Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Hvorfor er 20 mm merker i striper og blokker så mye dyrere enn enkeltmerker?

http://cgi.ebay.com/Norway-fragments-to-study_W0QQitemZ280403031353...

Visninger: 1381

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Det har noe å gjøre med tilbud og etterspørsel.
Lite tilbud og høy etterspørsel = høy pris.

Jeg vil oppfordre til å finne et samleområde hvor prisene er lave. Disse områdene finnes.
Norgeskatalogen har 4-blokker priset til et sted mellom 2500 og 3500 kr for 20ø 20mm ca 1893. Derfor er det rimelig at også store striper som det her er snakk om, blir dyre. Tilsvarende klipp med 2ø 20mm ville nok gått for 3-400 kr, til sammenlikning, og NK priser 4-bl av 2ø til 200-300.

I skrivende stund er det 5-6 timer igjen av auksjonen. De som byr er enten personer som ånder for 20mm-utgaven, skipspost (sjekk stempler), eller om mulig spekulanter + en og annen som ønsker å pynte opp i den selvmonterte samlingen sin.

Med tre-fire kundegrupper involvert, blir objektene gjerne dyre i innkjøp. Dersom det var snakk om 2ø istedenfor, vil jeg tro at bare skipspost og selvmontereren var med i budrunden, og neppe så fryktelig på tuppa etter å sikre seg godbitene.

Men helt klart schlager-objekter dette her, og en bråta med handlere har nok allerede sendt epost til selgeren og spurt om de kan kjøpe resten av materialet han måtte ha.
US $ 742,- vart tilslaget på..... dagens kurs ... Nkr 4266,50 for ei sju- og ei femstripe av NK 54 V. sju-stripa er vel då nest største registrerte enhet? Det hjalp litt på og at den starta med ein liten marginal.
Det er nok ikke så ille det. Ser at tilslaget gikk til en her på Frank E Ring, og godt og vel er det.
Ja vi er vel her dei fleste som baud. Eg for min del har ikkje heilt sansen for E-Bay og lotto bydinga som foregår der. Takke meg til 3-5 min forlenging så blir det litt meir ordentleg synest no eg. Men seljar får vel kanskje litt betre betalt med dette systemet???
5-stripen er plate IV, 7-stripen plate V.
Ble dyrt nok (Ja, Marius; jeg kjøpte lotten), men som det beskrives er ikke 7-striper massevare. Jeg har bare sett et par stk før på 20 øre i det hele tatt (ihvertfall en IIe ex Tørud, og den andre plate III såvidt jeg husker). Dessverre ser det ut til at merke nr 3 har en rift, men men.
5-striper er heller ikke vanlige, men det finnes flere av dem enn det finnes 4-blokker. Men stemplet gjorde den morsommere. Håper bare det øvre høyre hjørne er ok. Da kan det kanskje være et objekt til utstillingssamlingen dersom jeg velger å gå opp til 2 sider med plate IV.
Har noen bedre bilder? Så blir det spennende om denne dukker opp på auksjon igjen...
Bare glem det. Denne dukker ikke opp på auksjon de første tiårene.
Jeg er samler, ikke tuskhandler.
God lot & uvanlig utbud samt spenstig budgivning - er det ikke sånn auksjon er ment å skulle være :-)
Takker for mange interessante svar.
Det ville være interessant å høre/lese andre sine synspunkter på hvorfor det er så få større enheter av 20 mm utgaven. Ble det ikke sendt pakker, etc. på den tiden? Eller ble papiret med merker på gjenbrukt?
Jeg er amatør på dette området og har absolutt ingen peiling på den tidens portotakster.
Kanskje det hadde vært en ide med en tråd der samlere her på Frank E Ring kunne laste opp sine flotteste og største enheter av 20mm-utgaven.
Hei Indy,
Det finnes massevis av store enheter med 20mm-merker, men du må nok påregne en visitt til nasjonal, nordisk eller internasjonal frimerkeutstilling hvis du vil se dem.

Generelt for pakker kan vi si at frimerkene ikke fikk pen behandling gjennom postgangen. Og at postansatte hadde en forkjærlighet for å rive merkene opp — noe som Posten påla dem å gjøre ved banco-forsendelser (verdibrev, og dem var det mye av før postgiro og bankoverføring ble dagligdags). Situasjonen er omtrent som for postgåtte postkort — veldig ofte har de hjørnebretter, sprekker og avgnaga bildeflate.

Gjenbruk av høye merkevalører har nok knapt forekommet, for Posten ville tapt enorme summer på slikt slommel. Derfor er typiske pakkepostmerker (50ø, 60ø, 1 kr, 1½ kr og 2 kr) ofte stempla til det ugjenkjennelige. Pent stemplede blokker av disse valørene har, tilsvarende, ofte en eim av filatelister (ordrestempling [CTO/CPF], etterstempling, falskstempling) over seg...
Spørsmålet er vel hva som er store enheter; hvis en tar for seg NK53 er det vesentlig forskjell på sjeldenhet på striper på plate I og de siste platene.
På plate I er det kjent relativt få blokker (5 4-blokker og 2 6-blokker er det vel. Se i NK). Striper over 3 er også sjeldne (har knapt nok sett 5-stripe). 3-striper finnes det en god del av på alle plater.
På plate VII (da det er blitt vesentlig vanligere med pakkeforsendelser) er det registrert 40-50 4-blokker og 70-80 5-striper eksempelvis (sannsynligvis endel mørketall på 5-striper da de ofte dukker opp i lotter, mens 4-blokkene stort sett selges enkeltvis på off. auksjoner og dermed er enklere å få oversikt over). Men blokker over 4 er uvanlige; 5 6-blokker, et par 8-blokker og en 10-blokk er det vel av registrert stemplet materiale.
Generelt er det fra 53III ikke uvanlig med opp til 5-stripe, større er sjeldne. Jeg har sikkert 100+ av 5-striper på NK53, mens jeg har bare 7-8 større striper som jeg kommer på i farten.
På NK54 er 3-striper rimelig vanlige, 4-striper er heller ikke så sjeldne å se. Så blir det verre. Også her er det forskjell på platene. Vanligere på plate III-V enn på I-II.
På NK52 finnes det massevis av par, mens allerede 3-striper er vesentlig mer uvanlige. 4-striper er ikke spesielt mer sjeldne enn 3-striper. Større enn 4 er det ikke så mye av. Har sett en 7-stripe og kanskje 10 6-striper(?).
Når det gjelder blokker generelt er det noen få som sitter på de fleste av de registrerte, og de som omsettes kommer stort sett bare frem på de store off. auksjonene.
De fleste av de største registrerte blokkene (iht NK) sitter i en utstillingsamling hos en som bor på sørvestlandet. Han har kjøpt materiale siden 70-tallet og det er ikke mange av de største registrerte som ikke tilhører han (sukk....). Da kan det være greit med en lang stripe innimellom.

RSS

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår