Merking av objekter

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 21 august 2008 kl. 22.20

Innimellom treffer man på en handler som bruker bly fra H-skalaen ;-( Mangt et pent objekt har blitt skåret i på den måten.
Hvis du holder deg til butte blyantspisser og B-skalaen i hårdhet, pleier det å gå bra. 2B f eks. Men vær netthendt.

Er det noen som vet hvilket bly som er favoritten til attestatører når de signerer merkene?

Hva med ubrukte merker? Jeg finner titt og ofte eksemplarer med mye rabling på; hva sier samlere om slikt?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 19 april 2009 kl. 20.13

Rabling på ubrukte frimerker er en uting. Uten videre blir da f.eks. et postfriskt merke forvaandlet til et ubrukt med gummi. Stort sett bør man være svært så forsiktig med å notere på baksiden, merket blir lett ødelagt om noen senere vil viske bort det skrevne. Selv har jeg behandlet tusenvis av kovolutter og jeg gremmer meg like mye hver gang jeg får en interessann sak mellom hendene, og så er det masse priser, katalognumre osv. osv. notert på, noen ganger bak, men slett ikke sjelden på framsiden heller. Bruk heller en innstikksbok og legg inn lapper med katalognumre o.l. under eller ved siden av merkene.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 20 april 2009 kl. 13.57

Interessant det du sier om å viske bort, for jeg har sett handlere som bruker viskelær på omtrent alt de får fingra i for at objektene skal framstå som rene og pene.
Når du legger brev som har blitt behandla slik på scanneren, hender det at du får opp de rareste påtegninger og hele prishistorien til brevet.
Noen samlere noterer bakpå hva de kjøpte objektet for, når og av hvem. Hvis det er navnet på samleren som har hatt det tidligere, synes jeg det er veldig kjekk info å ta vare på (les: for brev). Om jeg kjøper et slikt objekt på auksjon, men vet hvem som selger det, og vedkommende ikke har satt sitt bumerke bak, fører jeg opp vedkommende selv.

Norske frimerkesamlere har vært heller dårlige på å notere proveniens for norske, filatelistiske objekter. Alt skal liksom være så hemmelig om hvem som eier hva eller selger hva... Kan det skyldes utslag av jantelovisering av norsk filateli?
Eller er det, jfr Janteloven, hele det norske samfunnet som er anti-proveniens? På svenske Wikipedia finner vi følgende første setning: "Proveniens utgör uppgifter om ett objekts tillverkare och tidigare (oftast berömda) ägare". Norske Wikipedia starter slik: "Proveniens (av latin provenire = komme, tre fram), blir særlig benyttet til å beskrive en plantes eller et frøs opprinnelse eller avstamning". !!!

Proveniens for objektene vil blant annet kunne bidra til å begrense omfanget av falske eller stjålne objekter, og er til hjelp for kulturforsking. Merriam-Webster forklarer ordet kort og greit: "the history of ownership of a valued object or work of art or literature". I den internasjonale filatelien gjøres det ofte et poeng av å vite et objekts historie, og ved teksting av posthistorie kan det godt bikke et ekstra poeng i din favør ved å medta slik info.

• ▶ Svar