Hvorfor slutter folk å samle frimerker?

Svar til denne forumtråden

Permalink Svar fra Marius mai 30, 2009 klokka 1:03am

Kjempeflott med de svarene som er kommet inn til nå; tusen takk; men det er bare 10 av over 200 som er innom her i løpet av et par-tre dager. Hvis dere, som ikke har gjort det ennå, også klarer å lire av dere noen linjer om hvorfor folk slutter å samle frimerker, ville det vært kjempefint.

Nå mener jeg ikke at dere selv skal slutte å samle frimerker, men dere kjenner sikkert til noen som ikke samler lenger — noen som har samlet en gang i tiden. Det kan ha vært i barndommen, som voksen, i fjor eller for 60 år siden. Behøver ikke ha vært så seriøst heller. Alle har de minst én grunn til at de ikke samler i dag. Og den hadde det vært veldig kjekt å få vite.

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra nrps mai 30, 2009 klokka 1:19am

Det sier seg jo selv Marius, at når 10 av 200 aktive samlere bidrar med grunner for å SLUTTE å samle så er "begeret fyllt" :-)

Når tiden er inne for det så start en tråd med grunner for å BEGYNNE å samle!

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Nils Yngve Nilsen mai 30, 2009 klokka 4:09am

Jeg velger å se dette fra min egen vinkel, hvorfor har ikke jeg sluttet å samle frimerker? Hvorfor startet jeg?
Slutter man å samle? Eller er det bare en pause? Lang pause? Har man først begynt å samle frimerker, så bor det en samler i deg! Da slutter man ikke, det er bare en pause. Jeg har selv tatt pauser, flere pauser, korte og lange.
I 1970 fulgte det med poser med frimerker i ukebladet Hjemmet. Det var grunnen til at jeg startet med frimerkesamling som 8 åring. Husker spesielt godt et polsk frimerke med en seilbåt, stort og fint frimerke med med mye blåfarge, og dette merket alene må nok sies å være skyld i min interesse. Men samleren i meg var født før dette, Matcbox biler, klinkekuler og Donald blader. Jeg har de den dag i dag.
Frimerkene fra Hjemmet ble satt i et lite grått album i A5 størrelse, sammen med frimerker som kom på brev. En tante i Moss jobbet på postkontor og hun sendte meg noen førstedagsbrev, Naturvern, Bergen og FN. Min far hadde samlet litt under krigen, ikke mye, men 2 merker jeg fant ut at faktisk var verdifulle, Legionen og Universitetet. En frimerkekatalog fra 1942 fikk jeg også.
Så startet pausene og de varte lenge. 1975 var et år da det skjedde litt, 1980 og Norwex ga et lite spark, og så kom 1986 som var et bra år for samlingen, men det var vel i 1989 det endelige gjennombruddet kom. Ble med en kollega på et møte i Oppegård Filatelistklubb. Der følte jeg meg velkommen fra dag en. Alle i klubben var positive til nye medlemmer, jeg fikk tips og idèer til hvordan å samle, miniauksjoner med bra objekter jeg manglet i min samling. Alt dette på et nivå som passet meg bra, lommeboka var slunken etter boligkjøp i jappetiden, men dette nivået taklet den faktisk bra. I løpet av 2009 runder jeg etter all sannsynlighet 300 møter. Det er 300 kvelder jeg har viet til min interesse for frimerker og til mange gode venner i klubben. Jeg har funnet igjen noen barndomsvenner som også har tatt pause, fått disse med meg i klubben og de stortrives der. Jeg har fått spørsmål fra venner om å selge samlinger fra guttedagene for dem. Jeg har da forsøkt å få de til å avslutte pausen i steden, og i noen tilfeller lyktes med det. Det er jo som regel ikke mye gull i slike samlinger, men ofte en grei start. Og hva er mer gøy enn å fylle hullene i samlingen? De er det mange av, og 95% er billige å fylle. Ofte ikke mer som skal til.... En liten tur på qxl er jo et eldorado for en som har hatt lang pause, tilgjengeligheten av frimerker er enorm.
Jeg er selvfølgelig ingen guru som får alle i gang med frimerkesamling igjen. Frimerkesamling er en ensom hobby for mange, og derfor blir pausene ofte lange, i værste fall varer de livet ut dessverre. Det å treffe andre ensomme samlere i en frimerkeklubb som ikke bare diskuterer graveringstyper og fellingstyper på posthornmerker, er gull verdt. Det å se at en samling etter NK faktisk ikke er den eneste måten å samle på. Det å få høre og se at det finnes billige og morsomme måter å samle på, det å få hjelp til å bestemme posthornmerker på hovednummer, har gitt meg mye. Har lært masse om frimerkesamling gjennom klubben. Mitt medlemskap i frimerkeklubben er garantert grunnet til at jeg ikke har tatt flere pauser. Onsdag var det sesongavslutning, 29 var vi på møtet tross Champions League finale på tv... Nesten 40% oppslutning...
Må også skryte villt og hemningsløst av dette forumet. Endelig et forum for frimerkesamlere der ingen spørsmål er for dumme. Har lært masse av disse sidene, som f.eks dette med stempler fra post i butikk. Er vel ikke utenkelig at møteprogrammet til høsten blir sendt ut med post i butikk stempel! Har selv ikke vært så aktiv med innlegg, men jeg har lest mange... Keep up the good work!

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Henning Mathiassen mai 30, 2009 klokka 11:14am

Vi snakker vel om 2 kategorier samlere her: Det er "menigheten" og det er alle de andre. "Menigheten" er der alltid - du treffer dem på alle filatelistiske begivenheter - på klubb møter osv. Denne gruppen er forholdsvis stabil - og disse har gjerne lagt mye penger i sin hobby også.

Så er det alle de andre - rekutteringsgrunnlaget for "menigheten". Jeg kjøper de argumentene som har kommet fram under denne tråden - men i tillegg vil jeg utfordre vår egen notoriske "slapphet". Vi har ofte muligheten til å få folk til å samle - men tar vi ikke muligheten, så får vi også folk til å slutte å samle . Bare et lite eksempel: Når klubben din får besøk av barn/ungdom/voksne som viser interesse og kommer på et møte burde det i seg selv sørge for at det blir iverksatt tiltak for at vedkommende "blir tatt tak i". Men i de klubber som ikke har aktive i feks junioravdelingen - råder dessverre en viss tafatthet. Det blir derfor gjerne med ett eller 2 møter sammen med "gubbene". Dette har jeg sett i egen klubb - og må innrømme at jeg også har "syndet". I arbeidslivet snakkes det gjerne om "mentorer" som uerfarne kan forholde seg til, og som gjerne også har et spesielt ansvar for å ta seg av dem. Jeg vet også at det er vanskelig for mange å forholde seg til verv i en klubb, men en slik rolle burde kunne være overkommelig.
Så mitt innlegg kan sammenfattes med "manglende oppmerksomhet" nå det gjelder den organiserte delen av filatelien.

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Marius mai 31, 2009 klokka 2:32pm

Det snakkes mye, i frimerkemenigheten, om å verve medlemmer til klubbene. Hvor mye som egentlig gjøres, vil jeg helst ikke komme inn på, men det kan jo være verd å merke seg at da Norsk Filatelistforbund kjørte en svær vervekampanje sist høst, ble resultatet presentert i NFT som en notis, og uten å fortelle hvor mange nye medlemmer som vinnerne skuffet opp. Dere som har sett de nye fjesene i Mandal FK, vet intuitivt svaret på tallgåten.

Foruten videospill brukes sport og særlig fotball som unnskyldninger for at man ikke får unger til å samle frimerker. Jeg har tidligere i livet ofret et halvt år "sammenhengende" til online PC-spill med deltakelse i internasjonale turneringer, så jeg vet at det både fascinerer, er morsomt, og på en rar måte også veldig sosialt. Og tar mye tid; personer som kommer over et visst nivå får du neppe dradd med deg til en frimerkeklubb, for å si det mildt.

Men hva så med sport? Jeg tenkte jeg skulle finne ut hvordan en god fotballklubb rekrutterer, så jeg sendte en av gutta mine på fotballskole og jeg joina snart klubben som fotballtrener. Kommunikasjonen innad i klubben går som et olja lyn med "always access" dokumenter online for at alle skal kunne holde seg oppdatert. Eposter suser veggimellom; minst 3-4 i uka. Her følges det opp. Etter at unga kommer opp på et visst nivå (temmelig tidlig, faktisk) legger man til frivillig spesialtrening (først tempotrening, deretter triksetrening) i tillegg til basis-sesjonene. Trenerne, vi får forslag til opplegg utdelt, men har også mulighet til å se på DVDer fra fotballtrening fra hele verden og alle slags nivåer; jeg er rent sagt imponert. Og til slutt: for å rekruttere, reiser noen av klubbens trenere rundt til barnehager i området og tilbyr gratis fotballtrening-sesjoner i barnehagen, to ganger i uka, i opptil 6 uker. Wow! Her får de som har lyst på å spille fotball kontakt med klubben uten å gjøre noe, og klubben får anledning til å speide etter talenter — talenter i en alder av 4 år!!!

Moralen: Hvis frimerkeklubber skal ha noen som helst sjanse til å nå fram til unga før videogames eller fotballen tar dem, må man inn på barnehagenivå. Reise rundt til barnehager, ha med frimerker, leke med dem der, sette dem i gang med frimerkeprosjekter (klistre sammen blomster på ark med frimerker; lage verdenskart i gruppe med frimerker fra de forskjellige landene; dekorere papirhatter; lage albumsider -> sistnevnte faller vel da i kategorien spesialisering, nesten).

Få nå høre hva dere tenker etter å ha lest dette!!

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Arne Korshavn mai 31, 2009 klokka 3:45pm

Dette høres fornuftig ut – jo tidligere jo bedre dersom frimerkesamling skal være et alternativ som hobby/aktivitet før «kvoten» allerede er fyllt opp.
Unger i dag vil vel ellers knapt nok se et frimerke og vil snart ikke vite hva et frimerke er.
Det er jo ikke som tidligere at all korrespondanse foregikk pr. brev/kort hvor det som regel var frankert med et spennende frimerke som vi tok vare på.
Idag er det e-mail, chatting og mobil som brukes.
Jeg nevnte i en annen blogg at frimerker må da være et fint hjelpemiddel i skolen??
Jeg husker mye geografi og historie etc., ikke fordi jeg lærte det på skolen, men fordi jeg husker at det ble gitt ut et frimerke i forbindelse med et jubileum eller lignende.
Slik er vel også Norgeskatalogen på en måte en form for lærebok, og ikke bare om frimerker.
På barnehagenivå bør det vel satses på lek og moro som du skriver med diverse oppgaver hvor frimerker kan benyttes. Etterhvert kan de jo tas i bruk i undervisningen også som et supplement til en kanskje ellers tørr og kjedelig teoritime??
Det finnes kanskje noen medlemmer her eller noen som surfer innom denne siden som er ansatt i barnehage/førskole etc. som har noen synspunkter på dette??
Vi her på FeR har sikkert alle noe liggende som vi kan avse og som kan brukes til dette formålet dersom det skulle være ønskelig.

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Arne Korshavn mai 30, 2009 klokka 11:53am

Jeg svarte på det spørsmålet Marius stillte og oppfattet spørsmålet slik: Hvorfor slutter samlere å samle frimerker. For å slutte må du jo også ha begynt??
En annen sak er å få nye folk til å begynne å samle.
Vi har også tidligere tatt opp dette i denne bloggen
hvor det er kommet mange gode argumenter.

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Erling Andresen mai 30, 2009 klokka 1:59pm

- Tid, i konkurranse med alt det andre...
- Har du holdt på en stund, dyrt etterhvert å fylle hullene i albumet
- Har blitt lurt av foretaksomme " kremmere ", luringer som finnes i et hvert samlermiljø
- Traurige foreninger, ha vært medlem av en par - tre stykker. HVOR er frimerkene ??? En kan gjerne bruke kvelden til å diskutere lover rog paragrafer !,
- For stort fokus i miljøet på utstilligssamlinger, sjeldenhter osv. Det må være lov å samle Færøyene postfrisk i et fortrykksalbum uten å bli uglesett !. Husker et medlem i en ikke navngitt forening som hadde en fantasisk samling frimerkehefter Norge, ingen gadd å ense ham...
- For mange utgivelser, gjelder de fleste land
- For mye negativ prat i samlermiljøet om at " enden " på frmerkesamleriet er nær ( avgår ved døden
med denne siste samlergeneasjonen)

Enige med flere, fokus på HVORFOR vi fortsatt samler.

Her i Lofoten er været så dårlig at jeg tar et dypdykk i samligen i Pinsa.

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Marius mai 31, 2009 klokka 2:16pm

Gode poenger, Erling, og jeg føler du har rett i at jo mer man prater om at enden er nær, desto fortere kommer man. Utfordringen blir heller hvor mye man må forandre frimerkesamlingen som hobby for at nye generasjoner skal la seg fange!

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Marius mai 30, 2009 klokka 10:25pm

Takker på nytt for innspill. Henning trekker som første inn passivitet fra andre eksisterende samlere. Den var ny, men jeg tror den kan ha mye for seg. Erling trekker inn det at man har blitt lurt... Hvordan reagerer folk når de blir lurt? Vi har jo de siste månedene sett mange avsløringer av falskstemplinger i 100 og 1000-kronersklassen. Hvordan får det de som er lurt til å se på frimerkesamlingen sin?

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Nils Yngve Nilsen mai 31, 2009 klokka 3:04am

Klubben jeg representerer er vel et godt eksempel på en klubb for menigmann. De siste 10 årene har vel 3 medlemmer deltatt på utstillinger, 40 kun på møter i klubben og 30 har vel vært andre steder også, løst gjettet. Noe av det vi vektlegger er at nye i klubben blir tatt vare på, og at de føler seg velkomne! Det er jo det viktigste av alt!!!! Ingen skal sitte alene og sture på våre møter. Vi har ikke laget en stragiplan på dette, men det fungerer med et oppegående styre og positive medlemmer. Er vel derfor det møter mellom 20 og 30 på møtene også. Stod et innlegg i NFT for et par år tilbake der en ny i klubben beskrev at dette var en topp mottagelse. Vi er vel en gubbeklubb i den forstand at det er få damer hos oss, men de finnes, og yngre samlere er ikke lette å nå. Det siste tror jeg i stor grad skyldes familie, koner, barn kombinert med for få dager i uken. De kommer etterhvert... Ingen grunn til å slutte å samle i den internettiden vi nå er inne i. Lett å kjøpe og selge og holde på, aktiviteten på qxl og andre auksjoner forteller meg at det finnes veldig mange samlere der ute, vi kjenner dem bare ikke enda. Vi må få dem ut av skapet, og det må vi organiserte filatelister bli mye flinkere til. Det kan ta tid, flere år...

Ja, jeg har blitt lurt, har et par Engesland stempler kjøpt på qxl, men har gjort mange gode kjøp også som f.eks. hullstempelet Egersund for 15 kroner...
Ja, jeg har postfrisk Færøyene samling i fortrykksalbum, Grønland også... Kjenner fler som har det, er da ingen hindring i vår klubb, har sågar kjøpt både Færøyprovisorier, Amerikautgaven og pakkepostmerker på småauksjoner i klubben til en billig penge....

Fikk et spørsmål en gang, hva er egentig forskjellen på en filatelist og en frimerksamler? Vedkommende som spurte var av den oppfatning av at han var frimerkesamler, ikke filatelist...

▶ Svar til dette

Permalink Svar fra Arne Korshavn mai 31, 2009 klokka 10:28am

Ut fra Wikipedias definisjon av filateli/filatelist og frimerkesamler hadde han kanskje rett??

Filateli er studiet av og fritidsinteressen som går ut på å samle på frimerker og andre postrelaterte objekter som konvolutter, frankeringsmerker, førstedagsbrev og poststempler. En filatelist er en som samler både filatelistiske objekter og kunnskapen om dem. Følgelig kan ikke alle frimerkesamlere kalles filatelister.

▶ Svar til dette

• ‹ Forrige
• 1
• 2
• 3
• 4
• Neste ›
• Side