Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Det har vært en del snakk om portotakster og for å få klarhet i dette gjorde jeg et par sammenligninger for å se om det i virkeligheten er mye dyrere å sende et brev i dag enn for 50 eller 100 år siden.

 

Jeg tok to eksempler som vist i grafene nedenfor - forsendelse av et 20g brev innland og fra Norge til utland med Brasil som et eksempel. Jeg sammenligner reell kostpris på det aktuelle tidspunkt (blå kurve) med konsumprisindeks (KPI)-regulert pris til 2009-kroner.

 

 

Observajoner:

(a) Innland

* Prisen for et innenlands-brev holdt seg gjennomsnittlig uforandret fra 1880-tallet fram til 2001 med en snittpris på ca. kr 5.00 2009-kroner. Unntaket er 1918 da det kostet skarve 2.00 2009-kroner å poste et brev.

* I 2010 koster det ca. 70% mer enn gjennomsnittet fra 1880-2001 å sende et brev.

[Fotnote: Da A-post ble innfort i 2005 var raten 6.00 2005-kroner. Justert for KPI tilsvarer det 6.55 2009-kroner. Dermed, om man hamstret A-merker i 2005, er det "kun" 31% dyrere enn gjennomsnittet å poste et slikt brev i 2010].

 

 

(b) Utland

* Gjennomsnittsprisen 1951-2001 å sende et brev til utland (Brasil) er anslagsvis 8.70 2009-kroner. Luftpostavgiftene som var gjeldende fra 1928 til 1950 gjorde det meget dyrt å sende utenlandsbrev. Det toppet seg i 1935 da det kostet hele 2.90 1935-kroner = 93,50 2009-kroner å sende et luftpostbrev til øvrige Utland; her med Brasil som eksempel.

* I 2010 koster det ca. 49% mer enn gjennomsnittet fra 1950-2001 å postkegge et utenlandsbrev. Imidlertid, inkluderer man luftpostavgiftene fra 1928-1950 i beregningen og ser på snittet fra sent 1800-tall, er det billigere i dag enn gjennomsnittet som da er 19.70 2009-kroner.

 

Konklusjon:

Myten om at det er svindyrt med 8,50 kr for et innenlandsbrev er korrekt, sett fra et historisk perspektiv. Imidlertid er utenlandsraten på 13 kr noenlunde grei.

Visninger: 3772

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Har du tatt hensyn til folks kjøpekraft i 1880 versus 2010 ? For moros skyld har jeg regnet på en offentlig ansatt som if. SSB hadde en daglønn på ca kr 1,75 ( 10 timers dag mon tro ? ) i 1880, dvs en timelønn på kr 0,17 - 0,18. Man måtte følgelig jobbe ca 35 minutter for å få sendt av gårde et alminnelig innenlands brev. I dag er lønna kr 214.- pr time sånn ca, noe som fordrer ca 2,5 minutters arbeidsinnsats . Hensyntagende til skattenivå er ikke beregnet. Fortsatt svindyrt, eller tenker jeg galt ??
Har en statsannsatt 214 p time??
Ja da sitter han høyt oppe i systemet
Bra innspill. Jeg så i en rapport at Norge har det fjerde høyeste prisnivået i verden - og at dette høye prisnivået gjør at kjøpekraften vår reduseres i forhold til andre land. Jeg fant denne grafen som viser at nominell lønn oversteg KPI ca. i 1950. Rapporten konkluderer med at "I perioder med høy inflasjon sank reallønnene, ellers steg de de aller fleste år og var ca 20 ganger høyere i 2004 enn i 1830."


Erling - slik jeg tolker det, fikk vi fra 1950-tallet en kjøpekraft som relativt sett oversteg KPI, og dermed tror jeg det du sier, er korrekt (uten at jeg kan eksakte tallfeste det - jeg trenger økonomhjelp til det!).
En gang jeg skulle skrive noe om norsk historie i fobindelse med filateli, hadde jeg tenkt å skrive noe om utviklingen av portoen sammenliknet med andre priser hentet fra hverdagen. Jeg ville gå langt tilbake - slik at f.eks sammenlikning med bussbillett var uaktuelt. (Bussbillett har blitt mye dyrere enn et brev, ikke sant?) Vel, så fant jeg potetprisene på SSB, og satt i gang med grafer og oversikt fra 1855 til vår tid - og etter å ha jobbet med det en time eller så, fant ut at det var alldeles uinteressant. Prisene hadde ganske enkelt stort sett holdt følge - hele veien - hvis jeg husker rett.
Sjekket du økologisk dyrkede poteter? Landbruket var ikke dekket av kunstgjødsel i 1855 ;-)

For øvrig har økonomer i århundrer advart mot å sammenlikne epler og appelsiner (apples and oranges), og om de var noe tess, hadde de justert KPI til å inkludere råvaresammensetningen av varene i handlekurven og servicenivået på tjenestene. F eks var en boks italiensk salat i 1970 praktisk talt utstyrt med en italiener, mens dagens versjon er E621, E412, E410 og annen guffe.

Øl er fremdeles det beste sammenlikningsgrunnlaget jeg har støtt på. Selv med det norske avgiftsnivået, gjenspeiler normalprisen hva folk er villig til å betale basert på inntekt (hvit + svart) til enhver tid. Økonomer har forståelig nok vanskelig for å regne med øl, all den tid vitenskapen er basert på rasjonell oppførsel.
Jeg synes ikke ordet svindyrt er det riktige ordet her...
Dette viser vel bare prisutviklingen på porto, og sier ingenting om prisen på tjenesten.
Dersom vi ser det fra en annen side synes jeg ikke at 8,50 er svindyrt for å sende et innenlandsbrev, men heller billig. Hva får du egentlig for 8,50 i dag, og hva er alternativet???
Hvem vil ta på seg å befrakte et brev fra f.eks. Oslo til Vardø for 8,50???? I allefall ikke jeg - jeg tror ikke jeg ville vært interessert selv om det hadde bare hadde vært til naboen engang.
På den annen side sender vi vel ikke så mange brev/kort idag som vi gjorde før i tiden slik at det beløpet vi betaler i porto pr. år er minimalt.
Prisene på forskjellige produkter forandrer seg jo stadig, og er jo avhengig av tilbud og etterspørsel selv om dette kanskje ikke i første rekke gjelder porto.
Jeg er ikke så opptatt av % - det er jo tross alt kroner og øre jeg skal betale, og da er det prisen og hva jeg får for pengene og nytteverdien som er viktig.
Hva skal vi da f.eks. kalle prisene på datamaskiner/PC i dag??? Disse må da være råbillige??
Skulle jeg ha kjøpt en datamaskin tilsvarende den PC'n jeg sitter og skriver på nå for 30 år siden måtte jeg vel gitt flere 10-talls millioner for den ( dersom det fantes noen tilsvarende den gangen).
Så over til frimerkesamlernes verden. I og med at alle som kjøper årssett, årbøker og andre samleprodukter fra Frimerketjenesten, betaler full pålydende pris, er det ikke bare snakk om kr.8,50, men kr.8,50 ganger x.

Pris for årssett i 1980: kr.18,25 (pluss kr.15,00 for Norwex-miniatyrarket som dog ikke var en del av årssettet)
Pris for årssett i 1988: kr.106,80
Pris for årssett i 1998: kr.203,00
Pris for årssett i 2008: kr.472.00

Og skal man ha med noen få dubletter av både settet og enkeltmerkene for å kunne bygge opp et moderat dublettlager, kan man gange dette beløpet med iallfall ti. Det er også verdt å legge til at mens samlerne tidligere kun betalte for selve frimerkene, må alle som samler Norge postfriskt nå også betale 25% moms.

Prisen for ti dubletter av årets postfriske merker blir derfor:
1980: kr.33,25 x10 = kr.332,50
1988: kr.106,80 x10 = kr.1068,00
1998: kr.203,00 x10 = kr.2030,00
2008: kr.472,00 x10 = kr.4720,00

Ikke akkurat råbillig, nei...

