Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Uten at dette er noe som opptar meg spesielt, må jeg si at det rykket litt i lillefingeren da jeg fikk øye på dette paret 3-øre på eBay i dag. Som man vil se, er det en taggingsvariant på venstre merke. Men ved å myse på perforeringen mellom venstre og høyre merke, blir det klart at også første vannrette tagg på høyremerket er av typen "taggingsvariant". Er dette noe som er gjennomgående? Hvorfor har ikke NK listeført også denne taggingsvarianten? Har vi her et merke med "svakt hjørne" som i realiteten kan vise seg å være en taggingsvariant...

Visninger: 347

Vedlegg:

Svar til denne diskusjonen

Mitt første innlegg på forumet.

Du har helt rett i at det er et taggekjennetegn på merker fra den 9. kolonne i arket. Dette kjennetegnet er imidlertid ikke helt konstant da det ser ut til å være mer markert i perioder. Tidlige trykninger fra Centraltrykkeriet har tynn 1. tagg, men like før Knudsen tar over trykkingen ser det ut til å avta (flittig bruk av nebbtang?). Mot slutten av trykningene hos Knudsen blir problemet igjen ekstremt, og man har faktisk runde hjørner på merker fra 9. kolonne. En usolgt 4 blokk av nk 65 på dagens skanfil auksjon viser dette tydelig.

Det som imidlertid er et konstant kjennetegn for merker fra 9. kolonne helt fra dag 1 med den grove taggekammen er at det 4. siste horisontale taggehullet er noe høyere enn resten av taggingen.

Jeg har lagt ved et scan av noen objekter som viser forskjellige grader av feilen. Merkene er ikke plassert i kronologisk trykkerekkefølge. NK 59, 61, 62, 63, 67, 68 I, 68 II og 65 er med. Enhetene er plassert slik at kolonnene stemmer over ens.

Mange merker med denne taggefeilen har nok havnet i søpla.

De fleste kolonnene fra den grovtaggede kammen har et relativt konstant taggekjennetegn hvis man ser på den horisontale og vertikale taggingen. Norgeskatalogen kunne med fordel ta med en beskrivelse av disse. Det kan hende de ikke gjør det da man fort ville sitte igjen med ti taggekjennetegn hvor 1/10 av merkene har hvert kjennetegn - noe som ikke ville gi grunnlag for høyere pris.

Takk for uhyre interessant info, Leif Roar. Har selv en del grovtagget og noen som ligner på "taggevarianter", men som ikke er de par-tre omtalt i NK.

Det er jo slik at prissettingen i NK tar hensyn til den gjennomsnittlige dårlige taggingen for de grovtaggede utgavene - slik at normprisen er for "normaltagging" (=slitt tagging) og prima tagging betinger pristillegg.
Har du noen ide om ca. hvor mange merker i arket som er "rammet av" dårlig tagging pga. defekte/tettsittende nåler i perforeringsmaskinen ? Dette er kanskje heller ikke helt konstant under perioden ? Eller for å snu det på hodet - hvor mange merker i arket kan en forvente med "prima tagging" ?
Fint å høre at infoen var interessant. Jeg har ikke mer materiale av grovtaggede merker enn at jeg kan komme med noen antagelser. Merker fra kolonne 2,3 og 4 har ikke taggekjennetegn som er beskrevet i håndbøkene. Merker fra kolonne 1 og 6 kan også i perioder være pene. Dette skulle gi en andel merker med prima tagging på mellom 30 og 50 %. Lavest andel er nok å finne på nk 65, 70 og 72 samt siste opplag av nk 66 og 69, altså merker fra budsjetterminen 1897/98 da taggekammen ser ut til å ha vært i dårlig forfatning.
Takk for godt svar, Leif Roar! Godt forklarende illustrasjoner du kunne vise oss der. Hvis vi er heldige (og maser litt) kan vi kanskje lykkes med å få utfyllende opplysninger om katalogfraværet fra Norgeskatalogkomiteens skriveføre brøkdel også med tider ;-))
Jeg har laget en liten oversikt med noen illustrasjoner som jeg håper viser taggekjennetegnene på en brukbar måte.

Følgende kolonner er beskrevet i litteraturen:

- I første kolonne sitter nål 4 og 5 for tett sammen slik at fjerde tagg på merkets vannrette sider er for smal. Dette er taggingsfeil 1.


- I femte kolonne stter nål 12 og 13 for tett sammen slik at siste tagg på merkets vannrette sider er for smal.


- I sjette kolonne sitter nål nr. 1 og 11 høyere enn de øvrige nålene. Feilen etter nål 1 er enklest å finne.


- I syvende kolonne er taggene 5, 8 og 10 på merkets vannrette sider brede mens tagg nr 9 er smal.


- I åttende kolonne sitter nålene 4 og 5 så tett sammen at fjerde tagg som regel mangler. Samtidig sitter nålene 8 og 9 ofte tett sammen slik at tagg nr 8 er smal. Dette er taggingsfeil 3.


- I niende kolonne er første tagg på merkets vannrette sider smal. Samtidig sitter nål nr. 9 for høyt.


- I tiende kolonne er 9. tagg på merkets vannrette sider for smal. Dette er taggingsfeil 2.


I tillegg har jeg sett noen tendenser på blokker og striper:
- I andre kolonne er nål nr 3 stilt til venstre for nål nr 4 på merkets høyre
Innlegget ble nok litt for langt, for slutten ble borte. Her kommer den.

- I andre kolonne er nål nr 3 stilt til venstre for nål nr 4 på merkets høyre side.
- I tredje kolonne er tagg 10 og 11 bred og tagg 12 smal på merkets høyre side.
- I fjerde kolonne er tagg 10 og 11 bred og tagg 12 smal på merkets venstre side.

I og med at disse mulig kjennetegnene for kolonne 2,3 og 4 er sett på sidene som er tagget 12 1/2 er taggene så brede at man på enkeltmerker fort kan ta skjevt avrevne tagger for feil fra taggekammen. Disse kjennetegnene egner seg derfor best på enheter.

Jeg tar med en illustrasjon av enheter som dekker alle ti kolonnene hvor taggefeil er markert ut. Her kan man se antydning til hvor store variasjoner det har vært i perioden.

RSS

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår