frimerker og postkort som kultur og hobby

nk 4 og 35

hei jeg er nytt medlem her :)

I første omgang blir mitt bidrag noen spørsmål. Har tatt opp samlingen etter mange år, og funnet interesse i varianter.

Her er nk4 med apostrof. Forekommer den kun på nk4a, eller kan den også være på b/c? Syns merket ser litt melkeblått ut, men det er kanskje bare avfarging?

Neste er nk35, dvs jeg antar det er det... virker ikke som lille 5 har noen kule?

Litt slitent merke, med misfarging og mange stempel (et blått). Men ser ut som en hvit kule på R i ØRE. Er dette en variant eller trykkfeil?

på forhånd takk :)

JAn

Visninger: 1396

Vedlegg:

nk4v1.jpg, 166 KB
nk35.jpg, 135 KB

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Carl Gøran Furst Scheve den 19 februar 2013 kl. 11.13

Det har stått en del om varianter i NFT på 60 tallet og opp på 70 tallet hvis jeg ikke husker helt feil

Ellers så har det vært en del spesialartikler i NFT og NK de siste årene

Det finnes også to hefter utgitt av Oddvar Edvardsen på 80-90 tallet som omhandler 1945-1955 og Håkon øremerker

Ellers er det jo håndbøkene

Permalink Svar innen Jan Benestad den 19 februar 2013 kl. 11.19

er dette en rett forståelse (er nybegynner på temaet):

-produksjonsfeil - tilfeldige avvik og flekker. Kan i noen tilfeller være interessant/kostbart

-klisjekjennetegn - avvik som har vært tilstede gjennom hele trykkingen, og som ikke gir noen merverdi

-variant - avvik/feil som har oppstått en gang i trykkingen, og blitt et fast avvik...

---------------

og blir dette rett for nk4:

Ut fra Norgeskatalogen ser det ut som det har vært to produksjoner, der 4a ble produsert fra 1856, og b/c fra 1860. Variant v1 Apostrof oppstod en gang i første produksjonsrunde, og siden samme plater ble benyttet ved neste produksjon... så må variant v1 regnes som klisjekjennetegn i b/c (dvs var tilstede under hele produksjonen) ?

Permalink Svar innen torgeirmoseid den 19 februar 2013 kl. 12.34

Du har sortert det greitt der - litt kategorisk kanskje. Rene produksjonsfeil kan være så mangt og er vel mer interessante enn de er prisdrivende - f.eks. flistagging eller limflekker fra naboarket på billedsiden som kan gi store hvite felt/flekker.

Ellers er vi i bunn og grunn prisgitt hva som fremkommer i Norgeskatalogen av godkjente varianter og det er her vi ser de aller største prisforskjellene, f.eks. grovtaggede merker som skulle vært fintagget o.l.

I noen tilfeller skriver auksjonshandlere o.a. at et merke kan være "vanskelig" eller sjeldent og forlanger høyere pris selv om det ikke har variant. Da kan det dreie seg om f.eks. fargenyanser, sjeldne eller vakre stempler - eller rett og slett en klisjeposisjon som er sjeldnere og oppdrive i markedet kanskje p.g.a. en klisjefeil som er mer spektakulær enn andre og at samlere dermed har stukket unna merket uten og vite hva det egentlig er. Her er mulighetene nær sagt uendelige og det med prissetting er et vanskelig område. Man vet egentlig ikke verdien av et merke før det har blitt solgt på det åpne markedet. Et merke som kan synes ganske alminnelig - kan godt treffe en sjel uti der et sted som er villig til å gi skjorta for nettopp det eksemplaret - kanskje av grunner som ikke alltid er åpenbare...

Bare for ordens skyld til slutt - så behøver ikke et klisjekjennetegn alltid ha vært med under hele trykningen og det står som regel angitt i håndboken. Det er mange eksempler på kjennetegn som ikke har kvalifisert til "statusen" variant, selv om de kanskje burde være sjeldne nok til det, men dette er det bedre at de som styrer med det gjør rede for, så kan jo vi andre ha meninger om det.

Permalink Svar innen Marius den 20 februar 2013 kl. 13.31

Hei Jan, det blir nok vanskelig å lage en enkel innføring i temaet. Som forumtråden viser, er det mye som skal hensyntas.
I Norge er flertallet frimerkesamlere ikke lenger spesielt opptatt av varianter. Da jeg var liten, derimot, var det gull og grønne skoger hvis man fant en variant. "Gamlegutta" hadde støvsugd enhver pose med frimerker etter varianter siden barnsben, så det var nærmest fritt for tilfeldige klassiske funn. Etter som disse samlerne har funnet nye jaktmarker, dukker deres samlinger og variantposer opp igjen. Til glede for nye samlere.

Men vi skal ikke lenger avgårde enn til Storbritannia før samling av varianter antar tilstander over randen av madness. Søk opp boka "The Error World" hos en nettbokhandel hvis du ønsker noe å korte en flytur med. Istedenfor å kategorisere varianter og trykkfeil for seg, slik NK har snevret inn samlermoroa de siste tiåra, blomstrer interessen for alskens produksjonsfeil i UK, med "errors" som sekkebegrep. Og mens en skikkelig moderne sjeldenhet i Norge kanskje klarer å komme opp i 5.000 kr på auksjon, er tilsvarende nivå i UK mer som £10.000 -- og det kan da ganske enkelt dreie seg om en tilfeldig produksjonsfeil!!!