1 Penny plate 77

Svar til denne forumtråden

Permalink Svar fra mpi mai 12, 2009 klokka 9:29pm

Takk, Marius. Et helt ny frimerkeverden åpnet seg for meg; man blir aldri ferdig utlært som filatelist. :)

Folk som prøver å samle postfriske engelske 1800-talls-merker "komplett" (ser her bort fra platenumre og andre spesialiteter), har forresten behov for langt tykkere lommebøker enn de norske åndsfrendene; flere vriene høyverdier der i noen-hundre-tusenkroners-klassen.

Her i Norge har vi heldigvis bare Oscar II-merkene, og de er jo relativt rimelige.

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Marius mai 12, 2009 klokka 9:36pm

Du skulle sett den England-samlingen som sto utstilt i Court d'Honneur på Nordia 2005 i Gøteborg (eller kanskje du gjorde det?) — blokk på blokk med £5-merker, svære biter Penny Black... øynene ble store og våte.

En av de fremste Englandsamlingene, anno 1925, var faktisk norsk — og oppnådde internasjonal gullmedalje, kanskje Norges første. PA Mossin, het han (Peter Andreas, tror jeg, men alle bare kalte ham PA).

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra mpi mai 12, 2009 klokka 11:00pm

Var dessverre ikke på Nordia 2005; sant å si har jeg ikke besøkt en frimerkeutstilling helt siden 1997. Men husker Postmuseets samlinger fra den gangen de fortsatt var tilgjengelige for oss alminnelige dødelige; tror de hadde England komplett hva hovednumre angår.

Undres forresten på hvilke portotakster man brukte høyverdiene til; £5 var jo en enorm sum den gangen.
"I assume that the £5 orange was used for registered letters", for å sitere denne siden.

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Marius mai 12, 2009 klokka 11:26pm

Excellento website du har funnet der.

Rek-brev som tiltenkt bruksområde høres da fornuftig ut. Rek/verdi/pakke/avgifter (summert; har bilde av 6-stripe brukt et sted, tror jeg, må lete litt)... siden telegrafen også hadde £5-merke, må det ha vært brukt ved samlefakturaer — for den summen kunne nok en telegrafist bli sliten i hånda.

De franske høyverdiene er det kjent en del småpakker med, især fra gullsmeder som sendte dem forsikret (banco).

Og våre egne, beskjedne 2-kronere fra 1878 er ifølge NK ikke uvanlig i blokker. Fra £5-oransje-perioden har jeg sett 28-kroner sammenhengende (som jeg husker i farten).

Men la oss heller ikke glemme å skjule til opplagene: £5-oransje hadde større opplag enn f eks NK7 og NK44... slik er det å være liten og upopulær på frimerkeverdensbasis ;-)

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Morten Nårstad mai 12, 2009 klokka 11:36pm

Sier du fra når du finner en 6-blokk med 5 kopek oval?:-)

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Marius mai 12, 2009 klokka 11:38pm

Da må vi nok lete gjennom mange gamle bøker, da ;-))

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra mpi mai 13, 2009 klokka 3:02pm

Det kan sikkert stemme, men når man ser på
datidens portotakster, som bare unntaksvis overskrider shillingen, blir likevel £5 et voldsomt stort beløp.

Før desimalreformen trådde i kraft i 1971, var som kjent £1 = 20 shilling = 240 pence, og £5 var følgelig intet mindre enn 100 shilling = 1200 pence.

Aner ikke hva dette kan tilsvare i dagens kroneverdi, men man må nok krysse 10.000 kroners-grensen, og selv om dagens utgave av Posten tar seg godt betalt for tjenestene sine og kommunikasjonsnettet er langt bedre utbygd enn i 1880-årene, håper jeg det tar en stund før man ser norske frimerker med pålydende kr.10.000...

Man kan si hva man vil om Posten, men de har fremdeles til gode å gå amok med høyvalører på vanlige utgivelser - for tiden er det vel isbjørn-automatmerkene som har høyest pålydende med kr.265; taksten for 2000 grams A-post utenfor Europa.

Likevel var opplaget på £5-merkene hele 246.826, så det var definitivt bruk for dem. Men den lille frimerkesamleren som ikke tilhørte overklassen, ville nok måtte slite på fabrikkgulvet i år og dag før han kunne ha råd til å kjøpe et eneste ubrukt £5-merke til samlingen sin.

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Marius mai 13, 2009 klokka 5:23pm

Det var nok helst bancoen som brukte disse merkene. Via giro eller cash? Vi finner jo i Norge også eksempler på bancoforsendelser som ville hatt innhold med dagsverdi 10 millioner kroner. Bankene sendte jo alt fra lønningsposer (cash) for store firma til skillemynt seg imellom (tungt). Kron-eksempelet i Norge er vel saltpeterfabrikken på Rjukan som fikk tilsendt cash fra Oslo. Der tror jeg en frimerkesamler som het Coward var ansatt — i alle fall er mange av objektene påført hans kråketegn eller preg. (Tidligere finner man samme navn på filatelistiske forsendelser ut fra Skien).

▶ Svar til dette