Dessuten - mens man er inne på begrepet kjøpekraft - omfatter ikke dette alle samfunnslag, og minstepensjonister burde også ha rett til å samle frimerker uten å måtte tenke på at samlingen krever et halvt års nitid sparing.
Vi snakker vel her om to ting:
Frimerker som porto, og frimerker som samleobjekt.
Dersom du samler frimerker og skal ha med deg alt som blir gitt ut av Posten er jeg enig i at det ikke akkurat er råbillig, men dette har vel ikke noe med porto å gjøre??
Som vi også har tatt opp i andre tråder her på FeR gir vel Posten ut mye som kun er tiltenkt frimerkesamlere.
For de som bruker frimerker til betaling ( eller kvittering av betalt porto som tross alt et frimerke i utgangspunktet er ) er vel ikke akkurat portoutgiftene noen stor utgiftspost??
Selvfølgelig vil det bli større utgifter for firmaer etc. som sender ut mye med Posten, men her finnes det vel flere alternativer enn for oss som sender et brev/kort i ny og ne??
Som du også skriver er det nå også blitt MVA på porto. Frimerker som samleobjekt er derimot blitt MVA-fritt. Tidligere var det motsatt. Frimerker kjøpt på Posten ( med unntak av OFF-SAK merker) var det ikke MVA på. Frimerker kjøpt på auksjoner var det MVA på. Det var jo derfor at så mange filatelister hadde adresse i Sverige den tiden.
Dersom frimerker som samleobjekt i dag hadde vært MVA-pliktig ville Skatteetaten hadde nok å gjøre. Med alt som selges på bl.a. QXL er det vel mange som etterhvert ville kommet over grensen slik at de ble MVA-pliktige og måtte betale MVA.
Naturligvis har du rett i at merverdiavgift på frimerker som samleobjekt var en belastning - selv med datidens 20% merverdiavgift blir det raskt en del ved salg av objekter i noen-tusen-kroners-klassen.

På den annen side tenker jeg vel mest på perioden 1983-2001 da det ikke var merverdiavgift på noen av delene.

Hva salgsavgift på tjenestemerker angår - undres jeg på om dette var vanlig praksis hele tiden, også før merverdiavgiften erstattet omsetningsavgiften i 1970, og hva var egentlig begrunnelsen for denne...? At tjenestemerker ikke var frimerker?

Når det gjelder portosatser på Posten, er det mange mindre foreninger som har måttet si opp den gode, gammeldagse postboksen som følge av prisstigningen, deriblant en forening jeg selv har grunnlagt. I 1991 var den årlige avgiften kr.30. Idag koster en tilsvarende, liten postboks (ved et mindre postkontor, der posten blir utlevert kl.09:00) kr.900 årlig (prisen er kr.1030 ved de større postkontorene med utlevering kl.08:00); jeg skulle gjerne ha sett en annen vare eller tjeneste med tilsvarende prisstigning - ikke mindre enn 2900%. Men noen må jo subsidiere Postens nye logo, og små frimerkeklubber med begrenset økonomi har ikke mye de skulle ha sagt...
Jeg kom til å tenke på en ting til når det gjelder den gangen det var MVA på frimerker som samleobjekt.
Den gangen samlet jeg ( som kanskje mange andre den tiden ) Norden.
Hadde den gangen mange byttevenner i bl.a. Sverige og Danmark, og vi sendte diverse merker som vi byttet med hverandre.
Jeg husker spesielt en gang hvor jeg fikk beskjed om å hente et brev jeg fikk fra en byttevenn i Danmark på tollstasjonen. Jeg fikk beskjed om å åpne brevet og oppgi verdien på merkene i brevet. Det var ikke toll på frimerker, men de skulle ha innbetalt MVA for verdien av merkene. Det var mest vanlige merker, og det ble jo ikke noen stor verdi. Jeg sa at dette kun var merker jeg hadde byttet og ikke kjøpt, og at jeg synes et var litt pussig at jeg skulle betale MVA på dette. Fikk da beskjed om at reglene var nå slik. Enden på visa ble at p.g.a at verdien var så lav fikk jeg utlevert brevet uten å betale MVA. Alternativet var å returnere brevet til avsender.
Når det gjelder MVA på OFF-SAK så var vel årsaken til dette at jeg kunne ikke bruke disse til porto og at de derfor var samleobjekter.
Har du forsøkt en oppstilling på de forskjellige mulige samleområdene av nye merker som en altsamlende må ha?

En kar i Australia fører slike opplysninger for bladet Australasian Stamp News, med charts og greier. Det skal ikke mange ukene til før 4.000 kr passeres Down Under.
For et luftpostbrev til Brasil med vekt 15-20g kostet det faktisk omtrent det samme i 1935 som i 2005, nemlig hhv. kr. 10,70 og 10,50.

RSS

Siste aktivitet

Finn Hj. Olsson la inn en diskusjon

Brukte auksjon kataloger

Hei, jeg har en full banankasse med tidligere auksjoner fra norske auksjonhus. Er det marked for å…Se mer
21 sep
Gisle Martin svarteTrond Rosselands diskusjon oppdatering
"Siden holdes oppe men har ikke blitt oppdatert med tanke på lenker på lang tid.De…"
20 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon NK 42 vannmerkestillinger i gruppen Klassisk Norge
"Hei igjen. Takk for innspill vedr. ny NK Inge. Denne NK’en måtte jeg bare skaffe…"
5 mar
Trond Rosseland la inn en diskusjon

oppdatering

Lurer på om det ikke er noen oppdateringer på denne siden lengre?Linker til websider er utdatert.Se mer
24 feb
Gisle Martin svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon NK 42 vannmerkestillinger i gruppen Klassisk Norge
"Ja, det er noen endringer, men ikke store greier. Jeg har oppdatert regnearket mitt til 2024, og…"
5 feb
Inge Svinnset svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon NK 42 vannmerkestillinger i gruppen Klassisk Norge
"Bra initiativ. Her er vist til NK 2014. Hvis jeg har forstått det rett har siste utgaven av…"
4 feb
Gisle Martin svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon NK 42 vannmerkestillinger i gruppen Klassisk Norge
""Dersom det er interesse for det kan jeg legge ut det jeg har for Ib og II…"
2 feb
Rolf Erik Sjøstrand la til en diskusjon i gruppen Klassisk Norge
Miniatyrbilde

NK 42 vannmerkestillinger

Hei,På vedlegget har jeg sammenfattet det jeg vet og har funnet av stillinger for NK 42Ia:…Se mer
30 jan
Rolf Erik Sjøstrand kommenterteRolf Erik Sjøstrands bilde
Miniatyrbilde

118 I Ringsaker men hva mer ?

"Hei, Og takk for svar. Har forsket litt videre på dette selv også og det ser ut til at…"
21 jan
Einar Strand Enkerud kommenterteRolf Erik Sjøstrands bilde
18 jan
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

118 I Ringsaker men hva mer ?

Kan noen hjelpe med hva som er tekst på dette stempelet i tillegg til Ringsaker ??
17 jan
Einar Strand Enkerud kommenterteRolf Erik Sjøstrands bilde
Miniatyrbilde

NK 118 Trondheim-Namsos

"Namsosbanen ble ikke offisielt åpnet før i 1934-35"
jul 3, 2023
Gisle Martin kommenterteRolf Erik Sjøstrands bilde
Miniatyrbilde

NK 42

"Ah, jeg tenkte ikke så langt i farta. Sjekket listen min over vannmerkestillinger som jeg…"
mai 26, 2023
Rolf Erik Sjøstrand kommenterteRolf Erik Sjøstrands bilde
Miniatyrbilde

NK 42

"Hei! Fint at du likte bildet. Men utgangspunktet, vannmerket på frimerket, er helt…"
mai 26, 2023
Gisle Martin kommenterteRolf Erik Sjøstrands bilde
Miniatyrbilde

NK 42

"Ypperlig bilde av Vannmerke type 3.Hvilket apparat har du brukt for å vise vannmerket?"
mai 25, 2023
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde
mai 21, 2023
Blogginnlegg lagt ut av Olav E. Skjervik

Spørsmål om frimerkealbum

Lenge siden at jeg har jobbet med frimerkesamlingen min så jeg er ganske rusten.For lenge siden…Se mer
mai 3, 2023
Gisle Martin svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon NK 103 Heftemerker
"Takk for info. Setter pris på denne typen informasjon, gir motivasjon til å gå…"
mar 8, 2023
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

NK 103 Heftemerker

Hei,Vedlagt litt om vannmerkestillinger på NK 103 B og D.Ta en titt! og kom gjerne med…Se mer
feb 22, 2023
Olav E. Skjervik svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Oppdaget nettopp at SuperSafe var gått ut av produksjon (opplyst fra Skanfil). For lenge…"
jan 14, 2023

Grupper

© 2024   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår