frimerker og postkort som kultur og hobby
Fargenyanser
Har bestemt meg for å virkelig gå inn for å få typebestemt mine merker nå. Tenker da spesielt på skillingsmerker og posthorn. Men så sliter jeg fælt med å bestemme fargenyansene. Feks: melkeblå, mørk blå i nyanser, grønnblå, ultramarin, gråblå. Eller hva med rød, karmin, karminrosa, anilinrød, rød i nyanser. Eller hva med olivengrønn, blågrønn, grønn, grågrønn, lysgrønn osv....
Er det noen som har gode tips for å skille disse fargene? Hva med å fått en oversikt over referansemerker? Hadde noen kunne tatt seg bryderiet med å laste opp bilder som kunne vært brukt som referanse?
Feks for merkene: NK2, NK4, NK8, NK13, NK16, NK17, NK18, NK19, NK24, NK25,......, NK85, NK86, NK 87.
Regner med det er flere der ute som sliter med å skille alle disse fargene.
Takk!
Er det noen som har gode tips for å skille disse fargene? Hva med å fått en oversikt over referansemerker? Hadde noen kunne tatt seg bryderiet med å laste opp bilder som kunne vært brukt som referanse?
Feks for merkene: NK2, NK4, NK8, NK13, NK16, NK17, NK18, NK19, NK24, NK25,......, NK85, NK86, NK 87.
Regner med det er flere der ute som sliter med å skille alle disse fargene.
Takk!
Stikkord: fargenyanser
Svar til denne forumtråden
-
Permalink Svar fra Marius -
85, 86 og 87 er lagt ut her et sted tidligere i våres. (Bruk gjerne mange stikkord til innleggene, så blir det enklere å søke opp senere).
2 er vel egentlig bare én farge? På 1970-tallet var det en lang diskusjon om disse, og konklusjonen var at forskjellige ingredienser i Coca-Cola og andre populære drinker har bidratt til nyanse-mytene, især den sitrongule. Oppføringen NK har om 25-50% pristillegg for mørk oransje, har jeg følelsen av at de like gjerne kunne stryke. Litt freongass i et Norgesglass kan visstnok ha samme virkningen på gule og røde merker -- de blir mørkere i fargen.
-
Permalink Svar fra Arild Håland -
Iflg Skanfil's priskatalog skal det være 2 stk av NK2. Men OK.
Men hva med å lage en egen gruppe kalt referansemerker el?, hvor vi kunne hatt heading: feks NK15, NK29, NK85-87 osv...?
-
Permalink Svar fra Marius
-
Før i tiden pleide frimerkeklubbene å ha referansesamlinger. Det var gjerne ødelagte merker som medlemmene donerte slik at de fortsatt kunne glede samlere. Men jeg er redd for at uansett hvor bra vi scanner eller avfotograferer, vil det være umulig å få noenlunde lik kalibrering av utstyr til at dette er hensiktsmessig online. Men for all del, en gruppe ville vært fint. Kanskje "Klassisk Norge" kunne døpes om? Du kan jo spørre Roald (gruppeleiar) om han synes det vil være en god idé. Enkelte forskjeller er så påtakelige at de kan påpekes også digitalt; samtidig får vi, som du sier, samla alt på et sted.
-
Permalink Svar fra mpi -
Selv har jeg lastet ned flere bilder fra auksjonskataloger og kjente frimerkehandlere av tjenestemerke 6b (også attesterte merker) - der fargenyansene ser temmelig ulike ut; muligens skyldes det billedgjengivelsen, men det virker også som om man ikke helt kan bli enige om fargen.
Er tjeneste 6b - "grønnlig blå" - en mørk eller lys fargenyanse...? Dessuten undres jeg også på om noen kanskje kjenner bakgrunnen for merket - antar at det bare må være snakk om bare én trykning siden merket er så uvanlig?
Ettersom det er mange tolkninger som er ute og går (på QXL har eksempelvis 102b blitt solgt som 102a til en pris av kr.800), hadde det kanskje vært best om man brukte eksakte fargekoder (slike man bruker når man kjøper maling), da det er mange uvitende frimerkesamlere som i årenes løp har betalt solid overpris for rimelige merker som har blitt fremstilt som langt dyrere fargenyanser.
Og dette er ikke alltid selgers feil, for man skal ha god kompetanse innenfor filatelien og andre merker som referanse for å med sikkerhet kunne fastslå enkelte farger; illustrasjoner i kataloger kan hjelpe til en viss grad, men ingen katalog er i stand til å gjengi den originale fargen med 100% nøyaktighet. Derfor tror jeg det kunne ha stor nytteverdi å bruke nøytrale fargekoder i tillegg til de vanlige fargebetegnelsene.
-
Permalink Svar fra Marius
-
Snakker om sola, så skinner'n. Forleden kveld skuffet jeg en tm6 over i en haug med merker som jeg tenkte å donere til en juniorklubb, men tidligere i dag bestemte jeg meg for å ta den ut igjen for en nærmere titt i dagslys. Det var liksom noe som skurret i bakhodet...
Men som en hovedregel når det gjelder sjeldne nyanse, så er de sjeldne av en god grunn: det finnes svært få av dem. At eksperter signerer merker og skriver attester over en lavhælet sko, er ingen nyhet. Når det i Norge bare finnes to for frimerker, skulle man tro at de tilfeldigvis kunne møtes en dag og bli enige om hva som er hva. Hvis de i tillegg fikk med seg noen spesialsamlere av merkene, kunne de også fått høre hva som virkelig er hva. Og deretter skulle vi ikke hatt vissvass lenger. Alt man som attestatør i teorien behøver for å ta en fargenyanse, er et halvt referansemerke og en scanner. Scan så begge merkene ved siden av hverandre, mål fargemetningen i de samme regnionene, og voilá ... å skrive attest eller ikke skrive attest, det er spørsmålet (fritt etter Shakespeare)... og kanskje 400 kr i forskjell i honorar, så klart.
-
Permalink Svar fra Arne Korshavn -
Farger og nyanser har vel alltid vært (og vil vel alltid være) et vanskelig område.
En ting er jo hvordan fargen på merkene var når de kom ut fra trykkeriet og en annen ting er vel hvordan fargen på merket er i dag?? Det er vel mange forhold som kan påvirke fargen etter over 100 år?? En tredje ting er vel øynene som ser.
Jeg husker jeg diskuterte dette med Arne Tørud, og har var jo typograf og hadde god kjennskap til trykking, farger og papir.
Jeg fant et gammelt notat jeg fikk av han fra 1963 der han har notert litt om forskjellige faktorer som kunne påvirke fargene.
Sitat:
«Spesiellt innenfor Centraltrykkeriets 20mm. utgaver kan en ikke bestemt oppgi en farve. Da det er så mange faktorer en må ta hensyn til.
For det første så ble farvene blandet for hånd i trykkeriet, under vekslende lysforhold. (dette har jeg lest ett eller annet sted, men i farten kan jeg ikke finne det igjen).
Tidligere (og senere) ble farvene bestemt allerede ved kontraktens inngåelse, ved at det skulle benyttes den eller den farve fra en bestemt fabrikk etter prøve.
Ved rensing og vasking av trykk-platen vil endel av vaskemidlet ligge igjen på trykkplaten, og derved blande seg med farven på det første trykk etter vaskingen.
Når farven ble for tykk i farvekassen måtte den tilsettes olje for å få den mere smidig til trykkingen.
De forskjellige papirsorters egenskaper vil også innvirke på farvenyansene. Porøst papir vil ofte være mørkere enn godt limt papir. Til ekspl. 53III Lyche og Petersen.
På det faste godt limte papir, vil farven ligge ovenpå, men på løst papir vil endel trekke inn i papiret.
Ved tykkflytende farve vil en få ett stygt og meget urent trykk. Farven er så treg at den legger seg fast i trykkformen, og en vil derfor få en masse tilfeldige feil, typisk Fluelort»
-
Permalink Svar fra mpi
-
Det er naturligvis korrekt at farger forandres over tid, og 20mm-utgaven er et kanskje det feltet innenfor norsk filateli som krever mest kunnskap, men om det hadde vært like mye forvirring angående farger i bilverkstedene og hos malerfirmaene som det er i filatelien, kan man undres på hvordan hus og biler hadde sett ut...
Så en viss oversikt over fargenyansene tror jeg ville ha vært av interesse - slik at man unngår omsetning av overprisede merker med gale fargenyanser, særlig når det er snakk om merker der prisforskjellen er betydelig, som eksempelvis NK 17 (fargen "prøyssisk blå" er ikke så enkel å forestille seg uten nærmere forklaring; for så vidt heller ikke "grønnblå"), NK 29, NK 102, samt TM 6. Det er trolig mange samlere som i årenes løp har tatt feil angående farger, og betalt overpris for feil merker; på QXL har jeg flere ganger sett NK 102b blir forvekslet med (og solgt som) NK 102a.
For øvrig ble det for mange år siden laget fargeplansjer (muligens som et supplement til NK?), men fargene på disse plansjene er mildt sagt unøyaktige. Og i den digitale tidsalder der enhver farge har sin egen kode (#ffffff er hvit, #ffff00 gul osv.), kunne det kanskje ha vært en idé å bruke disse kodene i tillegg, slik at man unngår at subjektiv vurdering blir utslagsgivende for fargebestemmelsen - og merkeprisen.
-
Permalink Svar fra Rune Schau -
Her er tre plansjer som jeg har fått av mine foreldre en gang for altfor lenge siden. De er merket OFK 1959, OFK 1960 og OFK 1962 på baksiden, så jeg gjetter at de kan ha vært utgitt som bilag til NK i de respektive år, men det er uvisst.
Poenget er at disse plansjene er, som mpi sier: "mildt sagt unøyaktige".
Forslaget om å gi merkene en moderne fargekode er i utgangspunktet ikke så dumt, men siden alle har forskjellige scannere og bruker forskjellige program å scanne med, blir det så mange unøyaktigheter at man ville være like langt - eller kortere.
I stedet måtte det lages en liten miniscanner (noe på størrelse med dagens elektroniske vannmerkesøkere), som var kalibrert fra fabrikken og som selv leste av og viste verdiene på angitte punkter, uten bruk av PC eller tredjeparts software. Men selv dette tror jeg ville blitt litt for unøyaktig...
Til syvende og sist kommer det nok dessverre helt an på øyet som ser - enten øyet er menneskelig, elektronisk eller digitalt.
-
Permalink Svar fra Øyvind Tekshov -
Hei
Lite tips, prøv å legg feks nk4 med forskjellige nyanser ved siden av hverandre. Jo fler du har jo bedre.
Da kan du plukke ut de som evt skiller seg ut. Den lyseste den mørkeste og den med mest grønt i.
Jeg har prøvd dette noen ganger på forskjellige merker med ganske godt resultat.
Når det er sagt, så hadde jeg en lengre prat med Hans Enger ang nk 17, og han fortalte at det etter endel eldre forskning burde vært hele 8 forskjellige nyanser på nk 17.Dette har ikke fått gjennomslag.
Dermed vil det være nyanser her som helt klart er vanskelig å bestemme. Ekspertene "krangler" også på noen av nyansene.
Enger godkjenner feks flere merker til å være 29a en det Moldenhauer gjør.
Så lykke til
Mvh
Øyvind T
Siste bevegelser
2 timer siden
2 timer siden 
2 timer siden
2 timer siden 
3 timer siden 
4 timer siden
4 timer siden 
4 timer siden 
5 timer siden 
5 timer siden
5 timer siden
5 timer siden
6 timer siden
6 timer siden
6 timer siden 
8 timer siden 
8 timer siden 
10 timer siden
11 timer siden
12 timer siden © 2008 Startet av Marius
