Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Brukte merker uten spor av stempel. Regummiering.

Maskinstemplete konvolutter hvor frimerke helt har unngått å bli stemplet er jo ikke helt uvanlig. Slike merker er jo ikke verdt noe bortsett ifra at de kan brukes om igjen ved litt forsiktig bruk av vanlig lim.

 

Men jeg har et spørsmål. Forekommer det mye brukte merker fra før 2. verdenskrig som er helt uten stempel? Og kjenner en i så tilfelle til regummiering av slike merker for å få de til å se postfriske ut?

 

Jeg har en del eldre brukte merker hvor det er skrevet tall og bokstaver på baksiden. Men jeg har også noen ubrukte frimerker fra før krigen med små merker på baksiden som ser ut som skrift. Det er vanskelig å se om dette er på eller under limet. Kan dette være brukte frimerker som er regummiert?

 

Mvh, Paal.

 

 

Visninger: 580

Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Regummiering koster visst fra 5 til 20 Euro i Tyskland (annonsene står i filatelibladene, utrolig nok), så om merket ikke innbringer stort over dette, tror jeg du trygt kan se bort fra at merket er regummiert. For å dobbeltsjekke, kan du se om noe lim enten trenger inn i taggene eller har beveget seg ut over rivekanten. Men det kan også tenkes at "svetteboks" er benyttet (tenk på gulost i plastpose ute på kjøkkenbenken i timevis sommerstid sans air conditioning).

Årsaken til at vi ser så få ubrukte merker på brev i gamle dager, og antakelig vil i fremtiden også, er slike som deg og meg. Frimerkesamlere. Frimerkesamlere har bestandig visst å anvende frimerker både to og tre ganger.

Skitne, slitte, skraverte posthornfrimerker på brev i 1910? Frimerkesamler.

Stive, pålimte løvemerker på 1930-tallet? Frimerkesamlere.

Men joda, Posten var også delaktige, ved å være flinkere til å håndstemple frimerkene som passerte stemplingsmaskinene ustemplet (ca 2%). Allerede fra håndannulleringenes tid var denne prosedyren nedfelt i Postens reglement.

Her et postkort sendt fra Oslo uten at stemplingsmaskinen har truffet (på postal sjargong har da maskinen "hoppet"), men idet kortet ankommer RØDBERG (i Buskerud et sted?) blir det behørig stemplet.


Slike objekter er i Norge sjeldne. I mange andre land med sparsom utrustning på brevhusene vært mer normalt at brevene er stemplet ved mottak.

Men i enkelte storbyer, som Bergen og Oslo, var det også vanlig at brev postet på kaia til dampskip først ble stemplet ved ankomst byens postkontor. Slike flyter rundt for skillemynt og lar seg identifisere ved hjelp av brevinnhold.
Takk for svaret. Greit å få vite at eldre brukte merker (fra før krigen) vanskelig finnes uten stempel og at regummiering av brukte merker fra den tiden trolig ikke har funnet sted.

Det ca. halvt dusinet postfriske merker som vakte min oppmerksomhet ser ut til å ha helt ok lim (også sammenlignet med andre postfriske merker), men det spesielle er at det ser ut til at de har ørsmå tilfeller av skrift på baksiden, kanskje t.o.m. under limet.
Hmm... postfrisk merke med skrift under limet høres for "godt" ut til å være sant.

En annen sak som er mer påtakelig enn regummiering, er svetteboks, pensling osv for å få bort hengselspor i gummieringen. Det er omtrent like vanlig å støte på i førkrigsårene som huller i Jarlsbergost.

For øvrig var det mange kunstnere og besserwissere som signerte frimerker (andres eller egne før salg i markedsføringsøyemed) i fornadager, endog stemplet dem, på baksiden, for å fortelle omverdenen at de hadde tatt i merket eller endatil sertifisert det som ekte. Mange flotte brev har også fått disse gubbenes bumerker på seg.
Ja. Skrift, eller noe lignende, under limet høres rart ut. Men finnes det en naturlig forklaring? Som nevnt har jeg noen (postfriske!) merker som ser slik ut.
For å konkludere. Jeg har sett for meg faren for at dette er brukte merker uten stempel, men med skrift på baksiden, som er regummiert. Hvis dette er usannsynlig må det som ser ut som små tilfeller av skrift (tall eller bokstaver) i stedet være tilfeldige mørke flekker som har vært i papiret fra før det gikk i trykken. Det dreier seg kun om høyden 2-3 mm lange streker/kurver. Det kunne være små tall/bokstaver skrevet utenpå limet, men tilfellene ser unektelig ut til å befinne seg under limet. Det dreier seg om et mindre antall merker jeg har ervervet fra forskjellige selgere på QXL i løpet av de to siste år. Det kunne være interessant å høre om noen har sett noe lignende, og evt. har en forklaring, da fenomenet ikke kan være helt uvanlig.
Av og til så er også sjeldne postfriske merker signert av ekspert på baksiden. Ses f.eks ofte på NK272.
Takk for info.

RSS

Siste aktivitet

Carl Gøran Furst Scheve svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Da er Supersafe en saga blått, løp og kjøp det du finner for det kan bli lenge…"
7 okt
Einar Strand Enkerud kommenterteRolf Erik Sjøstrands bilde
21 sep
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

NK 118 Trondheim-Namsos

Finner ikke dette stempelet i TIEMER 2. utgave 1989. Uvanlig ??.
21 sep
Blogginnlegg lagt ut av Helge Østensen

Postverkets statistikk

Jeg har samlet de mest interessante sidene (frimerkesalg og brev sendt) i postverkets statistikk.…Se mer
11 sep
Helge Østensen svarteHelge Østensens diskusjon Navnesøk med bilder i gruppen Norske poststempler
"Oppdatering. Arkivet har nå ca 20000 bilder fra ca 5500 forskjellige…"
7 sep
Einar Strand Enkerud svarteEspen Thuves diskusjon Hjelp til denne, NK 38 ?
"Tipper det er 37 II"
2 sep
Espen Thuve la inn en diskusjon

Hjelp til denne, NK 38 ?

Noen som kan hjelpe med denne ?  NK 38 ?…Se mer
4 mai
Kolbjørn Schjølberg la inn et bilde

Nyoppdaget OFFSAK fra 1855 !!!

Her må litteraturen skrives om. Trodde du at Norges første frimerke var et blått 4-skillings…
3 mai
Kolbjørn Schjølberg la inn et bilde

Sjeldent "Fancy Cancel", løp og kjøp!

Utrolig mye morsomt på ebay.
27 apr
Kolbjørn Schjølberg svarteKolbjørn Schjølbergs diskusjon Kjøllefjord?
"Her er to ulike stempler fra 2003 (litra E) og 2006 - ifølge Posten fantes det ikke…"
18 mar
Gisle Martin svarteGisle Martins diskusjon NK 137-140 Svalbard graveringstyper
"Jepp, enig med deg. Men er det mulig å skille hovedtypene fra heverandre? Har ikke funnet noe…"
14 mar
Einar Strand Enkerud svarteGisle Martins diskusjon NK 137-140 Svalbard graveringstyper
"Sånn som jeg tolker Norgeskatalogen og håndboka fra 1963, så er det brukt samme…"
12 mar
Gisle Martin la inn en diskusjon

NK 137-140 Svalbard graveringstyper

NK 137-140 Svalbard finnes i 2 graveringstyper i henhold til NK.Noen som vet hvor jeg kan finne en…Se mer
8 feb
Gisle Martin ble med i Roald Aunes gruppe
Miniatyrbilde

Klassisk Norge

for de håpefulle som aldri blir tilfreds
8 feb
Tom Herzeth la inn en diskusjon

Safe elektronisk taggemåler

Hei!  Vil gjerne høre fra de som har erfaring med Safe perfotronic II.  ER den enkel å bruke og gir…Se mer
26 jan
classicstamps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Hei. Vet dere om renset bensin til diverse primus/coleman produkter vil fungere? Tenker mere…"
21 jan
Kolbjørn Schjølberg la inn et bilde

(U)vanlig Oslo stempel...

Kan ikke erindre å ha sett dette stempelet tidligere... Det var en hel del stempler rundt…
14 jan
Kolbjørn Schjølberg la inn en diskusjon

NK1871 nyanser i fargemetning

Her har Marit Bjørgen gradvis fått seg oransje landslags-drakt... …Se mer
12 jan
Kolbjørn Schjølberg kommentertempis blogginnlegg Hvis noe er for godt til å være sant...
"...og Legion lever utrolig nok videre til stadig høyere priser..."
12 jan
Carl Gøran Furst Scheve kommenterteRolf Erik Sjøstrands blogginnlegg Følgeseddel fra 1910
"Dæven for en flott sak."
11 jan

Grupper

© 2021   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår