Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Jeg er veldig fersk i denne materien, så jeg lurer på det meste. En av de tingene jeg hadde mest problemer med i begynnelsen, var taggingsangivelsene. De skulle leses vannrett x loddrett, noe jeg fant helt umulig å forholde meg til. Vi leser fra venstre og dermed skulle det ha blitt loddrett x vannrett. Heldigvis kom jeg til å tenke på x- og y-akseangivelser. Da falt det lettere å akseptere og forstå (?) vannrett x loddrett.

Hva er årsaken til vannrett x loddrett?

Visninger: 969

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Geometri og alfabetets oppbygging, ja. x, y, z med x for bredde, y for høyde (og z for 3D-dybde). Og sett fra forsiden.

Det slurves mye med dette i ukeblader og aviser.

Så en 2 x 4 tommers (2 toms 4) "planke" skal måles liggende på "høykant"?

Fra hva jeg har sett av gamle sagbruk, ble plank gjerne sagd på høykant, ja.

(Men i England sier man four by two ifølge Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Dimensional_lumber#Dimensional_lumber )

Takk for svar. Artig info.

Nå begir jeg meg ut på litt gyngende grunn, men jeg så en web-side som hadde informasjon om dette, det er bare det at jeg ikke finner den igjen (var ikke påpasselig og fikk merket den).

Det sies der at det foreligger en fransk konvensjon over gjennomsnittsmåling av bl.a. perforering der standarden med å telle antall tagger over en distanse på 2 cm ble vedtatt. jeg tror det ble nevnt at taggemåleren ble "oppfunnet" omkring 1867 så det er vel rimelig grunn til å anta at den nevnte konvensjonen har vært før dette.

Det ble videre fastlagt at sidene i f.eks. en firkant eller et rektangel, som jo de fleste frimerker er, benevnes i rekkefølgen nedre marg x venstre marg x øvre marg x høyre marg. et frimerke som da f.eks. er forskjellig tagget på alle 4 sider kan, igjen som eksempel, betegnes med 10 x 11 x 12 x 13. De fleste frimerker har jo enten lik tagging på alle 4 sider eller lik tagging på horisontale og vertikale sider. Om alle sider er tagget 12 får vi da en "formel" som blir 12 x 12 x 12 x 12, men som forenklet kan uttrykkes med at merket er tg. 12.

Fra de norske merkene kan vi så se på posthornutgavene som er fintagget fra Centraltrykkeriet eller Chr. H. Knudsen. Om dette settes opp etter konvensjonen får vi 14 1/2 x 13 1/2 x 14 1/2 x 13 1/2. Forenklet blir dette da 14 1/2 x 13 1/2. Da konvensjonen fastsatte at margene skulle oppgis fra nederste horisontale marg, med klokken rundt, vil de horisontale margene komme først og de vertikale margene sist.

Konvensjonen behandler også 3-kantede merker, de var jo tidlig kjent. Her blir oppsettet med nederste marg x venstre diagonal x høyre diagonal (usikker på om jeg uttrykker dette helt formelt korrekt, men dere skjønner sikkert tegningen.

Merker med 5 eller flere kanter vil nok kunne behandles etter samme oppsett, men disse, de runde merkene og helt irregulære merker var nok ikke i konvensjonens tanker i hine hårde dager.

Så er det bare å finne ut litt mer om når den omtalte konvensjonen over gjenomsnittsmåling ble gjennomført.

Kanskje det ikke er noen fastsatt norm for dette. X- og Y-aksetenkningen innebærer vannrett nede x loddrett høyre. Så ellers på nettet nå at noen mente det skulle være vannrett oppe x loddrett høyre. Så lenge det er likt på hhv de loddrette og de vannrette sidene, skulle det ikke være så farlig hvilken rekkefølge man brukte. Tenker på oppe versus nede og høyre versus venstre. Men så har man de trekantede, som noen da kanskje vil si at Norge heldigvis ikke har noen av. Og kanskje vi heller ikke har noen som har fire varianter på samme merke.

Rart hva man finner tilbake når vi sitter og mimrer litt. Til mitt innlegg ovenfor har jeg litt utfyllende opplysninger da jeg "fant igjen" den siden jeg baserte mitt innlegg på, se http://predecimal.nf/Early/perforat.htm . Utgangspunktet finnes i konvensjonen om måling av gjennomsnittsavstander.

Det var interessant.

Chambon-trykking må vel være det vi kaller offset?

Om jeg forstår det rett er Chambon merkenavnet på en fransk produsert offsetmaskin, ikke navnet på trykkemetoden.

Hjulnummereringen i posthornnomenklaturen følger også klokken, men starter øverst til venstre, og ikke nederst slik taggeangivelsene gjør.

RSS

Siste aktivitet

Einar Strand Enkerud kommenterteRolf Erik Sjøstrands bilde
tirsdag
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

NK 118 Trondheim-Namsos

Finner ikke dette stempelet i TIEMER 2. utgave 1989. Uvanlig ??.
tirsdag
Blogginnlegg lagt ut av Helge Østensen

Postverkets statistikk

Jeg har samlet de mest interessante sidene (frimerkesalg og brev sendt) i postverkets statistikk.…Se mer
11 sep
Helge Østensen svarteHelge Østensens diskusjon Navnesøk med bilder i gruppen Norske poststempler
"Oppdatering. Arkivet har nå ca 20000 bilder fra ca 5500 forskjellige…"
7 sep
Einar Strand Enkerud svarteEspen Thuves diskusjon Hjelp til denne, NK 38 ?
"Tipper det er 37 II"
2 sep
Espen Thuve la inn en diskusjon

Hjelp til denne, NK 38 ?

Noen som kan hjelpe med denne ?  NK 38 ?…Se mer
4 mai
Kolbjørn Schjølberg la inn et bilde

Nyoppdaget OFFSAK fra 1855 !!!

Her må litteraturen skrives om. Trodde du at Norges første frimerke var et blått 4-skillings…
3 mai
Kolbjørn Schjølberg la inn et bilde

Sjeldent "Fancy Cancel", løp og kjøp!

Utrolig mye morsomt på ebay.
27 apr
Kolbjørn Schjølberg svarteKolbjørn Schjølbergs diskusjon Kjøllefjord?
"Her er to ulike stempler fra 2003 (litra E) og 2006 - ifølge Posten fantes det ikke…"
18 mar
Gisle Martin svarteGisle Martins diskusjon NK 137-140 Svalbard graveringstyper
"Jepp, enig med deg. Men er det mulig å skille hovedtypene fra heverandre? Har ikke funnet noe…"
14 mar
Einar Strand Enkerud svarteGisle Martins diskusjon NK 137-140 Svalbard graveringstyper
"Sånn som jeg tolker Norgeskatalogen og håndboka fra 1963, så er det brukt samme…"
12 mar
Gisle Martin la inn en diskusjon

NK 137-140 Svalbard graveringstyper

NK 137-140 Svalbard finnes i 2 graveringstyper i henhold til NK.Noen som vet hvor jeg kan finne en…Se mer
8 feb
Gisle Martin ble med i Roald Aunes gruppe
Miniatyrbilde

Klassisk Norge

for de håpefulle som aldri blir tilfreds
8 feb
Tom Herzeth la inn en diskusjon

Safe elektronisk taggemåler

Hei!  Vil gjerne høre fra de som har erfaring med Safe perfotronic II.  ER den enkel å bruke og gir…Se mer
26 jan
classicstamps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Hei. Vet dere om renset bensin til diverse primus/coleman produkter vil fungere? Tenker mere…"
21 jan
Kolbjørn Schjølberg la inn et bilde

(U)vanlig Oslo stempel...

Kan ikke erindre å ha sett dette stempelet tidligere... Det var en hel del stempler rundt…
14 jan
Kolbjørn Schjølberg la inn en diskusjon

NK1871 nyanser i fargemetning

Her har Marit Bjørgen gradvis fått seg oransje landslags-drakt... …Se mer
12 jan
Kolbjørn Schjølberg kommentertempis blogginnlegg Hvis noe er for godt til å være sant...
"...og Legion lever utrolig nok videre til stadig høyere priser..."
12 jan
Carl Gøran Furst Scheve kommenterteRolf Erik Sjøstrands blogginnlegg Følgeseddel fra 1910
"Dæven for en flott sak."
11 jan
Rolf Erik Sjøstrand kommenterteRolf Erik Sjøstrands blogginnlegg Følgeseddel fra 1910
"Nå også med attest!!   Godt Nytt År !!"
2 jan

Grupper

© 2021   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår