Frank E Ring

frimerker og postkort som kultur og hobby

Trenger vi egentlig frimerker med tagger?

Jeg kan forstå at bruken av tagger så å si er selve symbolet på frimerker, og at man således også har tagger på selvklebende merker, men hvilken praktisk hensikt har i grunnen taggene - bortsett fra å skade merkene når merkene løsner fra konvolutten, noe som forresten forekommer svært ofte på forsendelser der limtuben har vært i bruk.

Før de selvklebende frimerkene gjorde sitt inntog i Norge i 1997, hadde jo taggene en praktisk hensikt - nemlig å løsrive merkene fra arket, noe som også har gjort frimerkesamling mer interessant og opphøyet relativt vanlige posthornmerker til grovtaggede rariteter. Ulempen er at en god del merker i årenes løp har blitt kastet og gått tapt som følge av brettede eller til dels manglende tagger.

Men den tiden er som kjent forbi, og med dagens såkalte "heftemerker" eller selvklebende merker på rull, har taggene ingen annen reell funksjon enn muligens den estetiske, skjønt også dette kan diskuteres - for min del synes jeg at taggene på selvklebende merker har mye til felles med "frimerkene" som før i tiden fulgte med i Donald Duck&co, og bare var der for å symbolisere at "dette skal forestille frimerker", i motsetning til klistermerker av det alminnelige slaget.

På den annen side har man også de norske automatmerkene som aldri har hatt tagger, og like fullt er frimerker. Selv i vår limløse tidsalder blir langt færre automatmerker skadet, simpelthen fordi det må mer til for å skade et utagget frimerke.

Spørsmålet er derfor om man kanskje ikke bør gjøre som i enkelte andre land, og la de selvklebende merkene være utagget. Dagens utgivelser minner likevel så mye om fargerike glansbilder at jeg tviler sterkt på om det filatelistiske aspektet ville gått nevnverdig tapt, og fordelen med utaggede selvklebende merker ville ha vært færre skader, og flere merker som kan bevares for ettertiden.

Visninger: 1318

Kommenter

Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!

Bli med Frank E Ring

Kommentert av Marius den 21 desember 2009 kl. 10.47
Yepp. Lisensmarkedet alene vil være på mange milliarder dollar i året. Sport, biler, manga/seriefigurer, idol og idoler, Hollywood, Bollywood, dataspill... ALT MULIG lar seg samle på samlekort som man ikke MÅ betale for å få i brukt stand, fordi noen putter dem på konvolutter og kort når de sender brev. Da spiller det heller ingen rolle at det koster 240 kroner å sende et rek-brev, for du sitter igjen med gateverdi 200 i frimerker som mange vil ha! (Et poeng i seg selv, det der: søstra mi ble litt forferdet over hvor dyr forsendelse hun måtte hente på postkontoret nå før Jul, men jeg sa at bare jeg fikk tilbake merkene var det praktisk talt gratis — så bra var de stempla og limt bakpå i folie). La oss fable videre: mote, jetfly, seilbåter, øl, sardiner... selv norske bygninger og fjordtarmer kunne fått et visst oppsving i dette formatet.

Men hva med samlermarkedet? La oss se på mulige tall for Norge:
Store norske leksikon anslår antallet som samler frimerker i Norge til 100.000 — det kan nok stemme hvis vi tar med de som river av konvolutter og postkort og samler i en iskremboks. Av disse 100.000 vil nok 80.000 hive seg på det nye merkeformatet. De vil kunne få følge av 500.000 andre, slik at vi blir 600.000 som samler frimerker i Norge. Ytterligere noen tusentall vil bli engasjert i hobbyen på annet vis, f eks i jobb eller musikkorps eller idrettslag, slik at vi kommer opp på 12-14% av befolkningen. Tall fra USA listet 14% involvert i frimerkesamling på sett eller vis i 1937, så et foreløpig max-tall er nok der.

Og samlealbum? Ja, mange, ordentlig mange. De kan selges for en femtilapp og ha fancy farger og bilder på omslaget. Limstift-produsenter som 3M går en god framtid i møte.

Tenk deg ManU-frimerkert fra Norge, med gullkant og hologram og Ole-Gunnar Solskjær ;-) Opplag 30.000.000 og fortsatt ettertraktet. Tenk deg det frimerket med autograf 'a!!

Vi 20.000 andre kunne fråtse i spennende posthornutgivelser med standardmerker i 14 forskjellige formater (ark, miniark, hefte, automathefte, automatmerke — vertikalt eller horisontalt — minihefte, minnehefte, maxihefte, z-hefte, Z-hefte, 4-lags Z-brett, 11 forskjellige sikkerhetstrykk for høyverdier, rull, minirull, 1000-rull, 10.000-rull, uperforert rull, synkopert-perf-rull, og 98 ulike papirtyper, 265 håndgraverte valørtall eller -bokster, hvorav 19 er brukt sparsomt, og 1 egentlig ikke finnes...

Jeg sier som Marie-Antoinette: La dem spise kake, Frimerketjenestens folk, hver eneste dag om de ønsker.
Kommentert av mpi den 21 desember 2009 kl. 0.14
Glimrende idé, Marius, men hvorfor begrense seg til Pokémon-kort? Pokémon er likevel bare en døgnflue i samlersammengeng - det som derimot selger år etter år, er kort med bilder av idrettshelter, særlig fotballkort.

Hvis Posten er ute etter en solid inntektskilde, er det bare å tenke etter hvor mange som holder med Manchester United, Liverpool, Chelsea, Arsenal, Vålerenga, Rosenborg etc. etc. etc...
...og hvor mange av disse som ville ha vært villige til å punge ut for et komplett frimerkesett i full samlerkortstørrelse med bilder av hver eneste spiller i årets nye hjemmedrakter, bortedrakter og tredjedrakter (sistnevnte er dog ikke så utbredt her i Norge). Riktignok har man fra Postens side gjort spede forsøk med klubblogoer på Personlige Frimerker, men alle som fremdeles ikke har fylt 15, vil forstå at prosjektet er mislykket så lenge man ikke samtidig lager et samleralbum til å lime dette i, som gjerne deles ut gratis til de håpefulle.

Altså et samleralbum med plass til - la oss si - 400 spesialdesignede, selvklebende etiketter/frimerker som tar for seg Premier League, med årets terminliste, fakta om laget og så videre - lisensert fra England, men med norsk tekst og frankeringsgyldighet kun i Norge. Med andre ord et samlerprodukt for alle verdens fotballfans, slik sjeldne, lokale Beatles-utgivelser samles av folk på den andre siden av jordkloden. Og naturligvis tar man med hyperrariteter i form av sjeldne gull- og platinakort, kanskje til og med noen få kort som bare er produsert i et eneste eksemplar. Oj, oj, oj. Her har man virkelig et produkt for ekte fotballfans som må ha alt fra favorittlaget sitt.

Norske frimerker...? Kjedelig og begrenset - mon tro hvor mange i Hong Kong som samler Norge uansett hvor mye Posten anstrenger seg? Men hvor mange fans har Manchester United i Asia? Mange nok til at Posten burde vende blikket mot nåtiden, og innse at produksjon av gammeldagse frimerker med tagger er like moderne som laserdisken. Også den har fortsatt sine fans.

Så her er du definitivt inne på noe, Marius, tenk hva Posten kunne ha utrettet ved å rette seg etter den mest kommersielle målgruppen. Og denne målgruppen er ikke filatelister som kverulerer om posthornmerker fra 1890-årene da dette gir ikke penger i kassen idag; den mest kommersielle målgruppen er alle som må ha siste nytt og som er villige til å betale tusenvis av kroner for etiketter som ikke engang har frankeringsverdi...
Kommentert av Marius den 20 desember 2009 kl. 19.32
Jeg tror årsaken til at frimerker, selvklebende og utstanset uten huller mellom (med unntak av et nytt påfunn i Liechtenstein), fortsatt primært formgis med tagger, ligger i den kjensgjerning at de ellers vil forveksles med de mange etiketter som postverkene rundt i verden benytter.

Og er det noe postverkenes frimerkesalgskontorer har skjønt, må det være at etiketter selger bare en brøkdel av hva frimerker gjør til samlere. Så lenge det finnes frimerkesamlere, vil vi bestandig ha frimerker med tagger.

Hvis jeg forsto en infosnutt fra Danmark riktig, skal samtlige merker i Danmark år 2010 bli selvklebende. Trykkmaskinen til utgiverne kan til og med trykke ståltrykk på klebeetiketter — etiketter med "tagger".

Men her kommer det som sikkert vil være overraskende for noen: Hvis jeg var Posten Danmark eller Posten Norge Frimerketjenesten, ville jeg gått over til etiketter uten tagger så fort som mulig. Og rendyrket etikettformatet.

Årsakene kunne grovt formuleres slik:
a) Vær ærlig med det du driver med. Ingen i Postens tekniske ledelse ønsker frimerker. Alle der vil ha etiketter, eller aller helst smartPOST og forhåndsfrankerte konvolutter. Og, som formatet tilsier: er selvklebende frimerker eller etiketter?

b) Rendyrk det du driver med. Gjør etiketter til det nye, store samlefenomenet for alle mellom 5 og 15 år. Om 30 år blir de kanskje frimerkesamlere.

c) Det finnes allerede nok av frimerker å samle på her i verden. 99,9% av verdens frimerker gir den jevne frimerkesamler fullstendig beng i. Vil ikke ha dem for en krone engang, selv om det er både 10 og 20 og 50 stk i posen.

d) Ta etikettformatet til nye høyder; bli en markedsleder. Har du noensinne lurt på hva som egentlig vises på den knøttlille etiketten med tagger som kommer i et Z-brett ark? Hva om bildet hadde vært på størrelse med et Pokémon-kort? Unger og foreldrene deres betaler gladelig 50-60-70 kr for pakker med 10 kort i. Hvis de i tillegg fikk porto for penga, ville de nok blitt strålende fornøyd. Tenk, det ville kunne bli kamp om å få tak i brukte frimerker igjen. Tenk hvordan postavdelingen på Likningskontoret ville bli rent ned av ansatte som truer med innberetning av ekstrainntekt fra engrossalg av frimerkeklipp fra offentlig post for de på postmottaket hvis de ikke deler med de andre... Åh, det hadde vært en frydefull tid; som å ha Julaften hver dag. Svære bilder, formet og formgitt som samlerkort, som du ikke behøver å vaske av (for da er de så stive at de ikke går istykker når du bytter dem og spiller med dem og limer dem med limstift inn i album) — som unga kan børse på QXL istedenfor julepresangene sine. Mange serier i året; 10 motiver på rull, ingen flere frimerkehefter: heretter i lukkede pakker, der det innimellom finnes gull- og platinakort! Samling ville blitt så svært at ingen som hadde samlet frimerker som små ville unngå å ta det opp igjen som 50-åringer.

e) Hvor var vi? Å jo, oss frimerkesamlere ja, satte typer med nesa vekselvis ned i album og mysende mot kraftige lyskilder, innimellom sniffende løsemidler for å finne vannmerker. Hva så med oss og våre 160 millioner forskjellige frimerker som allerede er utgitt? Vi, som kundegruppe, er for god til å gi slipp på. Mange av oss ville aldri konvertere til det nye label-formatet med samlerkort (som det forresten finnes masse samlerutstyr i handelen for allerede). Da er det godt at Posten Norge Frimerketjenesten aldri har tatt i bruk internettdomenet www.posthorn.no — og aldri helt har fått ut fingern eller gjort særlig gode framstøt for å tale posthornets sak som samleområde nummer 1 i Nord-Europa; i framtiden på verdensbasis. Frimerkesamling handler nemlig mye mer om merkevarebygging enn den jevne frimerkesamler later til å forstå. Fra toppen med tung lobbyvirksomhet på verdensutstillinger i F.I.P.-regi, til innsamlings-operasjoner som engelske Blue Peter — en kilovare mange vil kjenne igjen. En gang i tiden hadde Blue Peter eget tv-program på BBC med frimerker for barn. På 1960-tallet. Og frimerkesamling ble undervist i skoleverket. Rart å tenke på i dag, men ikke mindre et faktum. Men spør deg så: hva er det du best forbinder med Blue Peter kilovare? Jo, jeg skal hjelpe deg: engelske dronninghoder. I bøtter og spann. Machins kalles de av kjennerne. Og de er et av de mest oppegående moderne samleområder som finnes. Det britiske postverket er ikke blinde for dette, og dyrker merkevaren sin som rovdyr for å få mest ut av momentet — et moment som har vart siden jeg var ung samler og lette etter manglende fosforstripe på ½p turkis i 1979 eller deromkring. En annen grunn til at de pusher ut så mye Machins som mulig, er såklart også at de har en kalender på veggen, og vet at Dronning Elizabeth II, som designet portretterer, ikke kan leve evig. Å skape noe tilsvarende med Prins Charles ser de garantert som en umulig oppgave. Den dagen da man utenfor Buckinham Palace roper "Long live the King!", bør Posten Norge Frimerketjenesten i mange år allerede ha planlagt og forberedt inntoget av de norske posthornmerkene for å fylle tomrommet etter Machins. Norge, med våre posthorn, har den fordel at serien kan strekkes i det uendelige. Og så lenge den vedlikeholdes vil den kunne beholde forcen i å være verdens eldste kontinuerlig utgitt/vedlikeholdte frimerkemotiv — postens og norske frimerkeklubbers motarbeiding til tross. Danskene har visstnok verdens nest eldste frimerkeserie, bøgelinjene, og har allerede forberedt seg på å steppe inn i Machin-vakumet, blant annet ved å tilrettelegge de nye trykkmaskinene for klassiske trykkmetoder. Vær du sikker, for der du har verdens mest populære fremdeles-i-bruk-frimerkeserie, der lukter det godt med penger i fremtiden. Med alle særmerker som samlerkort, og samtlige bruksfrimerker som posthornfrimerker, kan du trygt begynne å hamstre Norge for å selge ut når du blir pensjonist.

f) Men disse utfordringene får vi vel la ligge til neste år? ;-)
Kommentert av mpi den 26 november 2009 kl. 20.26
Takk for alle svar, og spesielt takk til Arvid Løhre, som gjorde oss oppmerksom på at tagging også kan ha en praktisk funksjon for Posten.

Men samtidig virker det som om det er litt begrepsforvirring når man begynner å drøfte hva som kan defineres som frimerker - det er nemlig blitt utgitt mange norske frimerker uten tagger i løpet av de siste 30 årene.


Og her tenker jeg naturligvis på automatfrimerkene som har vært å få kjøpt i frimerkeautomater siden 2. desember 1978. Dette er ikke frankeringsavtrykk, som brukes av firmaer etc. og faller utenfor definisjonen av frimerker - ettersom de viser dato og således har begrenset brukstid. Dette er heller ikke frankeringsetiketter, som både lages og selges av Frimerketjenesten, og som til tross for den umiskjennelige designlikheten ikke kan defineres som frimerker, da de aldri har vært til salgs ved postkontorene.

Men automatfrimerkene man får kjøpt i automatene landet rundt er unektelig frimerker, og oppfyller alle krav i forbindelse med definisjonen; den store forskjellen på automatfrimerkene og "vanlige" frimerker er at automatfrimerkene kun kan kjøpes i en automat, akkurat som man i sin tid kunne få kjøpt automathefter i automater. Automatfrimerkene er en videreføring av dette. I tillegg kan man selv velge valør på automatmerkene.

I perioden 1978-97 var det FRAMA-automatene som trykket disse frimerkene, i årene 1999-2001 ble det utplassert i alt fire forsøksautomater av Genimate-typen, og siden 2002 har man fått om lag femti Newvision-automater som er å finne på postkontorene, og som først laget frimerker med uglemotiv, deretter med isbjørnen i to ulike utgaver. I tillegg har man siden 2007 også fått automatfrimerker med sommerfuglmotiv som kan kjøpes i automater som utelukkende godtar bankkort som betalingsmiddel.

Av disse er det bare sommerfuglmerkene som har tosidig, vertikal tagging, men det er uvisst om dette skyldes at automattypen er den samme som man eksempelvis bruker i Danmark, der man først brukte tosidig tagging, for å så gå over til andre taggevarianter.

(Kilde: home.scarlet.be/dannyeddy)

Merkene fra FRAMA-automatene var helt uten tagger, men med unntak av papirrullene man brukte høsten 1980 (svak luminescens), brukte man papir med kraftig blåhvit luminescens - og senere - gul luminescens med undertrykk som det daværende Postverkets sorteringsautomater sikkert ikke hadde vanskeligheter med å kjenne igjen.

1999-utgaven hadde enkelt motiv, ikke tagger av noe slag, og var i tillegg trykt på vanlig papir. Ugle- og isbjørnmotivene har åtte halvrundinger på venstre og høyre side som med litt fantasi kan minne om tagger, men som er en integrert del av merkemotivet, og derfor er det lite trolig at dette kan sammenlignes med vanlig tagging. På den annen side er motivene på disse merkene mer komplekse enn på enkelte frimerker, så sorteringsautomatene har neppe vanskeligheter med disse, skjønt jeg er langt mer usikker på om man også kan lese av valøren, særlig når den er trykt med svak farge.

Så ja, frimerker kan også være frimerker uten tagger, og det gjelder flere merker enn bare NK1. For øvrig anbefaler jeg oversikten over alle verdens automatfrimerker, der de aller, aller fleste av disse er uten tagger.
Kommentert av Bjørn Tønseth den 26 november 2009 kl. 14.16
Godt spørsmål av Rune her nede.....

er det et frimerke dersom det ikke har tagger...
ja det er på NK1....men ellers er det vel prøvetrykk ?
Kommentert av Arvid Løhre den 24 november 2009 kl. 21.28
Rune lurer på hva som er definisjon på et frimerke. Vel, i "Postloven" - lov om landsdekkende posttjenester, er det kanskje en slags avgrensning:
" § 7. Frimerker og andre frankeringsmidler.
Ingen kan uten Kongens tillatelse utgi eller godta bruk av frimerker eller andre frankeringsmidler der Norge eller Noreg forekommer."
Posten Norge AS har konsesjon til å drive landsdekkende posttjenester etter denne loven, og har dermed enerett til å utgi "frimerker eller andre frankeringsmidler" der landets navn forekommer. Hvordan disse ser ut, er dermed opp til Posten Norge. Om noen skulle bli noe klokere av dette...
Kommentert av Arne Korshavn den 24 november 2009 kl. 20.58
Det tyder vel kanskje på at taggingen har en betydning også i dag selv på selvklebende merker i hefter eller på rull selv om de ikke har noen praktisk funksjon for brukeren, men av sikkerhetsmessige hensyn.
Merker i ark og med lim har jo taggingen også fremdeles en praktisk funksjon når du skal dele opp arket.
Dette var interessant og nytt for meg. Det var som jeg har nevnt tidligere taggingen på personlige merker som fikk meg til å lure litt på dette.
Uansett så synes jeg nok også at frimerker og tagger hører sammen.
Det blir liksom ikke et frimerke dersom det ikke har tagger ( bortsett fra NK1)
Kommentert av Rune Kristiansen den 24 november 2009 kl. 18.14
................bra. Jeg lurer nå på om et frimerke er et frimerke uten tagger, eller er det et tøyelig begrep på hva som er et frimerke, det skulle jo bare være bevis på at portoen er betalt. Trenger vel egentlg ikke det heller, så mange fine frankeringsmaskiner som finnes, men der er det jo også "tagger". De første frimerkene var jo som oftest uten tagger, og taggene kom vel for at det skulle bli lettere å skille frimerkene fra hverandre. Nå til dags trenger vi vel ikke taggene, med mindre de har en annen hensikt............for å si det enkelt............. men det vet dere jo.........

Vel, om femti år er det vel ingen igjen som samler frimerer, så ...........
Kommentert av Arvid Løhre den 24 november 2009 kl. 17.47
Ja, du er nok inne på noe der. Etter at jeg postet innlegget, har jeg tenkt litt mer på sikkerhetsaspektet. Forfalskning av frimerker til skade for Posten har ikke vært noe stort problem i Norge foreløpig, men Sverige har vært rammet. I en del land bruker de nå avansert tagging på noen av frimerkene - sikkerhetstagging (blant annet GB). Dette krever tross alt en del teknologi og maskineri for å ettergjøre, og det er vanskeligere å forfalske enn rettskårne merker uten tagger.
Jeg vil nå derfor tro at noen av de punktene som brukes til gjenkjenning kan være taggingen.
Hva så med automatmerkene? Her var vel FRAMA-merkene utstyrt med fosforescens, mens de nye Newvision har en slags punkter - "tagger"? - på to sider.
Kommentert av Arne Korshavn den 24 november 2009 kl. 17.30
Interessant det du skriver om gjenkjenning av "norsk" tagging.
Dette er kanskje svaret på noe jeg har lurt litt på - nemlig taggingen på personlige frimerker.
Her kan vel ikke maskinene kjenne igjen merket, men som det fremgår av bildet har jo disse merkene en litt spesiell tagging. Kan dette være "kjennetegnet" som gjør at maskinene kjenner igjen disse???

Siste aktivitet

Tom Herzeth svarteTom Herzeths diskusjon Bilde av variant kronprinsesse Martha.
"Tusen takk!"
15 sep
Gisle Martin svarteTom Herzeths diskusjon Bilde av variant kronprinsesse Martha.
"Fant dette bilde på GiBud. Håper det hjelper.…"
14 sep
Tom Herzeth la inn en diskusjon

Bilde av variant kronprinsesse Martha.

Er det noen som kan hjelpe  med bilde av NK 442 v1 ? Kronprinsesse Martha .   Se mer
7 sep
Rolf Erik Sjøstrand svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Tusen takk for hjelpen. Da kan albumsidene sluttføres!! Rolf Erik"
26 jun
Rolf Scharning svarteRolf Erik Sjøstrands diskusjon Hjelp til portosatser.
"Hei, Til Tyskland 1914: Brevporto 30 øre, rek. gebyr 20 øre, assuranse 16 øre.…"
25 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn en diskusjon

Hjelp til portosatser.

Hei,Noen som kan hjelpe med hvordan portosatene på disse to verdibrevene er satt sammen.Brev 1: Til…Se mer
7 jun
Rolf Erik Sjøstrand la inn et bilde

KRA. STEMPEL

Kort til Paris i 1907 frankert med NK 73, 74 og 75 på forsiden. Uvanlig stempel?
28 mai
Ole Brænne svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"De nye nettsidene er betraktelig tregere enn før.For meg så virker den nye layouten…"
23 mai
Carl Gøran Furst Scheve svarteCarl Gøran Furst Scheves diskusjon Avvikende vannmerker og ikke registrerte vm stillinger
"Er du int. i å bytte bort det merket med rundstempel i stilling 8 og et tilsvarende i…"
15 mai
Johnny Thørnquist svarteRobert Nilsskogs diskusjon Ny nettside hos SKANFIL
"Også jeg mener å merke at de nye nettsidene er tregere med å oppdatere seg etter…"
13 mai
Robert Nilsskog la inn en diskusjon

Ny nettside hos SKANFIL

Hei alle sammen.Skanfil har fått ny nettside, hva synes dere om den folkens?Har fått noen inntrykk…Se mer
13 mai
Svend Wæver la inn en diskusjon
8 mai
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Takk for tilbakemelding (RES) Regner med at fordamping likevel skjer raskere en ved vann (som…"
16 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Jeg er nok mer Signoskop-fan enn fan av disse kjemiske preparatene. Men skal prøve å…"
16 mar
Gisle Martin svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Meld tilbake etterhvert som du får gjort deg noen erfaringer. Hvordan gikk det med toll og…"
14 mar
Rolf Erik Sjøstrand svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Benyttet linken over for å bestille. Etter noen uker dukket det opp en pakke fra…"
14 mar
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Bruk av transparenter for typing av posthorn
"Hei Arild.Jeg så på Facebook at du bruker sjablonger som dekker hele/en stor del av…"
24 feb
Gisle Martin svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Tusen takk. Verdt å se nærmere på. Spesielt det med stemplene. Nå skanner…"
22 feb
Carl Gøran Furst Scheve svarteArild Hålands diskusjon Vannmerker 1882-1885 i gruppen Klassisk Norge
"Fargene jeg ble oppfordret å få tak i er orange blå og div rødfarger…"
20 feb
nrps svarteØyvind Tekshovs diskusjon Petroleumseter
"Må finnes ut av, takk for tipset Gisle Martin!"
2 feb

Grupper

© 2022   Created by Marius.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår