Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

sakset denne på nett i dag :

 

Posten i Sverige tittar på ett system för mobilporto där det går att betala via sms i stället för att använda ett frimärke.

 

I Danmark införs möjligheten redan den 1 april. Man skickar ett sms och får en kod tillbaka som skrivs på brevet och fungerar som frankering, skriver Sydsvenskan.
- Vi är väldigt intresserade och tittar just nu på en lösning, säger Anders Åsberg, chef för marknad- och tjänsteutveckling inom Posten.
Tidpunkten är dock oklar.

 

 

har ellers vært borte en stund - flyttet mm... regner med å bli mer aktiv igjen

Ha en fin dag alle

 

Bjørn

Visninger: 698

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Ifølge magasinet "Pluss", bilag til Stavanger Aftenblad 4.mars, er India det første landet som slutter å utgi frimerker (fra 2013) og går over til e-stamps....

hva sier posten Norge ? Vet du det ?
Posten Norge har ingen planer om å innføre frankering pr. SMS, og derfor trolig heller ikke internettmerker - ifølge denne artikkelen:

"- Frimerker er ikke noe annet enn dokumentasjon på at formidlingstjenesten er forhåndsbetalt, sier avdelingsdirektør Torstein Olsen i Post- og teletilsynet (PT) til digi.no.

PT ser derfor ingen problemer med å innføre en alternativ betalingsmodell for porto slik man nå gjør i våre naboland, men sier dette ikke er opp til dem.

Ballen ligger hos Posten Norge, men de har ingen tilsvarende planer.

- Vi har rett og slett ikke vurdert det, og noe slikt kommer neppe i overskuelig fremtid, sier informasjonssjef Jørn Michalsen til digi.no."
Jeg ville ikke ha formulert dette som "slutten" for frimerker, men en endring i begrepet "postal verdi". Porto pr. SMS der man får en 12-sifret kode som man kan skrive på sendingen har man hatt i Tyskland siden 2008, der denne formen for frankering kalles Handyporto.

Ved første øyekast kan dette høres ut som en fornærmelse mot filatelien, men fenomenet internettmerke fungerer etter samme prinsipp; man bestiller merker på nettet, betaler med kredittkort, og skriver ut merkene selv. I Handyporto-løsningen bestiller man kode pr. SMS, betaler med mobilregningen, og skriver koden selv.

Når det gjelder definisjonen på et internettmerke, er det kort fortalt er et merke der hele "verdien" ligger i informasjonen i matrix-koden. Når sendingen kjøres gjennom scanneren hos posten, blir denne lest av, merket godkjent, og koden annulert slik at et merke med nettopp denne koden - uansett utseeende - ikke kan brukes om igjen. Mens vanlige frimerkers postale verdi ligger i merket selv og det annuleres med stempel, ligger altså internettmerkets postale verdi i en tallkode "gjemt" i matrix-koden, som er en utvidelse av strekkodene man ser over alt; i en matrix-kode går strekene ikke bare ovenfra og ned, men også til siden - med andre ord en 2-dimensjonal strekkode. Som følge av dette, skal heller ikke internettmerkene stemples, men har sett dette bli gjort. De kan heller ikke brukes i kombinasjon sammen med vanlige merker.

Et annet moment er også at prøvetrykk av eksempelvis tyske eller franske internettmerker er gratis, og kan lastes ned av alle som har lyst til å samle merker uten krav til lommebokens tykkelse eller legitimasjon som viser at man har fylt 18 år. Selv har jeg samlet prøvetrykk av Internetmarken (som de kalles på tysk) siden november ifjor, og motivsamlere vil kanskje bli overrasket over det enorme utvalget av motiver man kan velge mellom; for tiden er det snakk om ikke mindre enn 274 vanlige motiver + tilleggsmerker. Med alle valører av motivmerkene blir det i alt 4389 forskjellige merker hver måned. Som kan lastes ned gratis.

Prøvetrykk av de tyske merkene får man på denne siden. For å velge et merke, trykker man på "Briefe" til venstre, og for å endre motiv klikker man på "Motiv ändern". Etter å ha valgt ønsket motiv i en av de 14 hovedkategoriene, trykker man "OK". Deretter klikker man på "Papierformat ändern" nederst til høyre på siden, og trykker på "kostenloser Testdruck der ersten Seite" (kostnadsfritt prøvetrykk av den første siden). Da kommer en dialogboks som spør om man ønsker å lagre PDF-filen "INTERNETMARKE-Testprint.pdf", noe man godkjenner - og når man åpner PDF-filen på sin egen PC, kan man selv se hvordan et internettmerke ser ut; det finnes tusenvis av andre motiver i landene som allerede produserer denne formen for frankeringsmidler; i tillegg til Tyskland, er det iallfall snakk om Sveits, Frankrike, Italia og U.S.A.

Ønsker man flere opplysninger om hvordan tyske filatelister betrakter internettmerkene sine, kan man laste ned en PDF-fil med samlerinformasjon (på tysk) her. En annen oversikt (også på tysk; det anbefales å bruke Googles oversettelsestjeneste om man ikke forstår språket) fra bund-sammlung.de finner man her. Litt nyhetsstoff finner man her.

Når det gjelder de franske merkene, kan man også få gratis prøvetrykk ved å gå til denne siden.

Den store forskjellen på de franske og de tyske internettmerkene er likevel at de tyske er langt mer fleksible, og at PDF-filen man får, kan redigeres i ettertid med programvare egnet til dette. Hvilket vil si at man kan endre motivet til eksempelvis NK 1, eller for den saks skyld familiens kjøleskap eller naboens bulldog, og bruke de tyske internettmerkene som postalt ugyldige, men likevel fargerike brevmerker på norsk post.

Med tanke på hva Posten har gjort med posthornmotivet på 30-kroners-merket, der "sølvpapiret" er så glorete at von Hanno antagelig ville ha snudd seg i graven, kan man diskutere om internettmerkene står for et fremskritt eller tilbakeskritt sett fra en filatelistisk synsvinkel; et artig innslag er de uansett, og om man vil ha flere unge til å interessere seg for frimerkesamling, kan internettmerker være et interessant utgangspunkt; tusenvis av gratis merker og ingen aldersgrense.

Hva med et tysk internettmerke med Frank E. Ring-motiv...?
Kanskje noe slikt som dette...?

Og her er et eksempel på hvordan en PDF-fil med prøvetrykk av de ni laveste valørene av de tyske internettmerkene ser ut. Ettersom alle som har den originale PDF-filen, kan skrive ut så mange merker man ønsker, og likedan lage et ubegrenset antall kopier av filen, er det nærmest umulig å verdsette slike merker selv om enkelte handlere og selgere på eBay.de prøver seg med fantasifulle beskrivelser som "sjeldne".

Uansett har merkene et enkelt og rent design, og bruker man eksempelvis et tysk internettmerke med Frank E. Ring-motiv som brevmerke på norsk post, og attpåtil får det stemplet, har man et morsomt objekt fremtidens samlere kan more seg med.
Vedlegg:

Takk for et meget informativt svar .

Men beholder man da dagens frankering i tillegg - eller skal den utfases ?

 

Ser man begynnelsen på en ekte LDC av dagens frimerker ?

Tyskland, Frankrike og andre land som idag gir ut internettmerker har fortsatt omfattende utgivelser av vanlige frimerker, så det er vel ingen ting som tyder på at disse landene vil gi opp frimerkene med det første. I et land som Tyskland med større innbyggertall og større postmengde, vil jeg anta at internettmerkene og Handypost fungerer utelukkende som et alternativ for dem som ønsker å kjøpe merkene via nettet eller mobiltelefonen, slik frimerkeautomatene i Norge er et alternativ til dem som ikke ønsker å stå i køen.

Om India til syvende og sist vil slutte å produsere frimerker med tagger til samlerbruk, er også et åpent spørsmål; personlig har jeg mine tvil - antall frimerkesamlere i India burde vel være stort nok til at det lønner seg å fortsette med et visst antall utgivelser, og et postverk som utelukkende er basert på nettilgang er like sårbart som en kortterminal som ikke fungerer fordi forbindelsen ikke er i orden.

Men en annen ting er i grunnen litt ironisk - hvorfor er blekkannuleringer fra 1800-tallet ettertraktet mens en kulepennannulering fra 2011 ikke er det, og hvorfor er det i orden med håndskrevne tall på et klassisk prefilbrev, mens det er anti-filatelistisk med en håndskrevet tallkode man har fått pr. SMS? Vel hadde folk på 1800-tallet en langt mer elegant håndskrift, men likevel...

Mon tro hvordan folk i år 2150 kommer til å se på brev frankert med dagens tyske "Handypost"-frankering? Det er mange objekter som har endt sine dager i en anonym søppelkurv fordi gårsdagens samlere hadde en annen oppfatning av verdien, og man kan jo spørre seg om folk i 2150 vil se på en pen, håndskrevet tabell av tall nedtegnet i 2011 som noe mer personlig enn et masseprodusert frimerke med et uklart stempel fra samme tidsperiode.

Man vet aldri hvordan fremtidens mennesker vil tolke nåtiden; det var neppe mange i 1855 som så samlerverdien i de nye frimærkene. :)

— Filatelien begynner der katalogen ender, hører jeg av og til fra en klubbkollega.

Jeg kan godt se for meg at tallkoder på konvolutter vil bli samleobjekter. Men hvordan skal man finne ut portosatsen? Eller avsendersted? Alle posthistorikeres mareritt, med andre ord, med mindre noen reverserer Postens kodegenerator — et påfunn som i seg selv vil kunne gi vedkommende godt med ufrivillig tid til frimerkesamling.

Men dette minner da vitterlig om forhåndsbetalt prefrim, gjør det ikke? Istedenfor karteringskoder og portopåtegninger, får vi nå en masse tall, og aller helst en sorteringsstripe.

Historisk sett er vi altså langt ute til høyre på Bell-kurven hva frimerkers popularitet angår.

Så hva skal vi kalle dyret? Prefrim er tatt. Postfrim står det jo på posthornmerkene, så det er også tatt. Post-postfrim?

 

Hvor mange er det som er på posten for å få nye FDC? Ikke så mange om det var for noen år siden. Det er de filatelister som kun samler fram til eks. 2000 . For kreative samlere, er dette nok et nytt samleområde.

RSS

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
søndag
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår