Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Brukte merker uten spor av stempel. Regummiering.

Maskinstemplete konvolutter hvor frimerke helt har unngått å bli stemplet er jo ikke helt uvanlig. Slike merker er jo ikke verdt noe bortsett ifra at de kan brukes om igjen ved litt forsiktig bruk av vanlig lim.

 

Men jeg har et spørsmål. Forekommer det mye brukte merker fra før 2. verdenskrig som er helt uten stempel? Og kjenner en i så tilfelle til regummiering av slike merker for å få de til å se postfriske ut?

 

Jeg har en del eldre brukte merker hvor det er skrevet tall og bokstaver på baksiden. Men jeg har også noen ubrukte frimerker fra før krigen med små merker på baksiden som ser ut som skrift. Det er vanskelig å se om dette er på eller under limet. Kan dette være brukte frimerker som er regummiert?

 

Mvh, Paal.

 

 

Visninger: 610

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Regummiering koster visst fra 5 til 20 Euro i Tyskland (annonsene står i filatelibladene, utrolig nok), så om merket ikke innbringer stort over dette, tror jeg du trygt kan se bort fra at merket er regummiert. For å dobbeltsjekke, kan du se om noe lim enten trenger inn i taggene eller har beveget seg ut over rivekanten. Men det kan også tenkes at "svetteboks" er benyttet (tenk på gulost i plastpose ute på kjøkkenbenken i timevis sommerstid sans air conditioning).

Årsaken til at vi ser så få ubrukte merker på brev i gamle dager, og antakelig vil i fremtiden også, er slike som deg og meg. Frimerkesamlere. Frimerkesamlere har bestandig visst å anvende frimerker både to og tre ganger.

Skitne, slitte, skraverte posthornfrimerker på brev i 1910? Frimerkesamler.

Stive, pålimte løvemerker på 1930-tallet? Frimerkesamlere.

Men joda, Posten var også delaktige, ved å være flinkere til å håndstemple frimerkene som passerte stemplingsmaskinene ustemplet (ca 2%). Allerede fra håndannulleringenes tid var denne prosedyren nedfelt i Postens reglement.

Her et postkort sendt fra Oslo uten at stemplingsmaskinen har truffet (på postal sjargong har da maskinen "hoppet"), men idet kortet ankommer RØDBERG (i Buskerud et sted?) blir det behørig stemplet.


Slike objekter er i Norge sjeldne. I mange andre land med sparsom utrustning på brevhusene vært mer normalt at brevene er stemplet ved mottak.

Men i enkelte storbyer, som Bergen og Oslo, var det også vanlig at brev postet på kaia til dampskip først ble stemplet ved ankomst byens postkontor. Slike flyter rundt for skillemynt og lar seg identifisere ved hjelp av brevinnhold.
Takk for svaret. Greit å få vite at eldre brukte merker (fra før krigen) vanskelig finnes uten stempel og at regummiering av brukte merker fra den tiden trolig ikke har funnet sted.

Det ca. halvt dusinet postfriske merker som vakte min oppmerksomhet ser ut til å ha helt ok lim (også sammenlignet med andre postfriske merker), men det spesielle er at det ser ut til at de har ørsmå tilfeller av skrift på baksiden, kanskje t.o.m. under limet.
Hmm... postfrisk merke med skrift under limet høres for "godt" ut til å være sant.

En annen sak som er mer påtakelig enn regummiering, er svetteboks, pensling osv for å få bort hengselspor i gummieringen. Det er omtrent like vanlig å støte på i førkrigsårene som huller i Jarlsbergost.

For øvrig var det mange kunstnere og besserwissere som signerte frimerker (andres eller egne før salg i markedsføringsøyemed) i fornadager, endog stemplet dem, på baksiden, for å fortelle omverdenen at de hadde tatt i merket eller endatil sertifisert det som ekte. Mange flotte brev har også fått disse gubbenes bumerker på seg.
Ja. Skrift, eller noe lignende, under limet høres rart ut. Men finnes det en naturlig forklaring? Som nevnt har jeg noen (postfriske!) merker som ser slik ut.
For å konkludere. Jeg har sett for meg faren for at dette er brukte merker uten stempel, men med skrift på baksiden, som er regummiert. Hvis dette er usannsynlig må det som ser ut som små tilfeller av skrift (tall eller bokstaver) i stedet være tilfeldige mørke flekker som har vært i papiret fra før det gikk i trykken. Det dreier seg kun om høyden 2-3 mm lange streker/kurver. Det kunne være små tall/bokstaver skrevet utenpå limet, men tilfellene ser unektelig ut til å befinne seg under limet. Det dreier seg om et mindre antall merker jeg har ervervet fra forskjellige selgere på QXL i løpet av de to siste år. Det kunne være interessant å høre om noen har sett noe lignende, og evt. har en forklaring, da fenomenet ikke kan være helt uvanlig.
Av og til så er også sjeldne postfriske merker signert av ekspert på baksiden. Ses f.eks ofte på NK272.
Takk for info.

RSS

Siste aktivitet

Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Noen som har vært borti Clarity Watermark Fluid og vet om den kan skaffes i…"
1 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Snublet over denne tråden.Du nevner vann og farget plast. Kan du utdype metoden litt. Hvilke…"
31 jan
Oddbjørn Salte svarteOddbjørn Saltes diskusjon Svenske Postekspedisjoner 1874 i gruppen Reisende postekspedisjoner
"Takker så mye, Audun"
23 jan

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår