Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

For en tid tilbake var det endel diskusjon i filateliverdenen om hvor "farlig" visse klemlommer, innstikkark/bøker var til å påvirke frimerkene, spesielt ved langtidslagring. Selv har jeg ikke sett at noen merker har blitt skadet, ikke før jeg fikk se noen danske årsett fra begynnelsen av 70-årene. Her var de fleste merkene ødelagt etter 40 år på de originale innstikkarkene. Se bildet! Dette er jo skumle saker. Er det noen som har opplevd det samme på de tidligste norske årssettene f.eks?

Visninger: 931

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Påvirkningen fra plast som ikke er arkivbestandig, vil selvfølgelig også variere med lagringsforholdene ellers. Jeg ville ikke stolt på gamle norske årssett. En del litteratur finnes om dette. I NFT nr 7/2008 stod en artikkel "Hvordan ta vare på din samling - en kortfattet veiledning." Der står det også gjengitt en produktinformasjon fra Leuchturm, med liste over de forskjellige foliematerialene som blir brukt i deres produkter. Jeg stoler på at både SAFE og Leuchturm bruker materiale som trygt kan brukes til langtidslagring av filatelistisk materiale. I NFT nr 6/2008 var det en artikkel av Ib Krarup Rasmussen, "Kan plastlommer skade mine frimærker?" Det beste materialet er Polyester, og brukes til arkivformål i museer. Det er vel også det dyreste.

Artikkelen i NFT du nevner var morsomt nok basert på en dansk oversettelse av en engelskspråklig artikkel som av heldige redaktør-kontakter og hektisk oversetteraktivitet natten før deadline faktisk aller-aller først ble publisert på norsk i NFT noen år tidligere. Sic transit gloria mundi e.l. ;-))

Fra et rent personlig erfaringsmessig ståsted, samt enkelte mørkebrune 2-øres & 3-øres posthorn i produkter fra en av de ovennevnte produsenter, og brev i lommer fra en annen av ovennevnte produsenter, vil jeg driste meg til å tippe at også håndteringen av filatelistiske godbiter spiller en stor rolle for oksideringsprosessen/forråtningen vi er vitne til. Fettfingre etter ostepop og plingpils på lørdagsettermiddagen er m.a.o. å forakte.

Prisforandring: Brev med 20mm til 300,- dumper ned til 25-50 kr nivået. For enkeltmerker har jeg ingen referanser, bortsett fra at jeg synes det ser litt stilig ut når gule merker har mørkbrunt trykk i et hjørne.

Og for ikke å fornærme noen fil.rekv.-produsenter, får jeg ta med at papirkvaliteten på våre samleobjekter ikke bestandig er den mest uskyldige heller, slik at noen objekter vil forvitre uansett bevaringstiltak. Enkelte av våre skrøpeligste brevkort kan vi knapt forvente at skal eksistere om 50-100 år. Hvordan det ligger an med postkort? Ikke spør meg, please ;-((

Vet du noe som helst om plasten du bruker til laminering? Jeg vil på det sterkeste fraråde laminering. Slik laminering jeg kjenner til, av typen du får kjøpt på Clas Ohlson eller Staples, er ikke reversibel, og vil ødelegge objektet for alltid! Den eneste typen laminering jeg kunne tenke meg, er at du bruker beste type polyester plast lommer, og eventuelt "lukker" åpningen med sammensmelting på den åpne siden. Da kan man senere klippe opp igjen. Hvis du kjøper plast fra Leuchturm, Safe og Lindner, har jeg ikke hørt noe annet enn at det er arkivbestandig plast.  Det er andre metoder for å bevare objekter. Det beste er selvsagt aldri å la det gå til framvisning uten plast. Og sikre optimal lagring, med best mulig temperatur, ikke eksponering for lys, gasser, ikke arkivbestandig papir eller kartong osv.

Å lukke polyesterlommer anbefales ikke av British Library, med begrunnelsen at man dermed danner et mikrokosmos som mikrobene får lov til å boltre seg i. Det blir omtrent som å stikke hånden ned i en pose med revet parmesanost, lukke den pent igjen, og tilbake i kjøleskapet. Neste gang du behøver parmesan, minner innholdet mer om gorgonzola.

Plast er døden for papir. Punktum.

Tror en slik dramatisk reaksjon som bildet viser mer beror på øvrige lagringsforhold enn plasten i seg selv, noe også Arvid Løhre påpeker.Her kan også nevnes frimerker oppbevart i tropiske strøk som ofte er preget av oksydering i såvel papir som gummiering.De første norske årssett er plaget med klebing, og som så ofte gjenstand for utskifting av merker, og/men slik vil som oftest vise igjen i "ryggen" på klemlommene.

Jeg har aldri lagt vekt på å unngå "mykgjort plast" men har heller sørget for oppbevaring i noenlunde stødig temperatur og ditto luftfuktighet, noe som ser ut til å ha fungert bra.

For ordens skyld, men som vel de fleste har fått med seg: Bildet jeg la ut, er tatt i UV-lys. Det er altså fosforbelegget som er påvirket av ett eller annet, og det går som en ser et skarpt skille langs plastkanten. Det er bortimot umulig å se noe galt i "vanlig" lys. I årssettene er det et plastlag over innstikkortet, altså dobbelt plast over nedre halvdel av merkene.Og det ser ut til at nedre del er mest normal. Men hvordan disse settene er oppbevart i 30-40 år har jeg ikke peiling på.

Alt organisk materiale vil søke seg tilbake til sin opprinnelse, resirkuleringsprosessen kan påvirkes, og blir - mer eller mindre tilfeldigvis påvirket allerede i produksjonen, dvs. kvalitet på de råvarer som blir benyttet til papirproduksjon.Etter det så blir papiret - og som vi gjerne tenker på det som i form av frimerker, brevpapir, postkort etc. utsatt for påvirkning i form av tilførte kjemikaler ved trykking, skrift mm.

At plast dreper, eller i mange tilfeller påskynder resirkuleringen er en "opplest og vedtatt sannhet" med rom for modifikasjoner, etter min mening, lys, luft etc.etc. påvirker også, og da havner vi kanskje dithen at oppbevaring i form av av Dødehavsrullene er det optimale - det vil i så fall bli en vanskelig håndterbar utstilling:-)

Jeg mener at vi rett og slett bare må innse at ting forgår, og så får vi heller gjøre det best mulige ut av det så lenge "det lever"

RSS

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår