frimerker og postkort som kultur og hobby

Flistagging — tilbehør for Norge-samlingen?

Tilslag på QXL: 1 krone; for dumt til å være sant. På denne tiden var papiret så møllent at frimerkene nesten uten unntak må være flistaggede.

Det har ofte slått meg hvordan flistagging — en produksjonsfeil — fullstendig ignoreres i norsk filateli. Så da jeg i forrige uke fikk øye på et lux-stemplet posthornmerke med flistagging på QXL til utrop 1,- så slo jeg til med et bud på 1,- ... og fikk tilslaget.

Jeg har observert fenomenet så mange ganger tidligere, at jeg var overbevist om at merket ville gå for utrop, altså 1 krone. For Norge-samlere har bestandig hatt flistagging-skrekk. Vi samler trykkfeil og varianter, men produksjonsfeil i perforeringsprosessen er det bare å riste på hodet for; nei takk, sier vi høflig. Selv ikke "største kjente enhet" får opp blodtrykket hos klassisk-samlere hvis frimerkene er flistaggede. Ufattelig, tenker jeg.

I mange andre frimerkeland er derimot flistagging små lekkerbiskener; jo mer sære, desto bedre. Til og med frimerkekatalogene finner plass til egen prisoppføring for flistagging.

De gamle herrer i frimerkesamlende Norge, de samme som uten å tenke seg om kasserte grovtaggede frimerker med svak tagging, for ikke å snakke om perfins, eller merker fra rull og hefte, var også d'herrer som bestemte at flistagging er noe sært og lite tiltalende i Norge-samlinger; noe å rakke ned på folk for (åh, de elsket det, dere), noe å "trekke poeng for" ved filatelistisk bedømming på frimerkeutstillinger. Derfor dukket aldri flistagging opp som et poeng i Norgeskatalogen.

Posthornmerke samleverdig for mer enn merkebildet.

Men for å forstå og illustrere frimerkeproduksjon, hvilket vi gjør når vi tar inn varianter i samlingen, er det også viktig å ta med skyggesidene og skavankene som håndverkerne ikke klarte å unngå. Tenk, rent sosioøkonomisk og historisk er flistagging også: til tider var det ikke mulig å framstille bedre papir eller ikke økonomisk forsvarlig å anvende godt nok papir i frimerkeproduksjonen.

Derfor: sorter gjerne gjennom gammel, muggen massevare for å plukke noen interessante flistagginger til samlingen din. Siden det ikke finnes plass i fortrykksalbum, så ikke vær redd for å ta en innstikksbok i bruk; mer praktisk frimerkeoppbevaring finnes ikke.

Produksjonsfeil: NK110IIb flistagget oppe, men normaltagget nede, tyder på at perforeringskammen ikke fungerte tilfredsstillende. For øvrig artig utseende bart på kong Haakon.

Visninger: 408

Kommenter

Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!

Bli med Frank E Ring

Kommentert av Thor Håvard Pettersen den 29 januar 2013 kl. 9.15: Har ved tidligere anledninger fått en fin fin sum for lux eller praktstemplede og veldig flisetaggede merker fra posthorn 09/19. Til den grad at jeg vurderer å gå igjennom dublettlagret mitt og se om jeg kan sammenfatte en komplett versjon av begge utgavene. Samme gjelder for så vidt også Løve II.

Kommentert av Carl Gøran Furst Scheve den 2 februar 2011 kl. 18.35: Joda noen kjøper flisetagget også, bare det er stemplet på riktig plass

Du husker sikkert at du skrev om et nesten identisk merke som ble solgt på QXL for noen år side, tilslag 1000 eller 1100 mener jeg.

Så bare det er riktig merke og riktig sted + at det hjelper med noen "halvgale hjemsteds samlere" så er alt salgbart til en god penge

Det var en gang mitt det også, men nå sitter det sikkert på hedersplass i en hjemsteds samling

Kommentert av Marius den 2 februar 2011 kl. 16.55: Tja, du ser jo 1,- for noe som godt kunne vært 30 eller 50+... så da er de ikke kjøpsbeslutningsmagneter.

Når folk byr på samlinger, har jeg en oppfatning om at de ser etter:

a) Schlagere (NK1, NK2, NK6, NK7, NK44, kroneprovisoriene, kronemerker H7, 50 øre V m vm)

b) Blåmerker etter 1928, lux-stemplet

... og valuerer ut fra dette grunnlaget. Frimerkehandlerne har en temmelig god feel for hva nettopp disse merkene vil innbringe, og så lar de resten være bonus. Samlinger uten disse merkene er lite selgbare på auksjoner. Men, som mange har funnet ut med årene, hender det at de skjuler skikkelige godbiter, og du slipper å by mot handlerne (og da definerer jeg handlere som noe annet enn de mange hundre som hobby-selger på QXL nå for tiden).

Men tilbake til flisetagginger: du finner dem først og fremst i massevare (siden nærmest ingen har brydd seg om dem tidligere).

Kommentert av Eivind Ellefsen den 2 februar 2011 kl. 15.15: Artig lesing Marius. Flott det du skriver. Godt at det blir røsket litt opp i inngrodde vaner og tradisjoner innen filatelien.

Når jeg i forbindelse med innsamlingsprosjektet jeg driver setter inn norske frimerker i innstikksbok, så dukker disse merkene opp av og til. Og da blir jeg alltid i stuss. Skal jeg ta dem med? Vil innslag av disse i albumet føre til mindre aktivitet under budgivingen? Så langt har jeg ikke tatt dem med. Kanskje jeg skulle endre på den praksisen framover???