalte det?) Gjett om jeg har noen tro på å få se det i praksis.

Nei, da er det nok mer å hente ved å sørge for at samlingen ikke er struttende full av omtaggede merker. En tagg fikset på her, en tagg fikset på der, ikke så mye, nødvendigvis, at selv de mer drevne oppdager dem med det første — det er fullstendinge forfalskninger vi snakker om her, utelukkende gjort for å lure penger ut av samlere. Tro ikke at tagger reparerer seg selv. Eller at noen gjør det for å være snille. Si NEI og forlang penga dine tilbake når du blir lurt til å kjøpe forfalskede merker av frimerkehandlere. Og fortell alle andre om det.

Årsaken(e) til at så mange omtaggede merker dukker opp på markedet nå, er todelt, men det gledelige med det er at det er et sikkert tegn på mange nye samlere der ute. Samlere som gjerne vil ha merker. Samlere som kanskje ikke er så vel informert om hva som er god fisk og hva som er fikset på. Men har lyst til å samle. Og er glade for å få tak i sjeldne objekter (selv om de i ettertid viser seg å være forfalsket). Skål for den samlelysten i 2009. Og skål for en bred front mot filateliforfalskere.

Godt nytt år.