Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Frankeringsetikett — din nye frimerkesamlerhverdag

Som en vedvarende aprilsnarr sist fredag ble det offisielt annonsert at Posten Norge tar i bruk etikettskrivere ved et par hundre brukersteder for frimerker i nærmeste framtid. Såpass nær framtid at i går ble de første printerne satt i drift ved Frimerketjenestens utsalg og spydspisskontoret med samlerluke i Oslo, St Olavs plass.

Andre postkontor og PiB'er debuterer med etikettskrivere fra og med i dag.

Frimerker, og særlig frimerker som ramler av (les: gjenbruksmerker) i løpet av poststrømmen, og dermed skaper krøll for sorterings- og stemplingsmaskiner, har lenge vært en torn i siden til Postens mer praktiske anliggender. Samtidig har økende lettfeldig behandling av postsendinger ved avgang, først og fremst grunnet korte tidsfrister for behandling på postterminalene, ført til enda flere ustemplede, frankerte postsendinger, som igjen har resultert i enda flere gjenbruksmerker.

Hvorvidt etikettene lar seg samle på lik linje med frimerker, gjenstår å se. Dersom de blekner raskt, er det lite trolig. I motsatt fall, kan vi anta at etiketter med tidlige datoer eller høye frankeringer, og frankering for tilleggstjenester, blir de mest ettertraktede. Videre er etikettene forsynt med enhetsnummer, slik at enkelte hjemstedssamlere nok vil finne en viss glede i dem.

Posten Norge har tydeligvis ikke studert utenlandske aktørers tidvise suksess med etiketter med hensyn til samlerfolket, og Frimerketjenesten har øyensynlig ikke presset hardt nok på for å få noe annet enn death-star-logoen på etiketten. Mens britiske Royal Mail maktet å introdusere store og fargede og delvis tidsbestandige etiketter med innlemming av det nærmest tidløse Machin-designet, de såkalte dronninghodene, som blant samlere fort farer opp i 500 kroner stykket dersom prenten er interessant nok, satser Posten Norge istedenfor på bleikt og blast i både design og tanke. Hvordan ikke dette kunne vært gjort til en mulighet for et kvanteløft av posthornserien, både nasjonalt og internasjonalt, istedenfor å kaste enda en fyrstikk inn i kremeringsovnen for filatelien, er egentlig litt bakstreversk og til å klø-seg-i-hue-av. Norges posthornfrimerker er fortsatt verdens lengstvedvarende frimerkemotiv, og kunne nå økt bredden i en ny dimensjon med påfølgende oppmerksomhet blant samlere og designinteresserte over hele verden.

Mon tro om Posten Norges kommunikatører har vært involvert i prosessen? Hva med Programutvalget for nye frimerker? Postens designråd?

Er det lov å spørre om det finnes noen samhandling igjen?

Tapte muligheter er ikke bare tapt salg, og tapte kroner på bunnlinja for Posten, men også mye glede tapt ute blant samlere. Og andre som kan glede seg over god design. I ren samfunnsøkonomi er det riktignok vanskelig å beregne årsak og pengeverdi av gleder; men alle monner metter — det er sikkert. Markedsføringsverdien alene av å kunne presentere et produkt som virker tiltalende, og som påvirker mange i sitt daglige dont, bør med Postens innflytelse på samfunnet innebære flere milliarder kroner. Årlig. Så takk for at dere igjen benyttet anledningen, Posten.

Og ja, jeg forutsetter at Posten anser posthornmotivet som god, bevaringsverdig design. Eller er det en bristende forutsetning?

Visninger: 797

Kommenter

Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!

Bli med Frank E Ring

Kommentert av Ole Brænne den 11 april 2016 kl. 14.58

Det jeg reagerte på var tid mellom dato for annonsering og bruk. Ikke store mulighetene for folk å kunne lage førstedagsbrev her nei .....

Kan tyde på noe hastverk innen Posten, når disse etikettene ikke var med på Frimerkeprogram 2016 heller.

Kommentert av nrps den 11 april 2016 kl. 0.08

Som med så mye annet i samfunnet så er Posten sin leveregel å tjene penger, og om vi ikke greier å tjene mer så må det spares. Frimerker er dyre å produsere, noen skrivere er sikkert billigere. De totaløkonomiske virkninger blir helt oversett, ansatte blir overføldige og dyttes ut i ledighet - samtidig som de som har en jobb må arbeide lengre før de kan nyte sin erverte pensjon...

Jeg er j***** glad for at jeg har mindre enn 10 år igjen av arbeidslivetets pengejageri, og kommer ikke til å løfte så mye som en finger for å ta del i dette stresset. Satser på 5 år til for å passere 40 år i samme jobb, og etter det så får det bli som det vil, enten dyrke Blomkarse hjemme eller selge rubbel og bit - minus frimerkene - flytte til varmere strøk, og finne meg en senorita som har lyst til "å bli med hjem og se på frimerkesamlingen min" :-)

Det ble litt på siden av tråden dette, Marius, beklager det!

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår