Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Hei og God jul.

Er noen der ute som har eller vet om noen som har ATM 1.4 by og 3a BT til salgs eller bytte.

Visninger: 600

Svar til denne diskusjonen

Hei,

Du kan prøve å ta kontakt med Finn Rune Karlsen, e-post: f-rune-k@online.no.

Mvh

Svein H Andersen

Takk.

Har vært i kontakt med han allerede

Av ATM 3a har jeg noen 10-øres (0010) som jeg gir bort gratis til nye samlere, mens de brune Trondheims-merkene (ATM 1.4 by) er det verre med; har dessverre ikke noen dubletter for salg eller bytte.

Ellers var det en vemodig dag igår (30. desember), siden den siste gjenværende isbjørnautomaten slo seg vrang på grunn av papirtrøbbel, og ettersom postkontoret skal pusses opp rett etter nyttår og automaten etter alt å dømme må repareres, er det svært tvilsomt om det noensinne vil komme flere merker ut av den, da ombygning av et postkontor er synonymt med at automaten blir tatt vekk for godt, noe som har vært tilfelle ved blant annet Oslo S, Rodeløkka og St. Hanshaugen.

Fra Postens side virker det som om man har gitt opp å videreføre utgivelser av automatmerker i Norge; prosjektet med sommerfuglmerkene ble avsluttet 1. juli 2011, mens isbjørnautomatene er blitt tatt ned én etter én. Imidlertid kan man fortsatt kjøpe frankeringsetiketter hos Frimerketjenesten så lenge det varer - da jeg var der sist onsdag, hadde de fortsatt både sommerfugler og isbjørner igjen. Ser man det i perspektiv, er det ironisk at samtidig som flere og flere land tar i bruk automatmerker og til og med Færøyene nå har fått sine, avlutter Norge - det andre landet i verden som tok i bruk FRAMA-automatene - sine utgivelser. Etter 33 lange år.

Senere skal jeg komme tilbake med informasjon om eksakte avslutningsdatoer for når enkelte automater ble tatt ned i Oslo, samt en filatelistisk nekrolog over automatmerkenes "siste dager", for slik det iallfall ser ut nå, følger de norske automatmerkene etter tjenestemerkene og blir et "historisk" samleområde uten flere utgivelser; det som begynte så optimistisk 2. desember 1978, fikk en sørgelig slutt 30. desember 2011 med en automat med en lysstyrke av en annen verden der det nesten ikke var mulig å tyde hva skjermen viste, og som gang på gang måtte åpnes av personalet som følge av vanskeligheter; av og til var det papirrullen som satte seg fast og kniven nektet å kutte merkene, ved juletider ifjor bestemte automaten seg for å gi samlere en julegave ved å vrenge fargebåndet slik at merkene manglet valør, eller det var andre ting i veien. Kort sagt en automat med personlighet og opprørstrang.

Og det sier seg selv at for bedriften Posten, som til de grader er opptatt av effektivisering og nedskjæringer, blir det ulønnsomt å holde ved like rebelske frimerkeautomater som stadig må repareres, eller som krever så mye oppmerksomhet og kundeveiledning at man like gjerne kunne ha spart halve tiden ved å gjøre jobben bak skranken.

Derfor tyder alt på at det nå er slutt for de norske automatmerkene; med mindre Posten i fremtiden skulle ombestemme seg.

For øvrig ønsker jeg alle samlere av norske automatmerker - og andre her på Frank E Ring - et riktig godt nytt år.

Det er jo litt rart at Posten Norge gir seg, mens f eks Storbritannia nettopp har begynt med "sommerfugl"-formatet... og på auksjoner ser jeg at enkelte britiske sett / koder spretter opp i både en og to tusenlapper ;-)

Forklaringen kan muligens være at siden land som Storbritannia, Frankrike, Belgia, Spania, Portugal eller U.S.A. har flere innbyggere enn Norge, er også postmengden større, og følgelig blir kostadene ved et automatprosjekt mindre relativt sett. Samtidig har også postvesenet i andre land ulike økonomiske vilkår, og den postale "privatiseringsfeberen" er ikke like påtrengende over alt. På mindre steder som Åland - der de første automatmerkene kom allerede høsten 1984 - er det neppe det postale behovet som er årsaken, men samlersalg og -bruk. Dog viser de nordiske naboene våre Finland og Danmark langt større interesse for automatmerker enn Norge - i løpet av 33 år har vi fått 13 motiver fordelt på bare 9 utgivelser. Samling av norske automatmerker har mye til felles med samling av norske posthornmerker i 1890-årene; få hovedmotiver, men et hav av underkategorier - hvorav enkelte merker er bokstavelig talt umulige å få tak i.

Med tanke på britiske automatmerker, ventet engelskmennene tålmodig i 144 år før også de satte opp automatene (de første merkene kom i 1984, ikke 1994), men likevel ville det være underlig med så høye priser for nesten ferske utgivelser; fuglemotivene kom jo så sent som høsten 2010 og Royal Mail-merkene to år tidligere. På den annen side har det i løpet av den korte tiden dukket opp mange interessante merker - her er en side som tar for seg dette.

Når det gjelder forholdene her hjemme, er det et ørlite håp om at den siste automaten vil være i drift i 2012, da det fremdeles er uvisst når ombygningen av postkontoret egentlig begynner; har fått forskjellige tilbakemeldinger på spørsmål om dette - tidligere ble det opplyst om start etter nyttår, men idag fikk jeg vite at dette ikke er bestemt enda. Likevel er det liten tvil om at norske automatmerker synger på det siste verset - mon tro om Postens ledelse har fått med seg spådommene om skjebneåret 2012...? I tilfelle jorden skulle skifte magnetfelt, Norge forflytter seg til Ekvator og verden går dommedag i møte etter invasjon fra det ytre rom, kan det jo være greit å skåne frimerkeautomatene for disse ko(s)miske begivenhetene... ;)

Med mindre bølgene blir uliderlig høye... på denne tiden av året høres ikke Ekvator så ille ut ;-)

Men bortsett fra det: volumet har vel sitt å si for automatkostnadene i Norge, som du antyder. Eller er det kanskje slik at nordmenn, godt tilpasset byråkratiske sysler, har begynt å like køståing for å få postet brevene sine?

Sett fra en objektiv synsvinkel, kan man vel si at automatmerker egentlig aldri har "slått an" hos det brede lag av publikum. I den første prøveperioden (1978-80) var de fem automatene populære, noe som kanskje kan begrunnes med at dette var et nytt, tidsriktig fenomen (tenk bare på motebildet i 1978 og de futuristiske datamaskinene i "Blindpassasjer"; EDB og elektronikk var fremtiden), at en god del tyske og utenlanske samlere sto i kø foran automatene, og ikke minst at minsteprisen for et enkelt merke bare var 5 øre.

I neste periode (1980-86) utplasserte Postverket 35 automater over hele landet - dog uten at den alminnelige postkunden kjøpte merker der. Kjennskapet til automatmerker var faktisk på et slikt nivå at mange postansatte nektet å stemple dem fordi de ikke betraktet dem som frimerker. I tredje periode (1986-97) sank antall automater ned til 11, men stort sett stod de bare i kroken i postkontorene og samlet støv. Fjerde automatperiode (1999-2002) var en ny forsøksperiode med 4 automater, og forsøket var tydeligvis såpass vellykket at man bestemte seg for å satse videre; i mellomtiden hadde minsteprisen for et merke økt til kr.3,60. Femte periode med Newvision-automatene (2002-11) som ga samlerne uglemerkene og de to isbjørnene var sett i ettertid en gedigen tabbe av Posten, da det så å si hele tiden oppstod problemer med de ulike automatene, og håndskrevne "ute av drift"-lapper har preget mange av dem lenge før de til slutt ble tatt ned, samt at de forskjellige postkontorene har betalt en formue for reperasjoner og vedlikehold. Den sjuende perioden - for øvrig enda en forsøksperiode - med sommerfuglmerkene har, etter det jeg kjenner til, vært rimelig vellykket med tanke på drift av automatene, som er langt mer solide enn Newvision, men kanskje var de for avanserte for frimerkekjøpende nordmenn; iallfall er de blitt tatt ned her mens automatene har vært en suksess i Danmark og tydeligvis også har blitt det i Storbritannia.

Hvor mange bortsett fra frimerkesamlere og folk som skal sende julepost til bestemor som fortsatt bruker frimerker i Norge, er også et åpent spørsmål - ser man bort fra perioden før Jul, er det svært god plass på postkontorene, for hva skal folk flest egentlig gjøre der? Forhistoriske gjenstander som den røde Postsparebankboken er for lengst blitt erstattet med bankkort og minibanker, postgiroinnbetalingene man tidligere utførte i luken, krever nå så høye gebyrer at nettbanken har overtatt denne funksjonen, skal man sende en melding som kommer fort frem, skriver man idag ikke et postkort, men bruker SMS, e-post eller Facebook, pakkeposten får man utlevert i Post i Butikk, CD-platene Posten forsøkte å selge får man til en tredjedel av prisen på Platekompaniet, skriveredskapene får man kjøpt rimeligere i nærmeste bokhandel, og bortsett fra oss frimerkesamlere og folk som handler på QXL eller har fylt 60, har de gjenværende postkontorene i bunn og grunn ingen spesiell bruksfunksjon som ikke kan erstattes av andre foretak.

Hadde man spådd dagens utgave av Posten for 30 år tilbake, ville man blitt sett på som gal, men det sørgelige sannheten er at posten har priset seg ut av markedet på mange områder - mens en postboks kostet kr.30 i årlig leie i 1991, er prisen nå godt over femhundrelappen, og hvem vil betale kr.9,50 for å sende et postkort som i beste fall kommer frem uken etter når e-posten eller tekstmeldingen på mobilen bruker sekunder...?

Der sparte du kanskje Posten Norge for en markedsstudie med prislapp 6.000.000 ;-)

RSS

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår