Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Javisst, du gjettet riktig, alt du lurer på om PiB skal du i teorien kunne få svar på her! Bare spør i vei, og PiB-kyndige hjemstedssamlere vil hjelpe deg. Det kan være: hvor hører nummeret 122 531 hjemme, eller når ble 122 527 opprettet? Eller hvor lenge hadde Coop i X-by PiB, og hva var nummeret? På Frank E Ring får du alltid et svar.

Visninger: 2021

Diskusjonen er stengt for flere svar.

Svar til denne diskusjonen

Jeg har i min hjemstedssamling (Oppland fylke) satt opp dette med alle poststeder/brevhus alfabetisk pr. kommune.
Jeg har ikke til nå tatt med PiB, men etter anbefalinger her på Frank E Ring vurderer jeg om jeg kanskje bør ta med det jeg finner av dette også.
Spørsmålet mitt er da - skal jeg sette sluttstrek på poststedet når det ble nedlagt, og opprette PiB som et eget, eller skal jeg anse PiB som en fortsettelse på det nedlagte postkontoret???
Hva gjør dere andre??
Jeg ser det slik at det bare er du som kan definere din samling. Nedleggelse av et postkontor og overføring av de viktigste tjenestene til en butikk, er selvfølgelig et markant posthistorisk skille, og det er ingen som kan si noe på at du setter en sluttstrek der. Men hva hvis du hadde samlet et fylke der en av PiB-ene hadde hatt et datostempel/motivstempel? Det skal være noen få slike. Ville du latt være å samle det da?
Posthistorisk sett skiller heller ikke brevhusene seg så veldig mye fra PiB-ene. Men det er ett viktig skille, og det er nettopp dette med annullering av frimerker. Vi filatelister liker dokumentasjonen som stemplene gir. Da ny kvitteringsordning ble innført for landpostbudene og de fikk stempler, ble det noe du ikke kunne hoppe over i en hjemstedsamling. Personlig syns jeg det er nesten like interessant, når det en sjelden gang dukker opp signerte kvitteringer etter gammel ordning, som kan knyttes til en landpostrute eller et bud - eller for den sags skyld et lokalbrev i en landpostrute som er annullert med kopiblyant. Men det er en annen sak. Poenget mitt er at formene for posttjenester varierer, men det ER posttjenester. Hvis du først skal sette et skille, hvorfor ikke heller 1.12.1996 - da Postverket ble Posten Norge BA, eller 1. 7.2002, da det ble AS?
Apropo post i butikk og hjemstedssamling, jeg synes det er spennende, og såvidt jeg kan lese av historien var det både før og etter at dampskibskaiene var bygd først på nittenhundretallet også noe som kan sammenlignes med dagens PiB. Noen steder på kysten hadde handelsmannen rådighet over mye, til dels folks liv, heunder også posten. Handelsstedet var det samlende sted for folk, arbeide, mat, nyheter og post. Brevhuset eller poståpneriet kunne også ligge på en gård, hvor det samme var tilfelle. Nordland postkontor feks. lå på flere gårder før det ble flyttet til Namsos. Fra 1920 og fremover til 1960 ble det etablert veldig mange nye poststeder, men etterhvert som kommunikasjonene ble bedre, ble disse igjen nedlagt, på 60-70 tallet. Det ble et eller flere sentale possteder, gjerne sammen med telegrafen. Det jeg vil frem til er at PiB egentlig kanskje ikke er så nytt, men en annen måte å følge opp det som skjer i samfunnet. Altså PiH (post på handelsstedet) etc. Det har bare fått et nytt navn.

Hva er egentlig forskjellen på brevhus, poståpneri, posthus, postkontor og PiB?

Kommunen her hadde til i 2001 postkontor, så ble det PiB, hvor jeg kunne få køpt frimerker og stemplet brev, og det med eget stempel. Nå blir post jeg leverer der transportert til Brønnøysund, Bodø eller Trondheim sortert og stemplet tror jeg. Brevet har sågar fått stemplet POSTEN NORGE og et nummer i tillegg til datoen. Har ikke funnet helt ut av det riktig ennå. Poenget er: forsvinner det lokale stemplet? Må vi ha hele konvolutten for å se hvor brevet med frimerket eller frankeringsavtrykket kommer fra?
Firmalogo etc.

Jeg er enig med dere en hjemstedssamling kan være mye, starte nårsomhelst og slutte nårsomhelst, det er bare fantasien og deg selv som setter begrensninger, og særlig når det ikke bare er frimerker med et god stempel på det dreier seg om, men alt som rører seg på PiB og i historien. Akkurat nå er postale saker fra PiB lette og billige å få tak i....................og med tiden blir de også historiske

Og ellers takk for nyttige opplysninger
Den offisielle betegnelsen på PiB har nå i noen år vært Postkontor.
Hei og takk for svar.
Som jeg skrev tidligere har jeg ikke til nå satt meg noe inn i PiB og har heller aldri vært inne i en PiB. Jeg har surfet rundt på nettet i lang tid for å se om jeg kunne finne noe, men bortsett fra linken til Postkartet til Posten har resultatet vært dårlig.
Fikk tips om å se på Det lille bibliotek, bind I og fant der din artikkel om PiB. Endelig fant jeg noe å starte med.
Jeg har fremdeles noen spørsmål i den forbindelse.
Når brukes Enhetsstemplet?? Er det kun på verdi og REK-sendinger?? Hva med et vanlig brev?? Vil dette i det hele tatt bli stemplet på PiB eller vil det bare bli sendt videre for avstempling.
Enhetsstemplet skal jo ikke benyttes til å makulere frimerkene.
På Postkontoret kan du be om at brevet stemples med håndstempel og det blir lagt i en egen konvolutt slik at det ikke blir med i den store sekken som sendes til Hamar for avstempling.
Snakket nettopp med en samlerkollega som hadde spurt om å få noen brev stemplet på en PiB, men svaret han fikk var NEI.
Hvordan kan vi da vite at brevet er sendt fra PiB?? Det vil vel ikke være særlig interessant å ha i hjemstedssamlingen heller??
Må du sende et REK-brev til deg selv for i det hele tatt å få stemplet vil det bli forholdsvis dyrt også - laveste pris på REK er vel nå kr.88,-.
Dette er vel ikke akkurat brev du kan få kjøpt hos frimerkehandlere heller??
Da mitt samleområde strekker seg fra Jevnaker til Bjorli blir det vel ikke aktuelt å besøke alle PiB heller.
Må vel gjøre som i "gamle dager" - sende et brev med ferdig frankert svarkonvolutt å spørre om et stempelavtrykk og håpe på det beste.
Har tenkt å prøve noen få i starten, så får vi se hvordan det går. Jeg vet ikke om betjeningen i PiB gir like god service ovenfor oss filatelister som ansatte i "gamle posten".

Ellers er jeg enig med deg i at dagens PiB ikke er ulikt de gamle brevhusene. Den største forskjellen er vel at de skulle bruke nummerstemplet/KPH til å makulere frimerket, og overordnet postkontor skulle kontrastemple dette.
Her er det mange spørsmål som trenger svar. Vi har nå kun PiB som postkontor. De leverer en utmerket service. Men stempel har de ikke, det har jeg undersøkt. Rekomanderte sendinger blir det tatt kopi av og på baksiden er det et kvitteringsskjema for mottak. Jeg har ikke funnet stempel på denne, men det er to rek ettiketter på sendinger fra utlandet. En fra utlandet og en norsk, med strekkode. Mangelen på stemplede brev/frimerker er muligens en av årsakene til at PiB mangler et stempel? Er det da et postkontor eller et poståpneri, eller et postmottak?

Vil gjerne vite hvordan det går? Post levert til PiB bør vel da ha et kjennetegn på hvor det er sendt fra, avsenderadresse på baksiden, firmalogo.........??? hvis det skal inn i hjemstedssamlingen.

Hva er et Enhetsstempel?
Jeg skal forsøke å komme med et par svar til Arne og Rune. For det første legger jeg ved et dokument, som viser noen av de rutinene de har å forholde seg til på PiB når det gjelder stempling av brev og kvittering for innlevering av rek.
Enhetsstempel er det firkantede 6-sifrede nr.-stempel de bruker til kvittering, og det er dette som identifiserer akkurat denne butikken/virksomheten, og den byttes ut ved eierskifte. Som tidligere nevnt, - litt mer om det i Det Lille Bibliotek bind 1.
Alle rek.-sendinger til hele Norge blir sentralt ankomstbehandlet ved verdiavdelingen på Brevsenteret Oslo, det er de som produserer hentesedlene med fotokopi, og det er de som eventuelt setter på ny rek.-etikett hvis etiketten fra utlandet ikke er mulig å scanne - strekkode mangler.
Sendingene kan nå som kjent spores på posten.no, bare skriv inn hele koden med bokstaver og tall fortløpende. (En utskrift av dette kan jo også være en dokumentasjon til en hjemstedsamling?)
Regler for sidestempling (dokumentasjon av dato/innlevering) for brevpost på PiB, kan selvfølgelig også anvendes på Rek.-brev. Du får da enhetsstempelet både på kvitteringen og på konvolutten.
Men hvis du skal ha pent rundstemplede merker i tillegg på rek.brevet - påført på verdiavdelingen i Oslo - ser jeg ingen annen løsning enn at du bruker disse spesielle post-it lappene med anvisning av "pen stempling".
Vedlegg:
Hei

Takk for svaret.
Det var beroligende å se følgende i Reglene:
Filatelistisk stempling av post:
Kunder som ber om det skal få stemplet sine brev for samlerbruk (filatelistisk stempling).....

Som nevnt snakket jeg med en samlerkollega som hadde bedt om dette stemplet på noen brev i en PiB men fikk svaret NEI og trodde derved at reglementet sa at det ikke var lov. Skjønner nå at dette må være feil da reglementet ikke forbyr dette, men snarere tvert i mot pålegger PiB å gjøre dette dersom kunden ber om det.
Da skal det vel kanskje være mulig å få tak i disse stemplene på samme måte som den gangen jeg ba om avtrykk av KPH-stempler.
Jeg har bedt om pen stempling noen ganger,men aldri fått det.
Så nå har jeg slutta og mase om det.Bare bortkastet energi.
Det er bare leit og trist at det snart ikke finnes postkontor igjen i vårt vidstrakte land.
For at det ikke skal være noen misforståelser:
PiB-en har plikt til å tilby og legge brevene dine i en spesiell samlekonvolutt som sendes nærmeste postterminal til filatelistisk avstempling. Dette blir da gjort med et "Posten Norge"-stempel, som ikke dokumenterer PiB-en på noen måte.
Men de har også plikt - på forespørsel - til å dokumentere innleveringsdato med sitt enhetsstempel, da blir datoen skrevet for hånd. Dette er et sidestempel - og, som det står, frimerkene skal IKKE stemples med dette. Dersom PiB-en nekter dette - be dem slå opp hva som står på hjelpesiden deres hos Posten - "Postalen" - og sjekk hva som står om stempling. Dette er en fin måte å dokumentere PiB-en og det enhetsnummeret de har.
Dersom PiB-en ikke har kjennskap til den spesielle samlekonvolutten for innsending av post som skal stemples filatelistisk - send en mail til Frimerketjenesten og fortell hvilken PiB (eller postkontor) som ikke hadde eller hadde kunnskap om disse konvoluttene.
Hei igjen

Takk for all informasjonen og hjelp.
Jeg vil prøve å få tak i de stemplene som er i bruk i Oppland fylke idag.
Har laget meg en oversikt over PiB pr. kommune og starter med de som ligger lengst borte, men venter vel kanskje til etter nyttår. Det er vel snart den travleste tiden nå ( juletrafikken) så de har vel mer enn nok å gjøre nå.
De nærmeste PiB-ene kan jeg jo også besøke selv.
Igjen takk for god informasjon, dette har jeg lurt på lenge, men har ikke funnet noe hjelp på nettet.
Etter det jeg kan se er det kun 9 postkontor igjen i Oppland idag.
Lillehammer-Gjøvik-Dokka-Fagernes-Otta (som ikke er med på neste runde med overgang til PiB) og Dombås-Vinstra-Raufoss og Gran ( som skal legges ned)
Det ville jo bli lite nytt i samlingen dersom jeg ikke tok med PiB.
Jeg har en mening om dette med "filatelistisk avstempling" på PiB-forsendelser. Hvis man tar til takke med "vanlig" avstempling, dvs. gjennom en eller annen maskin, er det et annet artig aspekt med dette: Man kan se hvor mange ulike litra-stempler man får! For eksempel har jeg i det siste notert meg Posten Norge med litra T12, T17, T22, T25, T28, T32 og T91 (fra M&R).
Dessuten er det autentisk, da... om enn ikke fullt så estetisk.

RSS

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår